Kombinerer hest og videregående
Videregående skole trenger ikke lenger bety en forlengelse av ungdomskolen på vei mot høyere utdanning. Med både yrkesrettede linjer og toppidrett som begge kan kombineres med studiespesialisering, er mulighetene mange enten man ser for seg å jobbe med hest eller bare ønsker å lære litt mer om hobbyen sin på skolen.
- Mine ambisjoner innen ridning er store. Jeg ønsker å gjøre karriere som profesjonell rytter, og drømmen er å komme til OL, forteller Emilie som går andre året på Toppidrett Hest med fokus på sprang på Melsom videregående skole i Vestfold.
Ulike tilbud innen toppidrett
35 videregående skoler i landet tilbyr toppidrett innen hest, men tilbudene er svært forskjellige. Alt fra studiespesialisering med toppidrett hvor man fokuserer på sin egen idrett, til rendyrket toppidrettslinje med hesteklasser hvor skolen har både trenere og treningsfasiliteter innen sprang eller dressur.
- Les også: Toppidrett eller toppidrett?
- Opplegget på Melsom er litt annerledes enn om vi hadde gått idrettsfag med toppidrett. Vi har studiespesialisering med toppidrett hest i tillegg, derfor er undervisningen i mange tilfeller rettet mot hest. I naturfag og biologi jobber vi for eksempel med prosjekter basert på hestens fysikk, trening og restitusjon, forteller Emilie.
Videre rir hun på to treninger i uka, en på bakken og en sprangtime. I tillegg har de teori.
- Toppidretten på Melsom har nok ikke innfridd alle forventningene mine, men det er kun fordi de ikke sto i stil med det lille jeg visste om skolehverdagen på videregående generelt. Forventninger om at jeg skulle bli en bedre rytter er innfridd så til de grader, jeg har utviklet meg veldig mye, forteller hun.
Mindretall går ut i lære
Hestefag er et annet tilbud for dem som ønsker å kombinere hest og videregående skole. Dette er i utgangspunktet en yrkesrettet linje, hvor man kan gå ut i lære etter to år enten som hovslager eller i hestefaget.
Denne utdannelsen foregår på landbruksskoler, hvor man går naturbruk første året med vekt på hest og heste- og hovslagerfag det andre året. 26 skoler spredd i alle landets fylker, unntatt Troms, tilbyr dette.
Men selv om det er en yrkesrettet utdannelse, er det kun en liten andel som velger å ta fagbrev. Mange legger til et tredje år for å få studiekompetanse. De siste fire årene har antall søkere på heste- og hovslagerfag vært mellom 350 og 400.
- Rundt 80 prosent på landsbasis av dem som går ut i lære i hestefaget, gjør det gjennom oss. Vi tar inn 60-70 lærlinger hvert år, av dem er det 40-45 som fullfører og tar fagbrev, forteller Atle Jostein Owren som er daglig leder ved Opplæringskontoret for heste- og hovslagerfaget.
Overskudd av læreplasser
Og det er ikke mangel på læreplasser som begrenser antall elever som går ut i lære.
- Vi kan alltid tilby læreplass til elever som ønsker det, etterspørselen etter lærlinger i bedrifter er stor. Det er overskudd av læreplasser, så der har vi egentlig et luksusproblem, sier Owren.
Han ser også at hestejenter er attraktive på arbeidsmarkedet etter endt utdanning.
- De er vant til å jobbe, og står ikke med hendene i lomma. Men det er ikke alle som har ambisjoner om å jobbe videre med hest, noen tar det med seg som hobby på veien mot andre yrker. For eksempel veterinær. Mens andre jobber videre i stallen der de er, eller videreutdanner seg som ridelærer eller travtrener, forteller han.
Ønsker å bli hovslager
Renate A. Lokøy går første året på hestefag på Øksnevad videregående skole i Rogaland, men har enda ikke helt bestemt seg for hva hun skal gjøre etter andre året.
- Målet mitt er å ta fagbrev i hovslagerfaget, men det er vanskelig å få lærlingplass. Derfor er det mulig jeg går ut i lære i hestefaget først, forteller Renate.
Hun har allerede gått to år på bilskade og lakk, men kom frem til at hun ønsker å utdype seg og lære mer om hest for å gjøre det til noe mer enn bare hobby.
- Det jeg liker best med å gå på hestefag, er variasjonen. Vi får prøve oss innen mange ulike grener, som kjøring, sprang, dressur og voltige. Vi får god oppfølging av lærerne på hva vi gjør bra, hva vi må forbedre oss på og hvordan vi gjør det, forteller hun.
Variert undervisning
I undervisningen brukes i hovedsak skolens hester, og elevene har i tillegg en del teori rundt hest og hestehold.
- Vi lærer mye av det man må kunne for å drive en stall. Blant annet brannvern, HMS som står for Helse, Miljø og Sikkerhet, om kvalitet og mengde grovfôr hesten trenger og hestens naturlige adferd, forteller Renate.
De går også gjennom en del regelverk, for eksempel om ansvarsfordeling ved uhell med hest på privat og offentlig eiendom.
- Til tider går vi gjennom en del tungt stoff, men vi har heldigvis lærere som gjør undervisningen lettere med kjekke gruppeoppgaver og gode gjennomganger av stoffet vi jobber med, avslutter hun.
Vi minner om at søknadsfristen for videregående skole er 1. mars. Se vår oversikt over skoler som tilbyr hestefag og toppidrett i videregående skole.
Går du, eller har du gått på enten hestefag eller toppidrett hest? Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet under.
