Feltritt uten hodelag
Se video av Sandra og Fia i terrengbanen på Evje:
Feltritt i seg selv er krevende. Faste hinder, gjerne smale og litt skremmende hinder og en rekke mulige veivalg og avstikkere gjør det til en utfordring for de fleste å komme seg gjennom en hel bane i terrenget.
Sandra ga nylig seg selv en ny utfordring, hun tok hodelaget av hesten sin og hoppet en hel bane i skogen med en hest kun iført sal og halsring.
- Vi hadde hoppet i terrenget noen få ganger før, og jeg merket at hun virkelig elsket det. For å få henne til å fungere til vanlig må jeg ri henne mye i halsring, derfor tenkte jeg at Fuxsia, eller Fia som jeg kaller henne, ville synes det var dobbelt så gøy, forteller Sandra til hest.no.
En liten innkjøring
Den største utfordringen da hodelaget ble fjernet, var det Sandra som fikk.
- Jeg var så vant til å ri med hodelag, så da jeg bare hadde et tau ble det helt feil når vi kom opp i tempo og jeg måtte tenke raskt. Men etter to minutter var vi på lag, og etter ti minutter hoppet vi bane uten utstyr, forteller hun.
Underveis i løypa møtte de på en rekke smale hindere og veivalg. Fia lot seg greit kontrollere, og løp dit Sandra ønsket at hun skulle. Det var heller ingen nøling på hinderne.
- Det var mange plasser hun kunne svinge ut av, eller en annen vei i banen. Men vi var aldri i tvil, og hun nølte ikke engang da jeg svingte henne inn på en avstikker fra banen, sier Sandra.
Aktiv sprangrytter
Fia er forøvrig en hest med en litt spesiell bakgrunn. Sandra har henne oppstallet hjemme i Rosseland i Aust-Agder, hvor hun får gå ute i skogen hele dagen.
- Jeg har tidligere konkurrert mye med ponni, og det har alltid vært slik at om jeg skal ha en god hest så må jeg lage dem selv. Ponnien min Storhaugs Red Lady fikk jeg som åring, og noen år senere hadde vi 80 seire i sprang fra blant annet AEG, forteller Sandra.
Nå er Storhaugs Red Lady blitt 18 år, og brukes i avlen. Planen var å avle frem en hest, men så kom Sandra tilfeldigvis over Fia på nettet.
- Jeg fikk en følelse av at jeg bare måtte ha denne hesten. Samtidig skjønte jeg at det måtte være noe galt på grunn av prisen, men jeg tenkte at det fikk jeg bare ordne, sier hun.
En tøff start
Sandra fikk beskjed om at Fia ikke var blitt ridd på fem uker, og når hun fikk henne hjem fortstod hun hvorfor. Hun var livredd, og steilet rundt når Sandra forsøkte å ri henne.
- Hun var en utfordring, samtidig så jeg et enormt potensiale i Fia. Så jeg valgte å gi det et forsøk. Etter bare to uker startet vi stevne, og vant nesten alle klassene, forteller Sandra.
Året etter debuterte Fia og Sandra i internasjonale klasser under AEG, og om et par uker håper de å være klare til å debutere i 1,40 meter under Baltic Cup.
- Vi har blitt som erteris, hun er helt unik og uten tvil min beste venn. Jeg har ikke ord for hvor stolt jeg er av henne og fremgangen hennes, sier hun.
Skal ikke føle seg tvunget
I hverdagen rir Sandra mye uten hodelag, gjerne et par ganger i uken for å holde motivasjonen til Fia oppe.
- Jeg gjør det for at hun ikke skal føle seg tvunget til noe, og heller få en mer naturlig holdning til trening. Dessuten slutter hun å spise om det går en uke uten at jeg rir henne uten utstyr. Hun blir også gjerne litt rar om jeg glemmer det, forteller Sandra.
Den største utfordringen med å ri Fia uten hodelag, er at hun fort blir litt slapp på banen.
- Hun blir nesten for avslappet. På tur er det enklere, der er hun vant til å trene kondis, så der lar jeg henne ha full galopp uten utstyr, sier hun.
Får bedre selvtillitt
Men feltritt uten hodelag er ikke noe de har lang erfaring med. Ikke med hodelag heller, for den saks skyld.
- Da vi red banen uten hodelag, var det fjerde gang jeg hoppet med henne i terrenget. Hun er en veldig forsiktig hest som fort blir litt redd. Derfor har hun godt av frihetsfølelsen hun får når hun ikke kan støtte seg på tøylene og bittet. Det gjør dessuten at hun får høyere selvtillitt som vi kan ta med oss videre på sprangbanen, forteller Sandra.
Og hun føler at hun har full kontroll.
- Jeg får regulert alt i halsring. Er hun heit kan jeg fortsatt stoppe henne helt opp mellom to hinder i terrenget, for så galoppere videre igjen i høyt tempo. Jeg kan også legge henne hvor jeg vil på både hinderet og bestemme hvor langt inn hun skal hoppe. Videre er hun enkel å styre, ligger det en liten stein i veien kan jeg legge til den ene sjenkelen. Da flytter hun seg 30 centimeter til siden selv i høyt tempo, sier Sandra.
Forstår om folk reagerer
Til tross for at hun føler hun har full kontroll, kan Sandra forstå at folk påpeker risikomomentet med å ri uten hodelag i terrenget.
- Jeg regner med at det er mange feltrittsfolk som sitter hjemme og rister på hodet, og tenker at jeg er helt fjern. Og for dem som ikke har anelse om hva kommunikasjonen innebærer, så skjønner jeg reaksjonen, sier hun.
Sandra tror de ville reagert annerledes om de hadde sett dem i det daglige, hvor hun har like mye kontroll i halsring som i hodelag.
Må være sikker
Videre vil Sandra advare andre som ønsker å prøve det samme.
- Man må være sikker på at man er i ett med hesten før man tar videre til faste hinder som ikke kan rives om man bommer. Klarer man ikke gi samme beskjeder uten hodelag som med, bør man heller ikke utfordre seg selv på det planet, sier hun.
Men Sandra synes det er viktig å utfordre seg selv og motivere hesten.
- Det kan man gjerne gjøre i halsring, men man må føle seg komfortabel før man tar det ett steg videre, avslutter Sandra.
