Gutta som rir
- Er det noen som synes det er gøy å skritte?
Stillheten blir kun brutt av ponnien til Stig Andre som pruster.
- Synes du det er gøy å skritte, Stig Andre?
- Nei!
- Nei?
Tilskuerne humrer og ser på trener Vegard Brekke som sitter på en krakk midt i ridehuset. Han smiler litt han også, og lar blikket følge de tre ekvipasjene som skritter langs sporet.
- Nei, men vi må skritte litt i starten.
Senere skal de fokusere på det som er viktig. Det som er gøy. Vegards bidrag til denne litt spesielle treningshelgen, foruten å instruere de unge guttene i dressur, er å tilføre leken.
Boys only
For det er nemlig en litt spesiell gruppe ryttere som er samlet hos Annie og Hans-Petter Gamborg på Grorud Gård i Andebu, Vestfold, denne januarhelgen. Det er boys only. 17 gutter i alderen 6-13 år som deler interessen for hest og ridning er samlet for sosialt samvær og undervisning i både sprang og dressur.
Og jentene?
- De har ikke adgang, humrer Vegard.
Sterkere sammen
Det hele begynte med en løs idé Wenche Dalen, samboer med feltrittsrytter Hans Bauer og mamma til Hans Oliver Dalen Bauer (10) fikk for litt over ett år siden. Hun ville opprette en gruppe på Facebook hvor de som hadde gutter som drev med ridning kunne møtes og utveksle erfaringer. Ett år etter opprettelsen, et NRK-innslag senere og reportasje i blant annet Hestesport, teller Facebook-gruppen "Gutter som rir" nå over 500 medlemmer og vokser stadig. Er det rart Wenche går rundt med et stort smil denne helgen?
- Nå skal jeg i møte med Rytterforbundet. Høre hva de tenker om utviklingen videre. Og så er det snakk om en samling for gutta på AEG. En samling uten hest hvor de skal få møte en av de mannlige kjendisrytterne, forteller hun.
Måtte sove i lastebilen
Den skarpe januarluften skjærer litt i nesa på gården like ved Grorudvannet, og en sur vind borer seg gjennom tykke vinterjakker. En hest vrinsker og Mina kommer logrende. To unge gutter løper mellom de parkerte hestehengerene, ler høyt og sklir på isen over en frossen sølepytt.
Noen av jentene synes det er litt surt at de ikke får være med i helgen, men det er slik det skal være.
- Imaget til hest i Norge er at det er noe jentete greier. Men det er jo ikke det. Problemet i Norge er at det ikke er noe godt miljø for å være gutt, forklarer Vegard.
Vegard selv, som eier og driver Stutteri B i Heggedal, vet godt hva det vil si å være eneste gutt i et jentedominerende miljø. Med bakgrunn som merittert ponnirytter i dressur, forteller han om treningssamlinger hvor han selv var eneste gutt, og at det hendte de hadde glemt å bestille eget rom til han.
- "Men du kan vel sove i lastebilen, du Vegard?" Joda, det kunne jeg jo...
Han er derfor ikke i tvil. Slike samlinger som dette, rene guttesamlinger, gir motivasjon for guttene til å bli værende i den svært så jentedominerende sporten.
- Å være gutt i hestemiljøet er ikke sånn kjempekult. Det er altfor mye jenter i Norge i hestesporten. Vi kan beholde alle jentene, men vi trenger flere gutter. Treningssamlinger slik som dette er derfor et kjempeinitiativ!
Apekatter
- Og så roper vi i kor! Oh oh, oh oh.
Vegard holder den ene hånden rundt munnen og strekker den andre hånden i været. Publikum ler. De ferske rytterne på ponniene Nonnie, Hannibal og Storm løfter den ene hånda mens de traver etter hverandre.
- Oh, oh oh!
Foreløpig har det vært holdt Gutter som rir-treninger i både sprang, dressur og feltritt. Wenche er ikke fremmed for at også andre grener kan representeres, slik som både kjøring og westerngrener, og oppfordrer initiativtakere i disse grenene til å arrangere treninger og dele dem i gruppen.
- Det handler om å skape aktivitet, sier hun og håper enda flere gutter som holder på med hest, og foreldrene deres, melder seg inn i gruppa og blir med på treninger.
Skjev kjønnsfordeling
Av registrerte data hos Norges Rytterforbund var 72 prosent av medlemmene jenter i 2003. Særlig blant de yngre medlemmene er det svært stor overvekt av jenter. Det samme kan sies om forholdet både i Sverige og Danmark, men beveger man seg utenfor Skandinavia blir bildet straks helt annerledes. I mange andre land, slik som for eksempel USA, er hestesporten betydelig mer maskulin. Og i toppsjiktet innen de fleste grener finnes det mange menn.
- Det er bare å se på Longines Masters rankingen til FEI. Hvor mange kvinner ser du der? Èn. Og hun er veldig god. Men det viser litt bildet, forteller Vegard.
Men hvor finnes guttene før de blir topptrenere og konkurranseryttere på høyt, internasjonalt nivå?
Fortere, fortere!
- LUDVIG, NÅ MÅ DU ØKE FARTA! ØKE FARTA!
Den mørkbrune ponnien Nonnie (26) galopperer i tet med den unge gutten i salen. Seks år gamle Ludvig sitter balansert med blikket festet fremover. Han smatter på Nonnie. Gliser fra øre til øre.
Wenche står i ridehusåpningen med flere av de andre foreldrene. Hun forteller om treningssamlinger for gutta som er blitt gjennomført i Bergen og Asker, og nå vil en gjeng i Trondheim også ha samling.
- Vi hadde jo en for...
- LUDVIG, OPP MED HÅNDA! HIHA! Stemmen til Vegard gjaller mellom ridehusveggene og Wenche stopper opp.
- Herlig! Dette er jo helt perfekt! utbryter hun mens flere av de andre foreldrene ler høyt.
- Det er jo så bra at vi har menn som underviser dem! Vi er for forsiktige. Det må være litt herjing, ikke sant?
Ludvig galopperer forbi. Løfter høyrehånda som han holder pisken med. Gliser enda bredere. Former munnen til en O.
- Oh, oh, oh!
Lek og trivsel
Det er en annen slags stemning denne helgen. Et annet fokus. Atmosfæren på Grorud Gård er low-key. Ikke noe stress. Ikke noe styr. Stallen er tom, pussekassene nærmest ubrukte. Glade gutter leker, herjer og rir. Og har mest sannsynlig brutt alle ordensregler som finnes på en stall.
- Det er mye mer lek. De sitter ikke bare å prater. Ingen snakker om utstyret. Ingen snakker om ponniene de rir. Om den er gul, sort eller hvit. Eller, hvite ponnier kan de snakke om. Litt sånn "jeg har også hvit!", sier Vegard.
Han forsøker å forklare at fokuset, det er på gleden og på leken. Noe han selv synes er utrolig befriende og herlig. Han stortrives med å undervise bare gutta. I morgen kommer Hans Bauer for å instruere i sprang, men denne lørdagen er viet dressur og balansetrening for guttene. Senere på ettermiddagen kommer Norges Polocrosseforbund for å holde demonstrasjon, og det er det mange av guttene som gleder seg til.
Gale-Matias
Sola er på hell, og i sofaen inne på oppholdsrommet har labradoren Mina tatt seg en pause fra det yrende gårdslivet. Ludvig og de andre guttene er langt inne i leken når mamma Annie åpner døren og skrur på lyset, men Ludvig tar seg likevel tid til å fortelle om ridetimen han nettopp har hatt. For han har ridd fort. Veldig fort.
- Han andre klarte ikke å ta meg igjen! sier han med et digert smil.
- Men jeg tror mamma synes det var litt galematias.
Mamma Annie ser på sønnen og smiler varmt.
- Gale-Matias? Ja, jeg synes det gikk litt fort. Jeg får litt hjertet i halsen da, og blir litt redd for deg. Men jeg ser jo at du har kontroll og balanse.
Ludvig nikker samtykkende. Det er klart han har. Selv når trener Vegard ba dem gjøre "jorda rundt", og deretter stå på hesten, så falt han ikke av. Og når det var tid for å gå av, skled han av bak på rumpa til Nonnie, sånn som han har gjort mange ganger før.
Og selv om Ludvig egentlig skulle i bursdag til en i klassen denne helgen, var han aldri i tvil om hvor han aller mest ville være: På hesteryggen så klart, sammen med resten av gutta som rir.
