Nytt nasjonalt hesteregister
Dette gjelder også hester som er født i andre land og så blir innført til et EØS-land. Ordningen skal også sikre at hester som ikke er egnet som menneskemat ikke blir tatt inn i matkjeden.
Hestepass er et viktig dokument for å kunne spore forflytning og begrense smittespredning ved et sykdomsutbrudd. Hestepass sikrer også at hester som har blitt medisinert med legemidler som ikke er godkjent til matproduserende dyr ikke havner på middagsbordet.
Under «hestekjøtt-skandalen» i 2013 ble det funnet hestekjøtt merket som storfekjøtt på markedet. Noe av dette hestekjøttet viste seg også å inneholde rester av medisiner og var dermed uegnet som menneskemat.
EU bestemte derfor å revidere reglene om hestepass for å sikre trygg mat. Disse reglene innføres nå i Norge. De nye reglene vil sannsynligvis tre i kraft senest 1. juli 2016.
Hva skal registreres?
De nye bestemmelsene fra EU stiller krav om at det opprettes et sentralt nasjonalt hesteregister der opplysninger om alle hester som befinner seg i landet skal registreres.
Dette gjennomføres ved at opplysninger som er registrert i databasene til de passutstedende organene rapporteres inn til et nyetablert sentralt hesteregister. Mattilsynet er i en prosess der vi innhenter tilbud fra ulike leverandører for etablering og drift av det sentrale hesteregisteret. Opplysningene som skal samles inn er:
- Unikt individnummer (UELN)
- Art
- Kjønn
- Farge
- Fødselsdato
- Mikrochipnummer
- Fødselsstat
- Dato for utstedelse og endring av identitetsdokumentet (hestepasset)
- Navn og adresse til hesteholderen som søkte om identitetsdokumentet (hestepasset) eller den som sendte inn hestepasset for endring
- Status som stambokført eller ikke-stambokført hest
- Navnet på hesten
- Status som innenfor eller utenfor matkjeden
- Serienummer (når relevant)
- Informasjon om erstatnings-/duplikatpass dersom relevant
- Staten der hesten holdes
- Dato for død, avlivning, slakt eller tap av hesten
En slik samling av opplysninger om alle hester i landet vil gi en oversikt over hvor mange hester som finnes i landet. Det vil også gi en oversikt over hvilke hester som kan slaktes og er egnet til menneskemat.
Hester som er registrert i andre land
Selv om hesten din er registrert i et annet land må du registrere den her i Norge. Dette gjelder for alle hester med permanent opphold, det vil si opphold over 90 dager. For å gjøre det sender du inn hestepasset ditt til det passutstedende organet. Mens dette er til behandling kan du få et midlertidig id-dokument, slik at du kan delta i konkurranser eller flytte hesten.
Alle registreringer skjer hos det passutstedende organet som er relevant for den aktuelle hesten, det vil si det organet som er godkjent for utstedelse av hestepass til din hesterase. Her er listen:
- Det Norske travselskapet: Norsk varmblodstraver og Norsk kaldblodstraver
- Norsk Jockeyklub: Engelsk fullblods
- Norsk araberhestforening: Araberhest
- NAHFs Shagyaavdeling: Shagaya
- Norsk Islandshest-forening: Islandshest
- Norsk Lipizzaner-forening: Lipizzaner
- Norsk Ponniavls-forening: Britiske ponni raser, Welsh ponni, Gotlandsponni, Sportsponni, Miniatyrhest og andre ponniraser
- Norsk Varmblod: Norsk varmblods og andre varmblods ridehester
- Norsk Hestesenter: Norsk fjordhest, Dølahest, Nordlands-/Lyngshest og andre hesteraser som ikke har stambokførende organ i Norge (med unntak av varmblods ridehester og ponniraser)
For allerede importerte/innførte hester skal tilleggsregistreringen gjennomføres senest 30 dager etter at forskriftsendringen trer i kraft. For framtidige importer/innførsler vil fristen være 30 dager etter at hesten har kommet til landet.
Det stilles kun krav om tilleggsregistrering av de opplysninger i passet som skal samles inn til det sentrale nasjonale hesteregisterest (se ovenfor) og ikke til oppføring i stambok. Dersom du ønsker å få avkom av hesten din og avkommet skal føres opp i stambok, må hesten også stambokføres.
Ved endringer i passet
Når forskriftsendringen trer i kraft vil det bli et krav at alle hesteeiere skal rapportere inn endringer av opplysningene som skal samles inn (se ovenfor) til passutstedende organ innen 30 dager.
Dette gjøres ved å sende inn hestepasset til passutstedende organ med rekommandert sending. Mens hestepasset er til behandling kan passutstedende organ utstede et midlertidig id-dokument som er gyldig i 45 dager slik at du kan forflytte hesten og starte i konkurranser.
Hester som ikke skal slaktes
Hesten kan tas permanent ut av matkjeden, det vil si at den aldri mer kan slaktes til menneskemat. Dette kan enten skje ved at du selv som hesteeier bestemmer det eller at veterinær behandler hesten med medisiner som ikke er godkjent til matproduserende dyr.
I begge tilfeller skal uansett en spesiell side i hestepasset undertegnes av enten hesteeier eller veterinær. Dersom du som hesteeier selv tar hesten permanent ut av matkjeden må du rapportere dette til passutstedende organ ved å sende inn passet med rekommandert sending innen 14 dager.
Dersom veterinær tar hesten permanent ut av matkjeden er det veterinær som skal rapportere dette innen 14 dager. Sistnevnte rapportering kan skje elektronisk.
Veterinæren behandler vanligvis hesten med medisiner som er godkjent til matproduserende dyr. I slike tilfeller tas hesten ut av matkjeden i en periode, til medisinene er ute av hestekroppen. Slik medisinering skal veterinæren føre opp på hestens helsekort og ikke i hestepasset. Veterinæren skal opplyse om hvilken type medisiner som brukes på hesten din.
Når hesten din dør
Når hesten din dør skal du ikke fjerne mikrochippen. Hestepasset skal sendes med posten til passutstedende organ der hesten er registrert i det landet den permanent oppholder seg innen 30 dager.
Ugyldiggjort hestepass kan returneres til deg dersom du ønsker å ha dette som et minne.
Pass som utstedes etter at de nye reglene trer i kraft
Hestepass som utstedes etter at endringsforskriften trer i kraft vil inneholde de samme opplysningene og delene som dagens hestepass. Endringen innebærer at de ulike delene vil få en annen rekkefølge. Det er også gjort noen sikkerhetstiltak ved utformingen, slik at det blir vanskeligere å forfalske hestepasset.
Hvorfor trenger vi enda et register?
Hensikten med de nye bestemmelsene er å samle ovenfor opplistede opplysninger i et sentralt nasjonalt hesteregister. Siden disse opplysningene allerede finnes hos passutstedende organ er det mest hensiktsmessig at det er disse organene som rapporterer til det sentrale registeret.
Slik rapportering er utfordrende og krevende på tvers av landegrenser. De nye bestemmelsene fra EU innfører derfor et krav om tilleggsregistrering av hesten når den flyttes permanent til et annet land.
Hva skjer om du ikke følger de nye bestemmelsene?
De nye reglene trer i kraft senest 1. juli i år. Det er viktig at du registrerer hesten din så Mattilsynet kan hindre spredning av smittsomme sykdommer og jobbe for trygg mat. Hvis du ikke følger disse reglene kan du pålegges sanksjoner.
