Hvordan blir vi kvitt innvollsormen?
Føll og unghester har lite resistens mot parasitter, men hesten opparbeider vanligvis etter hvert en viss immunitet mot flere typer innvollsorm. Den vanligste måten hesten får i seg smitte er ved å spise i et miljø der andre hester har skilt ut egg, det vil si fra luftegårder, beiter og bokser der andre hester har oppholdt seg. Hvordan vi skal behandle hesten mot innvollsorm avhenger derfor blant annet av hestens alder og av smittepresset i miljøet den lever i.
La oss først ta en titt på de vanligste innvollsormene hos hester i Norge:
Spolorm (Parascaris equorum):
Spolormen er den største innvollsormen hos hest, og er lett å se i avføringen hos hester som har mye orm. Spolormen er mest vanlig å finne hos føll og unghester fordi eldre hester vanligvis har utviklet en viss immunitet mot denne innvollsormen. Spolormen ser ut som lange (opptil 40 centimeter) hvite ”spaghetti”, og kan være et ubehagelig syn i avføringen til en unghest som nettopp har fått ormekur. Føll og unghester som lever i et miljø med mye smitte kan lett bli sterkt infiserte, noe man først ser ved at hesten blir tynn. Det er heller ikke uvanlig med kolikkanfall fordi tarmens bevegelser hindres av store mengder innvollsorm. I alvorlige tilfeller kan tarmen bli skadet og til og med sprekke på grunn av mengden med innvollsorm. Det kan også bli symptomer fra lungene, siden parasitten har en utviklingssyklus i kroppen som blant annet innebærer at den vandrer gjennom lungevevet. Spolormen har veldig hardføre egg som kan leve opptil fem år i et fuktig miljø. En voksen spolorm kan legge så mye som en million egg per dag, så smitten til beiter og luftegårder kan bli massiv hvis man ikke følger opp unghestene.
Store strongylider (Strongylus vulgaris):
De store strongylidene kalles også ”blodorm”, og blir ansett som de mest skadelige av hestens parasitter. Grunnen til dette er at den har en utviklingssyklus i kroppen som innebærer en vandring fra tarmen gjennom de små blodårene som forsyner tarmen med blod. I denne vandringen er det ikke uvanlig at disse blodårene kan bli tilstoppet av en orm, slik at blodtilførselen til tarmen blir hindret, noe som igjen fører til smerter (kolikkanfall) og i verste fall at et tarmområde dør, med de alvorlige konsekvenser det innebærer. De voksne ormene er små (to til tre centimeter) og rødbrune. Egg skilles ut i avføring og smitter via beitet. De største mengdene med larver på beitet finnes som regel på sensommeren og høsten. Av den grunn ser man flest tilfeller av kolikk med denne årsaken i perioden fra august til jul. Hester opparbeider seg en viss immunitet også mot de store strongylidene, derfor er det føll og unghester som oftest får alvorlige problemer ved smitte.
Små strongylider (Cyathostomer):
De små strongylidene er de mest vanlige innvollsormene hos hest. De er sytrådstynne og en til to centimeter lange, og kan skape problemer for hesten fordi de kan bore seg inn i hestens tarmslimhinne der de går i dvale. I denne fasen er de utilgjengelige for alle typer ormekur. Når våren kommer kan store mengder larver våkne til liv samtidig (larval cyathostomose), noe som fører til at en del av tarmslimhinnen skades, og hesten får diaré. Parasitten er en vanlig årsak til diaré hos voksne hester, og kan utvikle seg til en kronisk tilstand.
Strongyloides westeri:
Strongyloides westeri er en omtrent én cm lang parasitt som er en vanlig årsak til diaré hos små føll. Denne innvollsormen kan smitte via hoppas melk slik at føllet får i seg egg allerede første levedøgn. Parasitten har en svært rask utviklingstid, og kan gi symptomer som diaré allerede hos ti dager gamle føll, og er en del av årsaken til det vi kaller føllbrunstdiarè.
Bendelorm (Anoplocephala perfoliata):
Hestens bendelorm er fem til åtte centimeter, og har korte, brede ledd. Den fester seg ofte i tarmslimhinnen i overgangen mellom tynntarm og blindtarm, i et område der det sitter nervesentre som styrer mye av hestens tarmmotorikk. Selv få bendelormer kan derfor gi hesten problemer med kolikk. Bendelormen har en syklus som innebærer at egg må tas opp av en jordmidd, som så følger med gresset hesten spiser på beitet. Bendelorm er derfor hovedsakelig et problem hos hester som har gått på beite, og særlig på eldre beiter som har vært brukt til hest i mange år.
Bremselarver (Gasterophilus intestinalis):
Hestebremsen er ingen innvollsorm, men må likevel med på listen over parasitter i hestens mage-tarmsystem. Det voksne insektet er omtrent 1,5 centimeter langt og humleliknende. Det legger lyse egg på hestens framben og bog. Disse eggene kleber svært godt til hestens pels, og kan likne på små fliskorn i pelsen. Eggene lager en kløe i huden, og hesten får i seg egg ved å klø seg med tennene og munnen. Fra munnen vandrer larver ned til magesekken der de sitter fast i slimhinnen hele vinteren til de slipper taket på våren, og føres med avføringen ut av hesten, forpupper seg og blir til en ny hestebrems. Det er lett å forveksle hestebremsen med kubremsen, som ikke har noen syklus gjennom hesten. Hestebremsen finnes ikke over hele Norge, kun i noen områder av Sør- og Østlandet. Dersom man har sett bremseegg på hesten i løpet av beitesesongen er det svært viktig å behandle hesten mot denne parasitten slik at man hindrer videre spredning.
Tiltak for å forhindre orm
I Norge har vi etter hvert fått en klart forbedret parasittstatus som et resultat av at hesteeierne i lang tid har fulgt opp hestene sine med ormekur. Statens legemiddelverk oppfordrer veterinærer til å ta prøver og helst påvise innvollorm før behandling foreskrives. Hos mange hester påvises det ikke innvollsorm i det hele tatt, og det er da ingen grunn til å gi ormekur. Et nytt laboratorium i Norge, Paralab, har gjort dette enklere ved å tilby et ”kit” slik at hesteeieren selv kan ta prøve av hesten og raskt få svar på om den trenger ormekur, og i så tilfelle hvilken type ormekur som anbefales. Hos hester som går sammen i flokk kan man spare inn på kostnadene med å ta noen få stikkprøver for å sjekke nivået av smitte.
I andre land har det etter hvert blitt et problem at hester er smittet med resistente typer innvollsorm som det er svært vanskelig å bli kvitt. Det er derfor viktig at vi også bruker andre metoder enn ormekur for å holde smittepresset nede. God hygiene på beiter og i luftegårder er svært viktig. Både beiter og luftegårder bør måkes for møkk, luftegårder bør skrapes rene og få nytt dekke, og beiter bør pløyes og sås til på nytt med jevne mellomrom. Man bør unngå å tilby hesten fôr rett fra bakken der det er mye avføring. For hester med fri tilgang på grovfôr er en fôrhekk en god investering, slik at hesten ikke tramper og gjør fra seg på det den skal spise.
Hvis du nå kjenner et lite ubehag i magen på vegne av hesten din er det ingen grunn til panikk! Vi har etter hvert fått et godt utvalg av ormekurer til hest i Norge. Nytt av året er Vectin, et produkt som har de samme virkestoffer som Ivomec pasta, men som kommer i velsmakende tyggetabletter med eple og melassesmak. Disse kan man gi fra hånden eller blande i fôret. Vectin er et godt alternativ for hester som ikke setter pris på å bli tvunget i en tube med pasta, men kan like gjerne gis til hele stallen, siden det heller ikke koster mer enn Ivomec eller Eraquell. Når du har fått resept på ormekur fra din veterinær er det et godt tips å ringe flere apotek og forhøre deg om prisen. Prisen varierer nemlig en god del fra apotek til apotek, så her er det mye penger å spare om du skal kjøpe til hele stallen!
Her kommer en liten guide til når du bør gi ormekur og hvilken type:
Føll og unghester:
Føll som får kraftig føllbrunstdiarè kan behandles ved 8-10 dagers alder, men det er ikke anbefalt at dette gjøres rutinemessig på føll med mindre man på grunnlag av avføringsprøver vet at det er mye smitte av Strongyloides westeri. Det er da Ivomec eller Eraquell pasta som er det beste valget. Føllet bør vanligvis få sin første ormekur ved ca 6-ukers alder, da er Panacur eller Banminth det beste valget. Videre bør føllet følges opp med Panacur eller Banminth hver 8. uke gjennom beitesesongen. Det kan være lurt å veksle mellom disse to ormekurene annethvert år slik at man minsker risikoen for resistens hos parasittene. Behandling mot blodorm og bremselarver må ikke bli uteglemt på senhøsten, Ivomec eller Eraquell tar knekken på disse, eller kanskje føllet heller setter pris på en ”godbit” med Vectin? Dersom mange føll og unghester står sammen er det spesielt viktig å følge med på smittepresset ved å ta avføringsprøver. Ved mye spolormsmitte i miljøet kan det være aktuelt å gi Banminth eller Panacur tidlig på våren, ellers holder det at unghesten får dette før beiteslipp i mai.
Eldre hester:
Voksne hester har generelt mindre innvollsorm enn føll og unghester. I mange miljøer er det svært lite smitte, og før man bestemmer strategi for behandling bør man ta avføringsprøver for å kartlegge smittestatus. For voksne hester som ikke går på beite om sommeren er det ofte nok med en behandling om våren med Banminth eller Panacur, og en behandling senhøstes med Ivomec, Eraquell eller Vectin. Voksne hester som går på beite om sommeren bør få Banminth eller Panacur 2-3 dager før beiteslipp og en gang i løpet av beitesesongen. Hvis avføringsprøver viser at hestene har lavt nivå av smitte kan ormekuren midt i beitesesongen sløyfes, og det holder at hesten får behandling ved innsett. Det anbefales da å gi dobbel dose Banminth, eller Panacur i kombinasjon med Droncit (ikke Droncit til drektige hopper), siden dette er den eneste behandlingen mot bendelorm. Senhøstes (november) bør alle hester behandles med Ivomec, Eraquell eller Vectin.
Husk også at både hester og staller er forskjellige, og det kan være at din hest har et annet behov enn det som er skissert her. Diskuter derfor gjerne med din veterinær før du legger opp en plan for bekjempelse av innvollsorm!
