Trenerutdannelse i Danmark
Båten går fra Kristiansand og tar drøye tre timer til Hirtshals, og med en fartsgrense på 130 store deler av veien kommer man til Ålborg på en liten time. Midt i Ålborg sentrum finner vi Ålborg Sportshøyskole. Vi har problemer med å forstå hvordan det er fysisk mulig å ha en ridelinje på denne skolen, men de reklamerer for det, så vi tar turen inn og leter etter hester.
Vi finner ikke noen hester i gangene, ikke en gang hestehår, men da vi gikk inn inngangsdøren så vi noen tykke jakker og jodphurs. De vitnet om hestemennesker. Nede i kantinen ser vi raskt noen jenter i ridebukser og ikke lenge etter hører vi et velkjent språk. På ridelinjen har de plass til 14 ryttere, og 12 av disse plassene er okkupert av norske elever.
- Vi har en norsk mafia her på skolen, ler skolens rektor Betina Møgeltoft. Hvorfor det er så mange norske ryttere som søker seg til sportshøyskolen er det mange grunner til. Betina forteller at nordmennene er hurtige på å søke seg til skolen, og samtidig tror hun at tradisjonen for å ta et år på folkehøyskole er større i Norge enn i Danmark, da Danmark har et litt annet skolesystem. Det koster også å gå på skolen, og det er penger norske elever får hjelp til å dekke av lånekassen, mens danske elever må betale det selv.
Forskjellige kulturer
Med så mange norske elever, ikke bare på ridelinja, men også en stadig økende andel på andre linjer, har rektoren bitt seg merke i noen forskjeller mellom norske og danske elever.
- Det er en forskjell på kulturen. Her på skolen praktiserer vi medbestemmelse, og de norske elevene har for vane å se på læreren som en autoritetsperson. De tør ikke si i mot læreren, men det er noe de danske elevene gjør. Nordmennene må lære at her er læreren på høyde med elevene, forklarer Betina før hun med et smil peker på en annen vesentlig forskjell.
- Det blir litt festing de første månedene. Det er stor forandring å komme fra Norge til de danske ølprisene. Mange bor hjemmefra for første gang, og de må få lov å prøve det livet også. Som regel finner de ganske kjapt ut at det ikke nytter å leve for utagerende når de må være friske på skolen igjen på mandag, sier Betina, som en sjelden gang går inn og holder elevene litt i ørene.
Tre ulike utdannelser
Når det kommer til ridelinja så har skolen tre forskjellige utdanningsforløp. Du kan dra der i fra med tittelen trener I, trener II eller trener III, hvor den siste også omtales som diplomtrener. De fleste ønsker en trener III-utdannelse, men dette setter høyere krav til deg enn hva du får på en vanlig folkehøyskole. Linjeleder Ann Mertz forteller oss nærmere hvordan utdanningsforløpet er satt sammen.
- Tar du trenerutdannelsen her, så har du fordelen av at det er et internasjonalt godkjent system. Du får ETA-poeng, og med dem vil du kunne dra til for eksempel Tyskland og de vet hvilket nivå du er på, forklarer Ann og fortsetter.
- De som går trener III-utdannelsen går etter det høyeste nivået. I løpet av året har de tre oppgaver som skal leveres. En humanistisk oppgave, en naturvitenskapelig oppgave og en hovedfagsoppgave. I tillegg skal de igjennom en praktisk eksamen, forklarer Ann, som legger til at flere elever har blitt overraskset over at trenerutdannelsen er så teoretisk rettet.
- Vi krever oppgaver i en god kvalitet, og vi går ikke på kompromiss, forklarer Ann og blir understøttet av rektor Betina.
- De to første oppgavene er det lærerne på skolen som retter og gir tilbakemelding på, men på hovedoppgaven til diplomtrenerne kommer det sensorer fra det danske idretsforbundet som vurderer. Her får man godkjent eller ikke godkjent, forteller Betina og legger til at man ikke skal tro at godkjent er noe man får uten å gjøre en innsats for det.
I følge rektoren er det mange som blir forskrekket over det teoretiske nivået, men ønsker man ikke et fullt så intensivt år så har skolen andre muligheter. For elever som ikke ønsker å gå igjennom det høye teoretiske nivået som trener III-utdannelsen krever, så har de mulighet til å ta trener II eller I i stedet. De går igjennom mye av den samme teorien, men de slipper oppgavene. Det negative er at man ikke får den høyeste tittelen.
Rir også
Grunnen for at skolen fokuserer så mye på teori er at de ønsker å utdanne en fullstendig trener, ikke bare en trener som kan utdanne hesten. Her er det like mye fokus på rytteren, ikke bare på konkurransebanen, men også utenfor. Dette gjør at elevene både blir undervist i alt fra pedagogikk, anatomi, fysiologi, psykologi og ernæring i tillegg til den vanlige rideundervisningen. Men ridning, det gjør de selvsagt også mye av. Linjelederen forteller oss mer om hvordan ridningen er lagt opp.
- Vi setter fokus på trener og ryttere, men vi setter også fokus på egen form. På den måten når vi hele veien rundt. Vi krever ikke noe speielt nivå på elevene som kommer, men de må ha basiskunnskapene på plass. Det er viktig for oss at vi utvikler elevene, og skal vi klare det, så må vi ta elevene fra det nivået de er på, sier Ann som alltid starter på bunn med alle hestene uansett. Hennes fokus er å utdanne holdbare hester.
Timene som elevene rir på er delt opp slik at de rir tre og tre sammen. Dette gjør at Ann enkelt kan vurdere hvem som nivåmessig passer sammen, samt at de som interesserer seg mest for sprang får litt mer fokus på sprangridning, selv om det uansett er dressuren som ligger til grunn.
Underviser også selv
I det vi er på besøk på Ålborg har elevene kommet såpass langt ut i utdannelsesforløpet at de færreste har hester på det nivået. For at elevene da skal få kunnskap og erfaring i nivåene over det de selv rir på, så har trener Anders Vestergaard Carlsen stilt seg villig til å stille som testrytter. Anders har ansvaret for dressurridningen med elevene, og skolen vil fra høsten 2012 ha alle elev-hestene oppstallet på Klarup ridesenter, et anlegg som ligger 15-20 minutters kjøretur fra skolen. I skolens små busser har elevene selv ansvar for å komme seg til og fra stallen.
I ridehuset på stallen samles elevene på tribunen mens Anders rir rundt og viser øvelser som piaffe og passage på en hest og en ponni som han disponerer. Elevene får mulighet til å spørre, se hvordan ting fungerer og de blir utfordret av Anders som stiller spørsmål på hvorfor det er slik og hva han kan gjøre bedre. Dette tvinger elevene til å tenke og reflektere over det de ser.
- Når elevene reiser her i fra så er de ikke ferdige utdannede ryttere eller trenere. De har fått et fundament, og så blir det opp til dem å putte mer verktøy i verktøykassen. Det at de nå ser på piaffe og passage vil ikke si at de kan undervise på det nivået, men da har de vært borte i det, også har de sett hvordan det kan gjøres, forklarer Ann som merker at det er ganske grenseoverskridende for elevene å undervise på et nivå som er over hva de selv rir på.
- Bare det å ha noen som kan stå og si hva de ser kan være en god hjelp, men det krever at de tør å ta på seg trenerhatten og si hva de ser. De skal reflektere over hva de ser, og utdannes til å være en veileder for deres elever, sier Ann som har planlagt en liten overraskelse til elevene mot slutten av året.
- Dette vet de ikke enda, men de siste månedene skal de utplasseres på ulike rideklubber hvor de får i oppgave å undervise barn. Dette for at de skal ha forsøkt å undervise før de kommer hjem, forklarer Ann.
Har fulgt opplegget fra starten
Hele undervisningopplegget i de 42 ukene er basert på å utdanne en trener som kan hjelpe både hest og rytter videre. Ann har en merkbar lidenskap for både hest og arbeidet sitt. Selv bor hun i en leilighet på skolen, og hun har fulgt utviklingen av trenerlinjen helt fra dag én. Det var hun som startet linjen, og hun har ingen planer om å slutte.
- Som lærer på en skole som dette får du lov å ta den helt ut, siden det er vi selv som bestemmer undervisningsopplegget. Nå har vi et tett samarbeid med det danske rideforbundet og det danske idrettsforbundet, så vi sier ikke at dette er et tilbud vi tilbyr, og slik er det. Vi utvikler oss hele tiden, også etter innspill fra elevene, sier Ann.
Høres hardt ut?
Folkehøyskole med eksamen og oppgaver? Det er da vel bare tull, for da blir det jo ikke noe friår, er det kanskje mange som sitter og tenker nå. Nei, tar man trener III så stilles det noen krav til deg som elev, men samtidig så får du også et papir som bekrefter at du ikke bare har brukt et år på ingenting. Du reiser der i fra med en utdannelse. Og ønsker man ikke det, så kan man også velge trener II eller I, som ikke krever like mye, men du får fortsatt et bevis på at du har gjort noe.
Men skal vi tro elevene på sportshøyskolen, selv de som går trener III-utdannelsen, så er det deilig å være norsk i Danmark. Og det er enda deiligere å være hestemenneske i Danmark, selv om man går på skole. Vi tok en prat med flere av elevene på skolen og svaret er unisont.
- Vi trives!
En ting er å høre hvordan skolen er fra lærer og rektor, men skulle du gjerne ønske og hørt litt mer fra elevene? Vi har selvsagt tatt en prat med elevene også, så følg med her på hest.no, så får du høre mer om hvordan det er å være elev på ridelinja.
Fakta om ridelinja på Ålborg sportshøyskole:
* Undervisningen er på 42 uker.
* Det koster 1400 kroner i uken, 58.800 for de 42 ukene. Det er inkludert kost, losji og undervisning.
* Stallplass kommer i tillegg, ca. 3000 i måneden for stallplass (inkl. fôr og flis) med ridehus.
* Utdannelsen er en godkjent utdannelse i lånekassen.
* Du kan ta tre utdannelser, trener I, trener II og trener III (diplomutdannelse).
* De tilbyr mange ulike løsninger, også for folk som ønsker kortere opphold.
* Du må ha fylt 17,5 år.
For mer informasjon, ta en titt på skolens hjemmeside.
