860 kilo dressurhest
Det hele startet da svenske Linda Nilsson for fem år siden flyttet til et småbruk med mannen sin og måtte ha selskap til halvblodshesten. Budsjettet var ikke det største, så noen ny dressurhest hadde de ikke råd til. Trodde de. Linda likte å kjøre, så dermed falt valget en treårig ardennervallak – Torsten. De siste fem årene har derimot tatt Linda på en reise hun ikke kunne drømme om.
- Hadde du sagt til meg for fem år siden at jeg kom til å ha ridd middels B dressur til 63 prosent, og jobbe mot middels A, så hadde jeg ledd av deg. Jeg hadde også ledd hvis du hadde sagt at jeg kom til å være med under åpningssermonien under EM i Gøteborg i år, og holde oppvisning med dressurardenneren min under EM, smiler Linda, som nå har gjort begge deler, og det var her vi tok en prat med ekvipasjen.
Trener mest i skogen
Torsten ble innkjørt da han kom til Linda, og da hun begynte å ri han fleipet hun med treneren sin at hun kunne ta med sin nye hest på trening. Hun nevnte bare ikke hvilken rase han var. Treneren ble riktignok litt overrasket når Linda kom med en ardenner, men så ingen umuligheter, og veien har de gått sammen.
- Vi har i hovedsak lekt fram alle øvelser vi kan. Vi har sett hvor morsomt Torsten synes det er og han er så arbeidsvillig og ambisiøs. Jeg tror jeg kan ramse opp hvor mange ganger vi har trent på bane i hans liv. Det vi har lært har vi mest lært i skogen, forklarer Linda.
Med en så stor kropp er det mye å ta hensyn til når man rir, men det er ingen grunn til å tro at ikke en ardenner kan være like myk som en hver dressurhet. Særlig ikke når man ser Torsten sveve i en diagonal travers i trav. Visst kan han!
- Når vi først trener i ridehus så trener vi korte økter, og vi legger inn mange skrittepauser. Jeg vil at Torsten skal holde i mange år, og han har fått beskjed om at han skal bli minst 35 år. Derfor jobber vi mye skritt, og Torsten er en hest som har aktiv hvile når han først har pausedager, sier Linda og forklarer:
- Det er mye kropp å holde myk og smidig, så det fungerer ikke å holde Torsten i ro. Når han har fridager er vi alltid ute på en skrittetur hvor jeg leier han, og den vanlige treningen varierer vi med kjøring, tømmekjøring og ridning. I tillegg er han ute 12 til 14 timer hver dag og beveger seg ute i luftegården, forklarer Linda.
Blandet mottakelse
Mens vi står og ser Linda vise fram Torsten er det en myk, smidig og ikke minst lett (!) ardenner som beveger seg rundt. Hun viser både sidebevegelser i trav, og den massive rompa flytter seg elegant både til høyre og venstre. Han bærer sine 860 kilo med eleganse. Men når den tunge dressurhesten er ute på konkurranse opplever hun blandet mottakelse.
- Noen ser på meg og lurer på hva jeg gjør der. Jeg har opplevd at folk har sagt til meg når jeg har kommet på konkurranse at jeg har kommet feil. De har kommet tilbake til meg etter de har sett meg ri og beklaget seg, sier Linda, som legger til at hun i hovedsak blir møtt med smil og positiv respons av sine medkonkurrenter. I tillegg får hun positive kommentarer fra publikum, dommere og andre som ser dem ri og vise seg opp.
- Det gir veldig motivasjon å føle at man får støtte fra alle hold, sier Linda som også har valgt å legge ut reisen sin på Facebook under siden «Dressyrardenneren Torsten». Her har de over 7500 følgere.
- Det startet egentlig som en side for familie og venner som ønsket å følge oss. Men det har visst tatt litt av, ler Linda.
Vil man, så går det
Med start i MB kan selvsagt Torsten også galoppere, og for oss viser hun en stabil, framovertenkende, tretaktig og bærende galopp.
- For å starte dressur med en ardenner eller en annen kaldblodshest så ligger det mye trening bak, men det går om man vil. Det krever bare at man har en seriøs plan bak det hele. De kaldblodige hestene er så følsomme og snille at et ritt på Torsten kan gi meg gåsehud, sier Linda.
Etter et par runder i galopp, noen økninger og innkortinger i trav så stopper ekvipasjen og Torsten snur seg og kikker bak på sin rytter. Øynene hans avslører hva han forventer.
- Så klart skal man ha godis når man har vært flink, smiler Linda som kjenner motivasjonen til sin store dressurhest. Hun plukker ut en godbit fra lommen og lener seg fram til en fornøyd mule.
Drømmer om Grand Prix
Gjennom vinteren er planen å trene Torsten videre opp mot debut i MA, og det overordnede målet er Grand Prix. Dette ser ikke Linda på som noen umulighet.
- Det kjennes virkelig ikke som noe problem å ha det som mål. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ri min første passage på en ardenner, men den opplevelsen har Torsten gitt meg, smiler Linda. De har allerede begynt å snuse på de høyere øvelsene.
Om ekvipasjen blir å stille til start i Grand Prix i konkurranse hvis hun noen gang kommer dit er hun fortsatt litt usikker på. Linda ser på det som belastende for den tunge kroppen å skulle utføre øvelsene i programmet såpass lenge som de må – for eksempel 12 – 15 steg i piaffe. Men å kunne reise rundt og vise fram en ardenner som går alle øvelsene til Grand Prix, det frister.
Med sin gamle dressurhest, halvblodsen, utdannet Linda den opp til MB. Den har hun ikke lengre, men at det er en ardenner som skal ta henne videre på dressurstigen hadde hun aldri sett for seg.
- Den reisen Torsten har tatt meg på hadde jeg aldri kunne drømme om, men det er utrolig spennende, og vi får se hvor vi ender, sier Linda og avslutter overbevisende:
- Selvsagt går det å ri høy dressur på en kaldblods!
