Vant med vinglete spann
- Nei, jeg hadde jo ikke trent så mye. Men jeg synes det så moro ut, og ønsket å prøve, forteller Frank som holder til i Froland utenfor Arendal.
Sammen med Øystein Lien reiste han nedover til Dörentrup, som ligger noen mil fra Hanover, for å konkurrere med sine arbeidshester. De tok med to hester hver, og hadde hver sin invitasjon til EM i skogskjøring i baggasjen.
- Jeg var forhåndskvalifisert til enbet, og Øystein til tospann. Men det gikk også kvalifiseringsklasser på lørdagen, slik at vi kunne forsøke å også komme med i den klassen vi ikke var kvalifisert til, forklarer han.
Vant kvalifiseringen
For Øystein Lien gikk det uten problemer, han vant kvalifiseringsklassen for tospann.
- Det er helt rått i dette selskapet. Visst gjør vi det ofte bra i brukshestkonkurranser hjemme, men de vi konkurrerer mot i Tyskland holder et enda høyere nivå. Pferde Stark det største arrangementet for arbeidshest i Europa, sier Frank.
Selv klarte han ikke å kvalifisere seg i enbet, men var så heldig å få lucky looser-billetten til finalen.
- Det var flaks, de har kun en slik billett i hver klasse. Samtidig også litt forvirrende, for jeg hadde ikke fått med meg at jeg fikk den. Heldigvis var det noen som gjorde meg oppmerksom på det når de hadde banegjennomgang til finalen, sier han.
Fremmed bedømming
Søndag var det klart for EM-finalene, hvor Øystein Lien igjen gjorde det veldig bra. Han kjempet om medalje i tospann, men endte på den sure 4. plassen. I enbet kom han på 8. plass. Frank endte på 10. og 9. plass i de samme klassene.
- Problemet når vi deltar i konkurranser her, er at vi kun kjenner til hovedreglene. De er de samme som hjemme, men så har de også en rekke andre ting de bedømmer som vi ikke har peiling på. Så det blir litt bingo. Både jeg og Øystein hadde runder hvor vi tippet at vi lå på rundt 50 prikker, men så fikk Øystein -43 og jeg 125, forteller Frank.
Forsøkte ny gren
De to kuskene nøyde seg imidlertid ikke med å kun delta i skogskjøring når de først hadde reist så langt. Turen ned til Tyskland tar rundt 18 timer. Frank meldte seg derfor på i tandemkjøring, og Øystein i en trekk-klasse.
- Jeg liker å kjøre firspann. Det er vanskelig, men jeg har ikke nok hester til å kunne gjøre det daglig. Derfor forsøkte jeg å trene ved å sette mine to etter hverandre, forteller Frank.
Når hestene går på rekke istendenfor vedsiden av hverandre, blir alt mye mer ustabilt.
- Hestene har ikke noe å støtte seg på, og det blir mye vanskeligere å få vogna til å gå på det sporet du ønsker. Spesielt viktig er det at hesten som går bakerst ikke tar snarveier i svingene, forklarer han.
Høy presisjon
Men med en svært ivrig hest foran gikk det veldig bra i konkurransen. Den gikk ut på at de først skulle kjøre inn i trav og stoppe med hjulet så nærme som mulig en kjegle. Videre skulle de kjøre en runde presisjonskjøring så fort som mulig uten å velte ned ballene på kjeglene.
- Når første runden var over skulle vi kjøre en runde til, og denne hadde idealtid. Den skulle gå på to minutter, men vi hadde 20 sekunders slingringsmonn. Heldigvis kunne jeg kjøre med klokke, sier han.
I klassen deltok blant annet den tyske mesteren i grenen, men han måtte se seg slått av nordmannen med dølahestene. Frank, Bror og Haldor gikk helt til topps i klassen.
- Jeg skjønte ikke helt med en gang at jeg vant, men det var moro, smiler Frank.
Trakk tungt
Øystein forsøkte seg også på en helt ny type gren under Pferde Stark, en trekk-konkurranse for tospann. Fjordingene Lukas og Memira skilte seg ut.
- De var en del mindre enn de andre hestene, men de regner ut vekta hestene skal dra etter hvor mye hestene veier. Mine ble veid til 1052 kilo, og skulle starte med å trekke 70 prosent av det på sleden, forteller Øystein.
Sleden skulle trekkes 45 meter. Etter ti meter gikk en person på sleden, deretter en til for hver femte meter.
- Vi kom oss helt i mål, det var det også en del andre som gjorde. Jeg trodde de skulle legge på mer vekt og at det skulle gjennomføres flere runder, men det ble det visst ikke tid til. Plasseringen til de som hadde klart å dra hele distansen ble derfor bestemt av noen dommere som vurderte tempo det ble dradd i og samarbeid mellom hestene. Vi endte på 8. plass, sier han.
Interesse for fjordhesten
Men seier eller ikke, fjordingene til Øystein ble godt lagt merke til. De fleste som stilte til start i konkurransene under Pferde Stark var så store at til og med dølahestene så små ut.
- Det kom svært tydelig frem med premiene, du kan jo si at den flotte grima vi vant var litt i største laget til mine hester, smiler Øystein.
Han merket imidlertid at rasen fjordhest var godt kjent i Tyskland.
- Mange tok kontakt og viste interesse for fjordhesten, men fortsatt er det mange som blir overrasket når de får høre at den opprinnelig er en arbeidshest. Mange har tidligere kun sett den med en lett vogn eller sal. Da er det ekstra hyggelig når de små gule kan hevde seg utenlands i konkurranser som stort sett vinnes av noen som er dobbelt så tunge, avslutter han.
