Hesten lærer deg å være tilstede i nuet
Hesten sin link til overlevelse, er å være fullstendig tilstede i nuet. Som flokkdyr i en natur med konstante farer, har de vært avhengig av å oppfatte andres sanne tilstand og følelser for å kunne være på flukt som en samlet flokk i løpet av sekunder. Hesten sin tilstedeværelse gir oss mennesker muligheten til å jobbe med det å være pålogget virkeligheten 100%.
Jevnlig samvær med hest trigger ferdighetene, egenskapene og holdningene for å kunne gjenlære dette. Ringvirkninger av denne endringen hos et individ vil kunne ha stor påvirkning til hennes/hans relasjoner og nettverk, samfunnet og naturen rundt.
"Lisa" og Hopeful
Hos Inn på tunet-gården Menings- og Mestringsgården i Vestfossen, har Lisa på tre år leid shetlandsponnien Hopeful inn i stallen for å børste henne. Hun sier til ponnien: "Stå Hopeful". Hopeful har ikke lært disse ordene som en kommando, men blir likevel stående og holder seg i ro til Lisa er ferdig. Hopeful er kjent for å flytte på beina, vifte med halen og til tider prøve å dytte vekk den som børster, men ingenting av dette skjer nå.
Det samme viser seg når Lisa leier Hopeful utendørs. Når Hopeful prøver å stoppe eller gå en annen vei, gir Lisa beskjeden "Nei, Hopeful, kom her!". Treåringens spontane ord får umiddelbart ponnien til å følge henne uten noe mer om og men. Dette skjer ikke nødvendigvis når voksne mennesker leier Hopeful.

Barnet og den voksne
Når Lisa på tre år sier: "Nei Hopeful, kom her!" så mener hun det med hver celle i kroppen sin. Hun har ingen dårlige opplevelser som påvirker hennes kommunikasjon med ponnien. Alt i henne er samstemt om akkurat det som skal skje. Det finnes ingen tvil. Det finnes ingen gråsoner eller alternativer som kan skje akkurat der og da, annet enn at ponnien følger henne. Alt annet er fullstendig utelatt.
Barnet er fritt for forutinntatte forventninger. Deres manglende erfaringer og alternativer til det som skal skje, gjør dem tydeligere i sin samhandling med dyrene. Vi voksne derimot har mange erfaringer som setter mentale begrensninger for oss gjennom livet. Vi voksne sier "kom her", men vi er ikke så sikre på at det vil skje. Det fungerer å være begrenset og delvis tilstede på en arbeidsplass eller en skoleplass. Men i samhandling med dyr, og da særlig hester, vil det å bare belage seg på intellekt komme til kort.
Hesten - det evolverte flokkdyret
Hesten har evolvert som flokkdyr i naturen. De har vært nødt til å kunne plukke opp følelsene og tilstandene til hverandre for at flokken skal overleve.
Alle må straks kunne skifte fra hviletilstand til flukttilstand for å unnslippe et rovdyr. En hest som merker tilstedeværelsen av et rovdyr vil iverksette en del fysiologiske responser som frigjør opplagret energireserver i kroppen. Dette fanges opp av de andre flokkmedlemmene, og dermed fungerer flokkstrategien hvor alle griper til flukt. Følelsen eller tilstanden "reiser" og forplanter seg umiddelbart gjennom alle flokkmedlemmene, og de vil kunne være på flukt i løpet av brøkdeler av et sekund.
For å få slike samspill til å fungere, må hvert flokkmedlem være 100% påkoblet seg selv. Er du ikke i kontakt med deg selv, eller klar over dine omgivelser, er det vanskelig å være mottakelig for å ta inn den følelsen som "reiser" i flokken. Da kan du verken fange opp andres fysiologiske responser eller følelser, og dermed ikke reagere raskt nok på farer som truer. Da er du farlig. Hele flokkens suksess og overlevelse er dermed svekket fordi du skurrer.

Hest - menneske
Det er grunnet utvikling av denne overlevelsesstrategien som gjør at hestene "leser oss", "speiler oss" og er så følsomme på vår mentale tilstad og tilstedeværelse. De fanger opp vår sanne tilstand uavhengig av om du er klar over den eller ikke. Hesten gjennomskuer deg fordi den er 100% påkoblet. Det er slik den er evolvert, og det er dette som gjør hesten til en uunværlig medhjelper i ulikt helsefremmende arbeid med mennesker. Den fanger opp det i deg som er - eller kan være skjult, og gir deg muligheten til å ta tak i det.
Selv om du setter på den en maske av blindhet, som ville ha fungert overfor mennesker, gjennomskuer hestene dette umiddelbart. Hvis du er sinna, lei deg eller frustert kan det være vanskelig å komme helt bort til en hest, ta på den grima og leie den ut. Den lar oss helst ikke komme helt inntil før du har blitt klar over følelsene dine, og anerkjent de. Når du er i kontakt med deg selv igjen, og lagt av deg de ubehagelige følelsene - på ordentlig - vil hesten ønske å være sammen med deg.
Noen hester kan være skrudd av denne tilstedeværelsen hvis de har blitt behandlet tilstrekkelig dårlig over lengre tid. De har koblet av og blitt kuet til å utføre det vi sier uansett.
Hvordan ble vi slik?
Barn har ingen problemer med å være ekte. Mens vi voksne, ofte lever uten å være fullt påkoblet vårt sanne jeg eller omgivelsene. Noe skjer mens vi vokser til.
En problematikk i dagens samfunn er sosiale medier, hvor vi kan skape en alternativ virkelighet og bilde av oss selv. Vi setter på et filter, kringkaster dette og kan til og med komme til å tro på det selv.
En annen årsakssammenheng er måten samfunnet er bygget opp på. Vi må inngå i et system som har krav, prestasjoner, foventninger og ting i er pliktig til å gjøre i forbindelse med skole og arbeid. Jobben eller skoleplassen har oppgaver som tas unna selv om man ikke er fullstendig deltagende eller tilstede.
Hjelp fra hestene
Jevnlig omgang med hester kan ved slike problemer være reddende og utviklende for oss mennesker. På steder som tilbyr selvutvikling sammen med hest gis det støtte og veiledning til slik utvikling.
I starten av aktiviteten med hesten kan man være usikker og tvilende. Ved å få støtte av en veileder gjennom situasjonene, har veildederen tilrettelagt for at deltageren lykkes og blir mer sikker på seg selv. Deltakeren samler erfaringer som bygger opp troen på egne evner, slik at vedkommende med tiden klarer å gi en renere beskjed til hesten. Ved å visualisere den øsnkede responsen fra hesten, vil det oppleves mer tilfredsstillende, helhetlig og motiverende å se reaksjonen. Deltaker lærer seg å tro på beskjedene han eller hun gir.
Du må bestemme deg for hva du vil oppnå, og se for deg at hesten gjennomfører det.
Hvis du ikke mener den beskjeden du gir, gjennomskuer hesten deg med en gang. Barn har et fortrinn i forhold til voksne. De har ikke noen alternativer i tankene sine knyttet til den beskjeden som gis. Barn tenker sort-hvitt, voksne har gråsoner. I gråsonene ligger tvilen, usikkerheten og alternativene. Det er dette man lærer å sile bort i abeidet med veileder og hestene. Det å være i nuet og mene, med alle cellene i kroppen sin, at den beskjeden som gis blir etterfulgt.

Et eksempel
På Menings- og mestringsgården i Vestfossen en dag i mai gikk tilbyderen ved siden av Sirkill, en av islandshestene, inne på ridebanen. Målet var at rytteren først og fremst skulle bli komfortabel med å sitte på hesteryggen. Rytteren slapper etterhvert av og kommer inn i hestens rytme. Tilbyder og rytter blir enige om at det var på tide at rytteren red rundt på banen alene. Tilbyder begynner dermed å gå inn for å stille seg på midten av banen. I stedet for å ri rundt på banen, fulgte Sirkill etter og stilte seg opp ved siden av tilbyder.
Dette skjedde fordi rytteren, som satt oppe på hesten, ikke trodde på seg selv og beskjeden som ble gitt. Dersom rytteren hadde trodd på at han/hun ville klare det, sett det for seg og bestemte seg for det, hadde hesten fortsatt å gå på sporet i ytterkant av banen.
Ringvirkninger utover i samfunnet
Et menneske som får delta i tilbud og aktiviteter med hest vil kunne oppleve en livsendring som påvirker flere arenaer. En forbedring i et menneske gjør noe med hvordan dette mennesket forholder seg til sine nærmeste og påvirker disse. Dette mennesket har også med seg dette nye på arbeidsplassen og i forhold til samfunnsspørsmål.
Fra de direkte responsene hesten gir til et menneske, og lærdommen et menneske får av å jobbe med hesten, forplanter dette seg utover i samfunnet. Det sanne, og de spontane følelsene, vil være lettere å gi plass i hverdagen på bakgrunn av erfaringene med hesten. Ved å ha trent på å finne det sanne i oss selv, er en av ringvirkningene å lettere kunne se det sanne i andre. Dette gjør noe med samfunnet.
Man må begynne å jobbe med seg selv, og være den endringen man selv ønsker i samfunnet. Når andre ser og oppfatter dette, vil de også kunne være tilbøyelige for å gjennomføre endringer. Samvær med hest hvor et menneske er mottagelig for endring, gir rom for utvikling av bærekraftige holdninger. Ved å utvikle selvstendige, trygge samfunnsborgere bidrar dette til større bærekraft i samfunnet.

Kurs og steder
Det finnes forskjellige kurs og tilbud tilgjengelig som har satt arbeid med hest i system. Disse tilbudene vil kunne brukes som et verktøy i personlig utvikling, og i et helsefremmende arbeid for ulike brukergrupper. Det som er kjennetegnende er at hvert sted, og hvordan tilbudene blir gjennomført, er avhengig av hvem som driver tilbudet. Aspektene for læring, utvikling eller arbeidsmetoder for selvrealisering avspeiles av det tilbyderen selv har av verdier og egenskaper.
Hvert kurssted er således unikt, og man bør undersøke hvilke verdier og visjoner de forskjellige har for å finne ut hva som passer for en. De forskjellige tilbudene preges av tilbyderen med sine erfaringer, holdninger og tanker.
Det fines blant annet kurs for sjefer og ledere, hvor disse kan få en bedre forståelse om hvordan være en god leder ved bruk av hest. Lederkurset baserer seg på flokkmentaliteten hos hester som en samlet enhet. Dette er en effektiv metode for å tydeliggjøre hvordan en god leder trekker frem de positive sidene i et individ og gir den oppgaver innad i gruppen som denne er spesielt god på.
Et annet aspekt av det å være en god leder er å gi konkrete beskjeder, samt å mene den beskjeden som gis. Når funksjonen til en gruppe baseres på de beste ferdighetene til enkeltindividene, gruppemedlemmene har tillit til lederen og beskjedene som gis er konkrete, vil også samarbeidet og samholdet i gruppa bedres. Dette er den samme metoden som benyttes innad i en hesteflokk.
Hos Menings- og mestringsgården tilbys det ulike tilbud og aktiviteter hvor dyra, og spesielt hesten, er sentrale for aktiviteten. Bare det å få tilbringe tid på gården og å oppleve at man fungerer i et harminsk og sosialt miljø, er nok for å øke livskvaliteten hos noen. På gården legger tilbyder stor vekt på å tilrettelegge oppgaver og aktiviteter etter pedagogiske- og didaktiske prinsipper. Hvert enkelt individ skal kunne oppgå mestring, motivasjon og tilfredshet gjennom måloppnåelse tilpasset eget nivå på egenskaper og ferdigheter.
Man får kjenne at det er behov for ens evner og kunnskaper, og at det fungerer i samspill med andre. Dette legger en viktig grunnstein i et mennekse for livet og framtida, nemlig selvtro. Tilbyder legger vekt på å være talmodig og se at alle fungerer med det de kan. For deltager av tilbudet er det like viktig å fungere i nuet, som at nivået på aktivitetene heves i takt med deres læring og utvikling. Dette for å vedlikeholde læringspotensialet hos deltaker slik at motivasjon og mestringsfølelse opprettholdes.