Monsterbanen i Kyalami
Se bildegalleri nederst i saken.
Forberedelsene for akkurat denne dagen har vært mange. Bare det å få gressmatten grønn etter flere måneder uten regn er krevende.
- Banen har blitt vannet hver dag i to måneder nå, til det bruker vi såkalt brunt vann som ikke egner seg til mennesker eller dyr. Men det er fint å vanne med, sier Jan Kleynhans som er formann i Kyalami Equestrian park.
Høy prestisje
Anlegget er et av landets største stevneplasser, og brukes utelukkende til dette. Den første helgen i oktober arrangeres et av årets store høydepunkt – The 2017 Cell C SA Derby.
- Vanligvis har vi stevner her minst tre helger i måneden, både i sprang, dressur og showing. Anlegget ble bygd for 40 år siden, og i forkant av Derby har vi gjort en del oppgraderinger av bygningene ved banen som fungerer som kiosk og tribuner for VIP og presse, forteller han.
Etter fire dager med sprangklasser er det klart hvilke 21 ekvipasjer som er kvalifisert til helgens store høydepunkt, hovedklassen som har samme navn som stevnet. For dem som ikke kom fullt så langt, ble det trøstefinaler med både micro og miniderby. I år er det 52. gang Derby blir arrangert.
- Det er eliten av sprangryttere og spranghester som deltar, enkelte har kjørt i over 12 timer for å komme hit. Dette er en mest prestisjefulle klassen en sprangrytter i Sør-Afrika kan vinne, den rangeres faktisk over det å bli nasjonal mester, forteller Kleynhans.
Krever styrke og stamina
Derby har mange likheter med en vanlig sprangklasse. Det er vanlige spranghester som starter, hinderne kan falle ned og man teller feilpoeng og forholder seg til en makstid som i alle andre sprangkonkurranser. Er det flere feilfrie ekvipasjer får man en omhopping.
- Den store forskjellen er at banen er 1,2 kilometer lang, og det er mange og store hinder. Minst halvparten av de 18 hinderne skal være naturhinder. Videre er Derbybanen vår langt fra flat, vi har flere både slake og bratte skråninger som hestene både skal opp og ned, forklarer han.
Hinderhøyden er på 1,50 til 1,55 meter, mange av hinderne er vel så brede. Med banketter, trapper og et realt stup minner flere av elementene om feltritt, bare at bommene ikke sitter fast.
- Banen er stor, lang og vanskelig, og krever både styrke og stamina fra hesten. Noen hester liker å gå slike klasser, andre ikke. Min mening er at hesten må like det for at man skal ta den ut i en slik klasse, sier Kleynhans.
Et bratt stup
Det er søndag ettermiddag, og publikum strømmer til banen. Flere tusen har kjøpt billett, og sitter som tente lys når ekvipasjene i klassen kommer inn på rekke og rad før klassen starter. De blir grundig presentert av speaker, flere av dem har vunnet klassen tidligere. Både kvinner og menn.
Når rytterne rir ut på oppvarmingsbanen for å gjøre siste finpuss, åpnes Derbybanen for publikum slik at de kan gå banen til fots. Det er en tradisjon. I løpets av ti hektiske minutter vrimler folk rundt de enorme hinderne som hestene straks skal hoppe over.
- Les også: Publikum går banen
Så er det i gang. Bronwyn Meredith Short og Fountain Of Love åpner det hele, og kommer seg levende gjennom den enorme banen. Publikum gisper når de nærmest aker ned det bratte stupet for så å sprette over hinderet i bunnen.
Få feilfrie
Å ri feilfritt viser seg heller ikke å være umulig, rimelig kjapt kommer en feilfri runde av Nicola Sime-Riley. Flere ganger tidligere har hun vært så nære, så nære på å vinne klassen, men aldri klart det.
Banemannskapet får nok å gjøre etter at de påfølgende hestene har ridd, men Anne-Marie Esslinger har ikke glemt hvordan hun skal ri feilfritt i Derby. Hun har vunnet klassen to ganger tidligere, sist gang i 2015 med den samme hesten hun startet med i år.
Den eneste som klarte å følge de to damene til omhoppingen, var Ronnie Lawerence, som har vunnet Derby hele fire ganger tidligere.
Kampen mot klokka
Så er det omhopping. Publikum sitter på nåler mens Nicola og Elpaso forserer hinder etter hinder feilfritt. Når de krysser mållinjen brøler publikum i ekstase, klokken stoppen på 42,98 sekunder.
Anne-Marie og Alzu Oregon rir også fort, men det hjelper ikke når en bom går i bakken.
Til slutt er det 60-åringen Ronnie som opprinnelig kommer fra Zimbabwe. Han har ridd hele sitt liv og har mer erfaring enn de fleste. I 1999 red han blant annet verdenscupfinalen i Gøteborg. Men erfaring viser seg å ikke være nok, selv om tiden er bedre enn Nicolas ble de ikke feilfritt for Ronnie heller. Ett riv og andreplass.
- Helt utrolig
At det var av stor betydning for Nicola Sime-Riley å vinne denne klassen er det ingen tvil om når hun kommer til premieutdeling. Smilet går nesten rundt når hun stiger opp på pallen, og til speakeren forteller hun at dette var årets absolutte høydepunkt for henne.
- Jeg har hatt en fantastisk sesong med flere seire og blant annet vunnet både en verdenscupkvalifisering, men dette betyr mer for meg. Det er helt utrolig at jeg vant, sier hun.
Men den største æren gir hun til hesten sin, Elpaso.
- Han hoppet sokkene av seg i dag. Han prøvde så hardt og gjorde sitt aller, aller beste. Det er en fantastisk hest, avslutter hun.
Du kan se streaming fra hele Derbyklassen her.
Fakta om Derby
- En Derbybane skal være minst 1000 meter lang, men ikke over 1300 meter.
- Minst halvparten av hinderne skal være naturhinder.
- Det arrangeres sprangderby flere steder i verden, men Hickstead i Storbritannia regnes for å være et av de tøffeste og mest prestisjefulle Derbyene.
- Man har et årlig Derby også i Norge, som arrangeres under Norway Grand Prix i mai. Denne banen er imidlertid forholdsvis flat, og dermed mindre krevende og spektakulær enn tilsvarende klasser i utlandet.
