- En uvirkelig opplevelse
Kristine hadde ingen planer om at Nansen skulle bli avlshingst da hun kjøpte han ni dager gammel for tre år siden. Og hun hadde heller ingen planer om å få kreft. Men det siste året har snudd opp-ned på mye for 36-åringen fra Jessheim.
- Det har vært et utfordrende og vanskelig år, hvor hesten har vært en stor motivasjon for meg, sier hun.

Ønsket en brukshest
Hesteinteressen har vært der lenge, og i 2012 møtte hun hesten i sitt liv – fjordhesten Sneip. De to fikk en helt spesiell kontakt, men Sneip var ikke til salgs.
- Jeg har helt siden dette siklet på en rødblakk hingst etter Kneist, som er faren til Sneip. I 2013 ble en hoppe forsøkt bedekket, men hun tok seg ikke. I 2014 ble Skeides Ramona konstatert drektig, og jeg gjorde en avtale med oppdretteren allerede i oktober om å kjøpe føllet hvis det var til salgs, sier Kristine.
At føllet ville bli rødblakk, noe som vil si blakk uten svart pigment og dermed ingen svart stripe i manen og ål, var rimelig sikkert ettersom begge foreldrene hadde denne fargen. I tillegg håpte Kristine at den skulle ha avtegn, noe som ifølge avlsplanen ikke er godkjent hos hingster.
- Planen min var at han skulle bli brukshest, så jeg ble veldig fornøyd da han ble født med stripete høver, smiler hun.

Nesten vallak
Nansen, eller Fleip som han blir kalt hjemme på stallen, vokste til. Som åring gikk han på beite med en traverhingst, og da høsten kom skulle denne kastreres. Flere rådet Kristine til å gjøre det samme med Fleip.
- Jeg følte meg litt tvinga opp i et hjørne, men bestilte time på Veterinærhøgskolen og kjørte han dit. Han kom inn kvelden før, for han måtte faste før operasjonen. Samme kveld la jeg ut et bilde på Fjordhestgruppen på Facebook om hva som var i ferd med å skje, men da ble det liv, forteller hun.
Flere oppfordret henne til å ikke kastrere, ettersom avlsplanen for fjordhest var under revisjon.
- Det hadde jeg ikke fått med meg, og det fikk meg til å tenke. Klokken 23 om kvelden ringte jeg til søsteren min, som jobber på Veterinærhøgskolen, og ba dem avlyse kastreringen og heller trekke ulvetenner. Det var egentlig litt pinlig å gjøre dette, og det skulle ta lang tid før jeg fikk svar på om det var riktig avgjørelse, sier Kristine.

En tøff diagnose
Vinteren gikk, og Nansen vokste til. Da våren kom gjorde Kristine en oppdagelse som kunne satt hele prosjekt hingst på vent. Hun kjente en kul i sitt eget bryst, og fikk diagnosen brystkreft i mai i fjor. En sykdom som er hundre prosent dødlig om den ikke behandles.
- Legene stussa litt over at jeg hadde fått kreft i så ung alder, ettersom jeg ikke var i noen risikosone. Derfor gjorde de en del tester, og det viste seg at jeg har en genfeil som gjør at man er ekstra utsatt for å utvikle kreft. Det er samme genfeilen som fikk skuespilleren Angelina Jolie til å fjerne begge brystene, forteller hun.
En omfattende operasjon ventet, men før dette ble Nansen sluppet på hingstebeite med 24 andre hingster på ett og to år.
- Det morsomme er at mens 23 av hingstene pent og pyntlig prøvde å finne sin plass i flokken på en rolig måte, var det to som klabbet i hop. De stupte omtrent kråke og rullet rundt. Det var Nansen og fjordhesthingsten som ett år senere sto som spiss på Eid.
Fjernet brystene
Med Nansen plassert på beite, kunne Kristine konsentrere seg om seg selv. Operasjonen på Ahus skulle etter planen vare i tre til fire timer, hvor kirurgene skulle fjerne alt brystvevet før de la inn silikonproteser.
- Da jeg våknet etter operasjonen fikk jeg beskjed om at den hadde tatt fem timer, og da fikk jeg litt hetta. Jeg tenkte at nå hadde de funnet mer kreft. Men da jeg snakket med kirurgen viste det seg at det slett ikke var grunnen, sier hun.
Det viste seg at plastikkirurgen som skulle legge inn silikonen hadde tatt med seg tre forskjellige størrelser, ettersom det var vanskelig å se på forhånd hvilken størrelse som måtte brukes for å erstatte det som ble tatt ut. Under operasjonen innså han at alle tre ble for små.
- De kastet seg rundt og fikk tak i leverandøren, som fikk sendt av sted nye proteser med taxi. Jeg må bare få berømme helsevesenet for at de legger seg så i selen for at det skal bli et kosmetisk bra resultat. Jeg er veldig takknemlig, sier Kristine.

Sendt bort i trening
Behandlingen var imidlertid ikke ferdig med dette, Kristine måtte også gjennom 16 cellegiftkurer og 15 strålinger. En behandling som tæret hardt både på kroppen og kreftene.
- Det var umulig for meg å trene Nansen, så jeg sendte han til Knut Skubberud i august for at han skulle ta seg av innkjøringen. Planen var at han skulle være der et par måneder, men så ble han der over vinteren. Knut tok seg av all treningen frem mot hingstekåringen på Eid. En måneds tid før kåringen ble det klart at rødblakke hingster kunne ha avtegn, men da hadde allerede stripene på høvene til Nansen nesten blitt helt mørke, forteller hun.
1. februar var Kristine ferdig behandlet.
- Høyst sannsynlig er jeg helt frisk nå, men med kreft har man aldri noen garanti. Det eneste man kan gjøre er å tenkt positivt, og forsøke å gjenerobre det gamle livet. I tillegg er det viktig å ha en sunn livsstil.

Fikk låne Sneip
Selv om Nansen sto borte i trening, ble ikke Kristine helt hesteløs denne vinteren.
- Jeg har fått låne Sneip, som har slitt med seneskader og stått i halvannet år. Vi var med andre ord ganske skrantne begge to. Da jeg var sykemeldt og på mitt svakeste, leide jeg han rundt. Han hadde nesten ikke muskler etter å ha stått så lenge, så det gikk skikkelig seint. Men det gikk fremover. I mars, samme dag som jeg var hos legen og ble friskmeldt 30 prosent fra min 100 prosent sykemelding, ble det gjort ultralyd av beina hans. Den rutinerte veterinæren kunne ikke se tegn til arrvev engang, smiler hun.
Gradvis ble begge bedre, og i mai kunne Kristine reise til Nordfjordeid og se sin egen hingst blant annet bli vist på løsmønstring, gå kjøreprøve og vanlig mønstring.
- Man vet jo det at selv om man drar på en hingstekåring med mål om å få hingsten kåret, er det mange som ikke går gjennom nåløyet. Det er trangt.

Ti på bevegelser
Nansen ble imidlertid tidlig lagt merke til. Han imponerte både dommerne og publikum med bevegelsene sine under løsmønstringen, og fikk en tier på dommerkortet.
- Jeg har faktisk aldri sett noen andre treåringer få ti på bevegelser før, så det er ikke helt vanlig, sier Kristine.
Knut Skubberud tok seg av mønstringen og kjøreprøven, og Kristine følte Nansen fikk vist sine beste sider.
- Kvelden før dommen kom, tenkte jeg at jeg var fornøyd uansett hvordan det gikk. Han hadde fått vist hvem han var, og jeg hadde allerede fått flere henvendelser fra både dansker, svensker og nordmenn. Så jeg hadde jo et ørlite håp om at han skulle bli kåra, forteller hun.


Stilt i kvalitet
Da lørdagen kom ble alle treårshingstene tatt inn i ringen. De startet med katalognummer ti, og jobbet seg oppover. Nansen var nummer 19.
- Et par av de første hingstene ble bedt om å stille seg på midten, noe som betyr at hesten blir stilt i kvalitet. Jeg tenkte bare, wow, tenk så gøy å komme så langt! Det var ikke i mine tanker at Nansen skulle bli en av dem, sier hun.
Av de 19 hestene ble fem invitert inn på midten.
- Da tenkte jeg at jøss, nummer fem! Det var ikke verst. Men så ropte de opp både nummer, fem, fire og tre uten at det var Nansen. Han ble nummer to i kvalitet. Jeg hadde ikke ord. Og ekstra rørende ble det ettersom Kneist, faren hans, døde tidligere i år, sier Kristine.

Leid bort til Hordaland
Nansen ble så godt lagt merke til, at allerede på utstillingsplassen på Nordfjordeid sikret Midt-Hordaland fjordhestlag seg hingsten for denne avlssesongen.
- De ville leie han frem til 1. september, noe jeg sa ja til. Så han reiste direkte til Bergensomårdet. Der er han allerede i gang med å lage neste generasjon fjordhester på vårstasjonen, og skal slippes med hopper i Kikedalen i Fusa i slutten av juni, sier Kristine.
Selv ønsker hun også å sikre seg et avkom etter Nansen, og har gjennom et spleiselag gjort leieavtale om en hoppe som skal bedekkes.
- Han fikk kåring for ett år, og må tilbake til utvida bruksprøve og ny kåring på Eid til neste år. Man vet jo aldri, så det gjelder å smi mens jernet er varmt, sier hun.

Prioriterer avlen
På ett vis er Kristine stolt over å ha en kåra hingst, på et annet vis begrenser det planene hun egentlig hadde for Nansen.
- Jeg har jo ingen erfaring med å ha hingst, og jeg er mest interessert i å bruke han. Nansen har flotte bevegelser, så planen min er å trene han opp i dressur. Det hadde vært gøy å starte unghestklassene under Fjordhest-NM, men det kan bli vanskelig å kombinere akkurat nå, sier hun.
Så lengen Nansen er kåret, ønsker Kristine at han skal brukes i avlen.
- Før han ble kåret, var det kun én annen kåret rødblakk hingst. Så det er viktig både for fargen og ikke minst linjene hans som er lite brukt. Så lenge folk er interessert i å bruke han i avlen, så vil det bli prioritert.
Deler leieinntektene
Selv er Kristine nå tilbake i hundre prosent jobb, og gleder seg over at Sneip har blitt så frisk at han også kan brukes på vanlig måte.
- For et par dager siden var vi på sprangtrening, hvor vi hoppet både kombinasjoner, trippelbar og andre hinder på 80-90 centimeter. Det er bare helt fantastisk å se hvordan alt ordner seg, smiler hun.
Midt i kampen mot kreften har hesten vært en viktig motivasjonsfaktor for henne.
- Målet mitt da jeg fikk diagnosen i fjor, var at jeg skulle være såpass bra at jeg kunne reise på hingstekåringen i år. Det fikk jeg heldigvis til, og heldigvis fikk jeg god hjelp til å trene Nansen da helsa svikta. På grunn av det som har skjedd det siste året har jeg bestemt meg for at ti prosent av leieinntektene på Nansen skal gå til Kreftforeningen. De trenger fortsatt penger til forskning, sier Kristine.
Hun har selv fått nyte godt av all forskningen som er gjort på kreft, og som har bidratt til at behandlingen hennes har fungert.
- Har du ikke helse, kan du heller ikke holde på med hest. Så utsett ikke til i morgen det du har lyst til å gjøre nå. For min del er gresset ekstra grønt i år, fuglene kvitrer enda høyere enn før og himmelen er mer blå enn den noen gang har vært, avslutter hun.