Hestene i Arktis
Halvveis mellom Nordkapp og Nordpolen ligger en øygruppe der Norge har suverenitet. Egnetlig ligger Svalbard så langt nord at klimaet skulle være lite forenlig med å bo der, men på grunn av golfstrømmen er det mildere enn tilsvarende steder like langt nord.
Havstrømmene sørger også for et rikt dyreliv, når midnattssolen skinner fra april til august samles store flokker av både fugler og hval som spiser og formerer seg. Blant de firbeinte er det reinsdyrene og isbjørnene som dominerer, men det finnes også hester på Svalbard.
Like ved flyplassen ligger nemlig stallen som ble bygget i 1946, og opprinnelig ble brukt til arbeidshester av gruveselskapet. Nå bor det fire islandshester der, Tengil, Embla, Flinkur og Somi. Det er Jørn Dybdahl som eier og driver stedet, med god hjelp av Hanna Halvarsson som har jobbet der i åtte år.
- I juni, juli og august har arrangerer vi turer for turistene, mens resten av året har vi ridekurs for de lokale her i byen, forteller Hanna.
Startet som stalljente
En av dem som har benyttet seg av det tilbudet, er 17 år gamle Marianne Log Nyheim. Hun har vært stalljente på Svalbard siden 2009.
- Jeg fikk prøve å ri litt da vi var på besøk på fastlandet et par år tidligere, og hadde lyst til å drive mer med hest. Så da gikk jeg først på kurs her, før jeg tok over og begynte å lede kursene, sier Marianne.
I vinter har det vært to grupper med totalt åtte elever som har deltatt på kurs.
- Klart det blir litt væravhengig, vi har jo ikke ridehall. Men det var ei jente i vinter som virkelig ikke lot seg stoppe av været. På det verste har vi effektive 50 minusgrader her på grunn av vinden, sier hun.
Går ute hele året
Hestene ser heller ikke ut til å bry seg stort om kulda. De har en stall med fire bokser, men den brukes lite. Vanligvis går hestene ute, med mulighet til å gå inn i et leskur.
- Når det er skikkelig uvær kommer de kanskje inn et par timer, men så vil de ut igjen. Det er varmt for dem inne når de har så mye pels, sier Marianne.
Været gir også en del utfordringer når det kommer til fôring. Hestene får høy hele året, ettersom det vokser svært lite gress på Svalbard. Høyet blir fraktet i containere med båt fra Tromsø.
- Det er dyrt å få maten deres hit, noe som gjør driften lite lønnsom. I tillegg blåser det mye her, så med mindre vi legger høyet i høynett er det lett at det blåser ut av gjerdet til hestene, forklarer Hanna.
Fraktes med båt
Og det vet reinsdyrene å sette pris på. Dagen da hest.no besøker det lille ridesenteret står en hel flokk med både store og små reinsdyr like på utsiden av gjerdet og plukker opp stråene som har blåst ut. Svalbardreinen skiller seg forøvrig fra annen rein ved at den er kortere i beina og kroppen, for at den lettere skal overleve i det tøffe klimaet.
- Vi møter ofte reinsdyr når vi er ute og rir, men hestene bryr seg lite om dem. Det er nok fordi de er så vant til å se dem ved gjerdet, hestene våre er vant til det meste, sier Hanna.
Ingen av de fire islandshestene er forøvrig født på Svalbard, alle er hentet fra Norge. De har blitt transportert med båt, en reise som tar to-tre døgn.
- De siste to kom i en vanlig hestehenger, som vi nå har stående her ved stallen. Det er ikke så ofte vi transporterer dem her på Svalbard, ettersom det er begrenset hvor mange veier vi har å kjøre på. Men vi prøver å trene dem til å gå inn på hengeren iblant, slik at de kan det, forteller hun.
Får ikke flere hester
Det kan forøvrig se ut til at hestene i Longyearbyen aldri vil få selskap av flere hester.
- Jeg vet Mattilsynet har strammet inn på reglene for å ta inn flere hester på grunn av faren for rabies. Hestene vi har her nå blir nok her til de dør, derfor er jeg litt spent på hva som skjer når det kun er en igjen. Jeg håper det eventuelt kan tilrettelegges for den hesten slik at den ikke må avlives, sier Hanna.
Foreløpig er de tre yngste hestene bare ni og 13 år gamle, så det kan bli en stund til den problemstillingen dukker opp.
- Vanligvis har vi lite sykdom på hestene våre her, og de fleste har blitt over 30 år gamle. Somi er den eldste vi har her nå, hun er 33 år gammel, sier hun.
Eksotiske opplevelser
Alle fire hestene går uten sko, noe som fungerer godt på Svalbard. Og når de ris på tur er tøylene festet i grima.
- Vi får besøk av en del turister som aldri har ridd før her, og da liker jeg ikke at de sitter og henger i munnen på hestene. En dag bestemte jeg meg bare for å prøve å ri dem i grima, og det gikk veldig greit. Siden har vi fortsatt med det. Det er jo også veldig praktisk når vi tar pause, da kan hestene spise uten at vi trenger å ta av dem bittet, forteller Hanna.
Ofte går rideturene langs vannet mot Bjørndalen, noe som byr på en naturopplevelse man sjelden får fra hesteryggen.
- Vi ser ofte hval ute i fjorden, både blå- og hvithval. Det er bare helt fantastisk å se på når de dukker opp. Plutselig kan det også komme en hvalross svømmende. Da sitter gjestene våre som regel på hesteryggen og bare nyter turen, sier hun.
Gode samtaler
Og det er ikke bare turistene som nyter turen. Hanna trives godt i stallen på Svalbard.
- Når turistene kommer hit for å ri, kommer de ofte litt ut av komfortsonen. De blir gjerne veldig ydmyke, og jeg har hatt mange flotte samtaler gjennom årene som guide her, sier hun.
Men det er en ting de heldigvis sjelden ser når de er ute med hestene – isbjørn.
- Det er jeg veldig glad for, for da hadde jeg blitt skikkelig stressa, sier Hanna.
Isbjørnfaren gjør imidlertid til at Hanna og de andre i stallen må ta en rekke forhåndsregler, både når de kjører til stallen og når de er ute med hestene. Hva de gjør kan du lese mer om i en artikkel om kort tid her på hest.no.
Denne artikkelen er tidligere publisert på hest.no, og er hentet opp fra arkivet for å glede eventuelle nye lesere.
