Hvor er giraffene?
I oktober besøkte hest.no Horizon Horseback Adventures i Sør-Afrika, og fikk oppleve safari fra hesteryggen og alle de dedikerte menneksene som jobber med dette. Du finner alle artiklene og bloggene som så langt er publisert på denne samlesiden.
Klokken har så vidt passert åtte om morgenen, men vi er klare for dagens ridetur. Jeg sitter på ryggen til Goose, mens Inger Lise har fått den lyse drømmegutten McDreamy. Ny dag, ny guide. I dag er det Shingai som skal lede oss rundt. Han lurer på om det er noe spesielt vi har lyst til å gjøre.
- Jeg har veldig lyst til å se giraffer, ymter jeg frem.
Rekordforsøk
Vi har nå vært på Horizon i tre dager uten å se sporet av en eneste giraff. Bare hørt fra de andre gjestene som faktisk har sett dem fortelle om hvor flotte de er. Og at vi helt sikkert kommer til å se dem vi også, ettersom det lever flere giraffer i det digre reservatet Horizon disponerer.
De andre gjestene som skal ri sammen med oss har ingen invendinger, så da blir fokuset denne dagen giraffer. Men Shingai har lyst til å vekke oss litt først.
- Nå åpner vi med en lang galopp, så skal vi se om vi ikke kan slå den gamle rekorden på ni minutter, smiler han.
Så flyr vi av sted. På kryss og tvers av myke sandveier. Hestene galopperer villig frem, men puster godt når vi stopper 11 minutter og 20 sekunder senere. Det er ny rekord.
Tydelige spor
Shingai kikker så ned på bakken, og det tar ikke lang tid før han ser spor etter giraffene. Vi følger dem et lite stykke før han bryter bort fra stien.
- Vi har ikke lyst til å ri inn bak dem, så vi forsøker å ri rundt dem istede, forklarer han.
Det høres ut som en smal sak. Underveis stopper vi og nyter synet av en sebraflokk som tusler rundt i buskene, og Shingai gir oss et foredrag om en tresort vi passerer som skifter bark en gang i året for å kunne vokse. Så kommer vi til stedet han mente giraffene skulle være. Men der er det ingen dyr.
- De har lurt oss, sier han.
Hvor vanskelig kan det være?
Dermed begynner vi å tråle terrenget på kryss og tvers for å se om vi kan finne nye spor. Innimellom gjør vi det, og følger dem.
Men stort sett ender vi opp på samme sted, uten å ha sett snurten av en eneste giraff. Jeg tenker i mitt stille sinn – hvor vanskelig kan det egentlig være å finne et dyr på nesten fire meter?
En smak av feltritt
Vi rir forbi en flokk impalaer og et par bavianer. Midt inne i skogen er det satt opp noen små feltritthinder som vi kan hoppe om vi har lyst. Bakguiden vår, Freddie, skal demonstrere. Men til tross for at han er sønnen til den nokså kjente britiske feltrittsrytteren Mary King går det ikke så veldig bra. Ridning er ikke noe han har drevet så veldig mye med.
Derfor ender det med at jeg og en av de andre gjestene tar oss en runde, før jeg blir spurt om å hjelpe Freddie gjennom løypa. Jeg gir han noen tips, ber han følge tett etter min hest og så setter vi avgårde. Denne gangen går det mye bedre, og jeg må smile litt for meg selv når jeg tenker på at jeg nettopp lærte sønnen til en som har VM-gull i feltritt å hoppe terrenghinder.
Bråstopp
Men Shingai har ikke glemt giraffene, og legger opp til en ny strategi.
- Vi må tenke som en giraff, sier han og rir i en helt annen retning enn der vi har vært tidligere. Reservatet er veldig stort, så vi galopperer en del for å komme fortere frem. Men plutselig bråstopper vi.
Det har gått nesten to timer, og endelig – en giraff! Denne er ikke fullvoksen og dermed ikke like stor som sine foreldre, men absolutt en giraff. Det er mektige dyr.
Spor etter de fem store
Etter at kamera har fått klikket seg varmt, fortsetter vi. Plutselig hopper Shingai av hesten.
- Leopard, mumler han.
- Dette er spor etter leopard.
I likhet med bavianene bryr ikke leoparder seg om gjerder. Dermed hender det at de kommer inn på reservatet, og det er ikke mer enn en uke siden en impala der inne ble tatt av leopard. Den liker seg tydeligvis i området, men holder seg mest sannsynlig unna ridefølget vårt. Heldigvis.
En overraskelse i vente
Shingai har lyst til at vi skal finnne de store giraffene, så vi fortsetter letningen. Men nå setter han Freddie i front, og ber han holde øynene oppe. Han stoler imidlertid ikke helt på 18-åringen fra Storbritannia. Gjestene får derfor klar beskjed:
- Hvis noen ser et tre med hale, rop til Freddie at han må stoppe, gliser Shingai.
Vi galopperer av sted, men ingen av træra vi passerer har hale. Og nå er tiden ute, vi må komme oss tilbake til Horizon for å spise lunsj. Shingai begynner å stresse. Men så rir vi ikke hjem, vi ender opp i et lite skar en liten kilometer fra lodgen. Der har allerede den andre gruppen med ryttere samlet seg, bindt hestene sine i trærne og gjort seg klare for lunsj.
Til vår store overraskelse skulle vi nemlig ha lunsj ute i dag, rettere sagt bush breakfast. Og her manglet det ikke på noe, kjøkkenarbeiderne sørget for at både egg, bacon, sopp og afrikansk pølse ble tilbredt på beste vis på bålet. Det var med andre ord ikke vanskelig å spise seg skikkelig mett.
Vi gir oss ikke
Oppdrag giraff var imidlertid ikke helt over, og Shingai ville gjerne at vi skulle få møte han. Så da han guidet gruppa vår neste dag sørget han for at vi red en liten runde i området giraffene pleier å oppholde seg i. Og denne gangen hadde vi litt mer hell. Tre giraffer, en ho, en hann og en unge.
Svært nærme
Forsiktig red vi ganske nærme den store hannen, mens Shingai fulgte nøye med på kroppsspråket til det enorme dyret. Jeg var bare noen få meter fra giraffen da den begynte å tusle mot oss. Shingai ga beskjed om at vi måtte gå vekk, for nå stod vi mellom han og fruen. Noe som ikke var en særlig god idé.
Rolig red vi vekk, mens giraffene så etter oss.
En ubeskrivelig opplevelse
Å møte dyr som dette, i sine egne omgivelser og ikke i en dyrepark, er en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Det skjer noe med kroppen, den blir fylt med en enorm respekt. Å sitte på en hesterygg og dele opplevelsen med et dyr som ser ut til å være like nysgjerrig som oss gir dessuten det hele en helt spesiell innpakking.
Vi kunne neppe gått like nærme til fots, og et motorisert kjøretøy ville gitt mye støy. Man blir til en del av omgivelsene på hesteryggen, en del av naturen på en helt unik måte. Både jeg og Inger Lise følte oss svært priveligerte som fikk oppleve dette.
Fakta Horizon Horseback Adventures
- Tilbyr ulike safarikonsepter fra hesteryggen i Sør-Afrika og Botswana.
- Safari lodgen ligger rundt 30 mil nord for Johannesburg, i den malariafri provinsen Limpopo, og holder en høy standard.
- Har blitt drevet av Shane og Laura Dowinton, som startet det hele på midten av 90-tallet. De to er opprinnelig fra Storbritannia.
- Har rundt 90 hester, mange av dem er den afrikanske rasen boerperd.
- Man kan enten bo på lodgen eller i teltleir med alle fasiliteter.
- Har gjester fra hele verden, men de fleste kommer fra Europa og USA. Horizon har forøvrig et samarbeid med den svenske turoperatøren Horsexplore, som organiserer opphold og reise for gjester fra Skandinavia.
