Studentpolo på Harvard
Det er tirsdag ettermiddag. Novembersola kaster allerede solide skygger, men temperaturen er mild til årstiden å være. Likevel er det bare en uke siden var landskapet var dekket av snø. I dag er det imidlertid ikke behov for jakke. En diger bil med en enda større hestehenger kommer kjørende, like etter kommer en minibuss full av ungdom. Studentlaget er klare for trening. Banen blir omhyggelig slåddet og fem hester salt på. Ytterligere fem hester står bundet til hengeren, de venter på tur.
- Til sammen er det 25 studenter som er medlem av Harvard Polo Club, og vi har 16 hester. Hver høst har vi et opptak hvor vi bestemmer hvem som skal få komme inn i klubben, og et uttak som avgjør hvem som får spille på dame- og herrelaget, forteller trener Crocker Snow.
Filmstjerne donerte hester
Han har selv vært aktiv polospiller, og foretrekker å gi undervisningen fra hesteryggen. Sammen med de fire rytterne fra herrelaget starter han oppvarmingen. Målet i dag er å finpusse på bakslag, altså at man rir forbi ballen og slår den bakover. Hver rytter er utstyrt med en liten kølle, og ballen er en minifotball av lær. Banen de rir på under halvparten så stor som en tradisjonell polobane.
- Studentpolo foregår i varianten banepolo, som bruker mindre baner og bare tre spillere på hvert lag. Den kan spilles både innendørs og utendørs. En kamp består av fire chukkas, og vi kan bytte ut spillerne underveis, forteller han.
Harvard University har egentlig en lang historie med polo, klubben ble startet allerede i 1883. Mange kjente navn har brukt mye av studenttiden til sporten, blant annet filmstjernen Tommy Lee Jones. Han hadde så stor glede av polo, at da Crocker og kona Cissie Snow for fem år siden valgte å ta starte opp igjen klubben etter nesten 20 års pause, donerte han 12 polohester, en lastebil og en hestehenger med plass til 12 hester.
- Jeg og Cissie trener studentene. I perioder tar det mye tid, og for min del er det på frivillig basis. Men det gir meg så mye å se hvordan de utvikler seg til å bli gode spillere. En del av dem hadde aldri ridd før de kom til oss, forteller Snow.
Hadde aldri ridd før
En av dem er Albany Mulholland fra England. Han går sisteåret på mekanisk ingeniørstudie, og har spilt polo siden han begynte på Harvard. Det var også hans første erfaring med hest.
- På en presentasjon av de ulike sportene i begynnelsen av skoleåret, ble jeg oppfordret til å prøve. Og jeg ble raskt hekta. Cissie lærte meg å ri, og så fort jeg klarte å holde meg på hesten fikk jeg en kølle i hånda, forteller han.
Etter et år spilte han sin første kamp, nå er han kaptein på laget.
- Den største utfordringen er å tilpasse seg nye hester hele tiden. Når vi spiller bortekamper får vi låne hester av motstanderen, og etter to minutters tilvenning til den fremmede hesten begynner vi å spille. Derfor vil hjemmelaget alltid ha en stor fordel når vi spiller kamp, sier Mulholland.
Stallarbeid
Studentene må betale en avgift på i overkant av 1000 dollar for å være med i klubben. Det dekker deler av utgiftene til trening, hester og reising. I tillegg er klubben avhengig av støtte fra Harvard og donasjoner. Studentene må være med på det daglige stellet av hestene.
- Vi trener to ganger i uka, og i helgene er det ofte kamper. Da spiller som regel herrelaget på lørdag og damene på søndag. Vi blir ofte med og hjelper damene. I tillegg reiser jeg gjerne i stallen en ekstra dag i uka for å hjelpe til, sier han.
Dette tar imidlertid mye tid, ettersom stallen ligger nesten en times kjøretur fra campusen i Cambridge. Mulholland synes imidlertid ikke det går utover studiene.
- Det er hardt, men sånn skal det være. Det er derfor jeg studerer her, sier han.
Mye utstyr
Kølleteknikkene sitter bedre og bedre, men hestene begynner å bli slitne. Det er på tide å bytte hest. Fem nye hester blir salt på, ved første øyekast ser det ut som et helt virvar av lær som surres rundt hesten.
- Polo er en tøff sport, og det hender utstyr ryker. Derfor rir vi med to par tøyler. I tillegg har hestene beskyttere og bandasjer på beina, for å unngå skader dersom de tråkker på hverandre, forklarer Crocker Snow.
Det er nå tid for litt teknisk trening i kampsituasjon, og de fire rytterne deles i to lag. Tempoet økes betraktelig, og det er tydelig å se at konkurranseinstinktet har slått inn. Hestene er fokuserte og følger rytternes beskjeder. Snow er fornøyd med det han ser, samtidig som det er litt vemodig å vite at flere av rytterne er ferdig med studiene til sommeren.
- Det er frustrerende at de slutter når de har blitt så gode, men det er også bra for sporten. Dette er en fin måte å rekruttere nye spillere på, en tredjedel fortsetter å spille. Fremover håper vi å få inn studenter som har erfaring med polo fra før, bare vi kunne fått en god spiller av og til hadde det hjulpet stort. Noen skoler har egne stipend for polospillere, men det har ikke Harvard, forteller han.
Veldresserte hester
Sola har gått ned, månen er oppe. Temperaturen har blitt betydelig kjøligere, og ti svette hester gjøres klar for transport tilbake til stallen som ligger en ti minutters kjøretur unna. Selv om hestene står bundet tett sammen, er det lite bråk.
- De er godt vant med å bli håndtert av mange forskjellige, og trives godt i flokk. Ratpack, blir ofte polohester kalt, sier Snow.
Og det bekreftes når de ankommer stallen. Måten studentene håndterer hestene på, er ikke helt etter reglene på en vanlig, norsk rideskole. Men hestene oppfører seg mer som store hunder, de lager ikke problemer unødig.
På jakt etter egen stall
Stallen viser seg å være nokså primitiv. Alle boksene vender ut i friluft, og virker lite praktisk for vinteren som er like rundt hjørnet. Men om noen uker vil hestene være borte.
- Dette er en stall vi leier. Vi jobber med å samle inn nok penger slik at vi kan få kjøpt en egen stall, men er ikke helt i mål ennå. Uansett reiser hestene på beite til North Carolina i slutten av november, da er sesongen over. De hentes inn igjen til våren, forteller Snow.
Studentene spiller også kamper om vinteren, men da er det kun bortekamper på lånte hester. Til sammen er det 30 studentlag i USA, og de spiller i tillegg kamper og turneringer mot andre typer lag. I august hvert år inviteres studentene til et treningsopphold på ranchen til Tommy Lee Jones i Texas.
Faller stadig av
Casra LaBelle fra Dubai er glad for at har fått muligheten til å la polo være en del av studenttiden. Han studerer økonomi, og hadde heller ingen erfaring med hest før han begynte med polo.
- Jeg drev tidligere med hekkeløp, og har derfor lært meg å ikke være redd. Men jeg hadde aldri vært med i noen lagsport før, så det ble en utfordring. Når man spiller har man ikke tid til å tenke på ridningen, kun strategi, sier han.
Og det skjer støtt og stadig at han faller av hesten. En kamp på 45 minutter kan gjøre beina til gelé, og da hender det at hesten vender litt for brått. Derfor trener han også på andre måter, for eksempel løping og yoga.
- Etter at jeg begynte med polo har karakterene mine gått opp. Det er så godt å komme til stallen og hestene, man får klarna hjernen på en helt ny måte. Ellers er det lett å vase bort fritiden sin på meningsløse ting, sier LaBelle.
Erfaring for livet
Harvard University ser mange fordeler med at studentene driver med sport ved siden av studiene, og legger derfor opp til at det skal være mulig å kombinere dette. De har en filosofi om at dette gir studentene muligheten til personlig utvikling, lagsamarbeid, lære å følge regler, respektere sine motstandere og leve et sunnere og mer aktivt liv etter studiene.
Hestene tygger rolig på kveldsmaten sin. Crocket Snow er glad for å kunne gi ungdommene mye viktih lærdom.
- Vi prøver å lære bort sport, og ikke ridning. Mange av studentene sier i ettertid at dette var den viktigste erfaringen de fikk med seg i studietiden, avslutter han.
Under kan du se en reportasje om Harvard Polo Club, laget av The Harvard Crimson i 2009.
Hest.no sine utsendte syntes sporten virket så spennende, at vi rett og slett spurte om å få lov til å prøve. Vi ble ganske overrasket da vi fikk lov til å delta på en hel trening, utfordringene ble mange. Her kan du lese hvordan det gikk.
Denne artikkelen har vært publisert tidligere på hest.no, men hentet frem igjen til glede for nye lesere.
