Den ene som ikke ville
Han lever av hest, han lever av å kommunisere med dem og han lever av å vise dem frem på store arrangementer. Vi snakker selvfølgelig om den flyvende franskmannen, Lorenzo. I flere tiår har han fått publikum til å måpe når han får sine hvite og svarte hester til å løpe i symmetriske formasjoner, ofte helt løse.
Og stort sett finner man Lorenzo selv balanserende på ryggen til to hester, mens de galopperer, hopper hinder og gjerne har en flokk løse hester både foran, bak og på siden. Som selvfølgelig sorterer seg fint etter farge, og går akkurat der deres store mester har plassert dem.
Lorenzo har nå passert 40 år, og hadde sin første opptreden allerede som åtteåring. I sin ungdom drev han mye med triksridning, der man hopper av og på, rundt og av og til under hesten mens den galopperer, før han i 1995 spesialiserte seg på å hoppe hinder mens han sto ungarsk post.
Under årets vinterturné gjorde Lorenzo et stopp i Herning. Den årlige hingstekåringen til Dansk Varmblod samler mange titalls tusen hestefolk, og et av høydepunktene er det store gallashowet som går fredag og lørdag kveld. Lorenzo har deltatt på dette tidligere, og skulle i år få runde av det tre timer lange showet.
Lyset dempes, fire tømmerstokker plasseres i en firkant midt på banen, og inn kommer Lorenzo. Spotlysene og musikken setter stemningen der han galopperer rundt på sine to hvite hester, med fire svarte hester løpende løs bak eller på siden. De spretter lekent over tømmerstokkene, side og side, som om det var det minste problem i verden.
Men dette er bare begynnelsen. Lorenzo får tømmene til to nye, hvite hester, som han plasserer foran de to han allerede står på. Nå kontrollerer han et firspann. Igjen spretter han lekent over tømmerstokkene, med de svarte hestene på slep.
Så parkeres to av dem. De venter tålmodig mens Lorenzo viser frem neste triks – de to fremste hestene i spannet hopper over en tømmerstokk mens de to bak hopper ut fra en annen side av firkanten. Lorenzo har full kontroll.
Gåsehuden har allerede meldt seg når neste flokk med løse hester kommer inn. De er hvite. Lorenzo har nå gitt fra seg de fremste hestene i spannet sitt, og får de nå åtte løse hestene til å gå på rekke og rad vedsidenav dem han selv står på. De galopperer rundt på banen, og hopper etterhvert over stokkene de også.
Og bare for å vise hvor god kontroll han har på hestene sine, får han dem til å bråstoppe etter å ha hoppet inn i firkanten. Enhver som har forsøkt å ri en eller kontrollere en hest skjønner at dette er tilnærmet umulig å få til.
Så er det på tide å hylle Danmark. De løse hestene steller seg pent med forbeina opp på kassene som har erstattet den ene stokken, og Lornzo smetter over på ryggen til to løse hester. Det ser fantastisk lett ut, der han galopperer rundt banen i full fart med et fransk flagg i den ene hånden, og et dansk i den andre.
Han legger heldigvis fra seg flaggene før han gjør neste stunt, som hadde vært umulig å få til om han hadde styrt hestene med tøyler. Denne gangen er det nemlig han selv som skal hoppe. Hestene galopperer lydig under to høye hinderstøtter, mens Lorenzo tar sats og hopper over bommen. Han lander fjellstøtt på de to hesteryggene.
Så er tiden inne for The grand finale. Som publikum er det vanskelig å forstå at det går an å toppe alt han allerede har gjort, men for Lorenzo er tydeligvis ingenting umulig. 11 løse hester, seks hvite og fem svarte. De er i ferd med å stille seg opp. Men det er en som ikke er helt med på leken, som heller begynner å viser seg frem ved å løpe rundt alle hestene som nå står pent, oppstilt på rekke.
Hvordan løser Lorenzo dette? Flyten av spektakulære triks og applaus stopper litt opp, men musikken fortsetter å spille. Lavmælt gir Lorenzo den hvite hoppa beskjed om å stille seg på plass, men like før hun kommer til plassen sin tar hun like godt en runde til. Hoppa går ikke helt løs, den har taugrime, så det er tydelig at franskmannen visste denne hesten var i stand til å være litt trøbbel.
Lorenzo setter seg ned på kne på hestene sine, demper energien. Roer det hele ned. Her vil det helt klart ikke fungere å stresse. Lille trøbbel fortsetter å bevege seg rundt de andre hestene, som nå begynner å bli irritert på sin artsfrende som ikke hører på sjefen. Flere glefser etter henne, og sier at det er nok.
Etter et par minutter ber Lorenzo om hjelp, og en av assistentene kommer løpende inn og fester et leietau på den løpske hesten. Vi tenker at nå får hun ikke lov til å være med mer, men neida. Lorenzo tar imot leietauet, og plasserer hoppa vedsidenav dem han selv står på.
Så er de i gang. Den store flokken med løse hester sorterer seg i farger, hopper hinder og gjennomfører resten av nummeret etter det man får tro er planen. Det oser av harmoni og samarbeidsvillige hester. De lager en vifte, og nå er lille trøbbel løs igjen. Men hun oppfører seg eksemplarisk og holder sin plass i rekken.
Lorenzo hopper til slutt ned på bakken og viser at han kontrollerer flokken sin vel så godt derfra som på hesteryggen. Når musikken Somewhere over the rainbow avslutter nummeret har gåsehuden gått over til klump i halsen.
Og bare for å understreke hvor god kontroll han har. Som siste avslutning på showet kommer alle rytterne som har deltatt på gallaen inn og går en runde rundt banen mens de vinker til publikum. Uten hest. Men Lorenzo kommer selvfølgelig ikke alene. Han går, riktignok, men bak han følger ti lydige, løse hester. Side om side på en pen rekke.
Prøv den som kan.