I forbifarten: Heidi Skar
Navn:
Heidi Skar.
Alder:
58 år.
Bosted:
Egge i Lier, ikke så langt unna Linnesvollen.
Sivilstatus:
Skilt.
Yrke:
Jeg jobber som kommentator på Eurosport. Det har jeg gjort i 15 år nå, så i år har jeg faktisk et lite jubileum. I tillegg drar jeg rundt og holder kurs og clinics innenfor hestesporten.
Hvilken gren red du da du var aktiv?
Jeg har ridd både dressur, sprang og feltritt! Jeg har ridd junior NM i dressur, også red jeg opp til 1.50 meter i sprang. Jeg red Stang-Michelets Minneløp på Gardermoen for mange år siden. Jeg ramlet av hvertfall én gang, og brakk nesa under rittet. Men jeg satte meg opp igjen og fullførte rittet.
Klubb:
Drammen og omegn rideklubb.
Når begynte du å ri, og hvorfor?
Jeg var 12 år. Bestevenninnen min red, og hun tok meg med på rideskolen, og da ble jeg bitt av basillen med en gang.
Hva het din første hest?
Den første hesten min het Sally. Jeg var 20 år, og det var Morten Aasen som fant den til meg. Det var en veldig fin trekvart fullblods som lærte meg absolutt alt. Den red jeg opp til 1.40 meter i sprang, og vi passet utrolig godt sammen.
Hvor lenge har du ridd aktivt?
Jeg konkurrerte aktivt i sprang til jeg var 35 år. Da fikk jeg problemer med ryggen, som ikke var på grunn av ridningen. Da jeg var yngre danset jeg ballett og det er mulig at det var årsaken. Jeg fikk et alvorlig prolaps i ryggen, så jeg måtte gjennom en veldig alvorlig ryggoperasjon. Jeg hadde lammelser i hele venstre side i fire år, og måtte nesten lære å gå på nytt. Det var en veldig tøff prosess, og jeg kunne ikke komme tilbake til ridningen.
Hvor mange hester har du?
Jeg eier en halvpart i Rabondi Z, som sønnen min Jan Auen Hafskjold rir. Den er fortsatt i live og lever glade pansjonistdager på Grette Gård i Lier. Han har blitt 24 år nå. Han er en fighter, en vinner, en ”vær på lag med meg” hest. Han og Jan Auen var som et ektepar. Rabondi var fem år da Jan Auen fikk han, og de vant mange klasser sammen. Han er sær på en bra måte, og er veldig bevisst på at han er sjefen. Da han ble pensjonert og ikke fikk være med på stevner, så prøvde han å hoppe over boksdøra for å bli med i bilen.
Hvilken hest har gjort størst inntrykk på deg?
Det spørsmålet har jeg fryktet lenge. Rabondi har alltid vært nær hjertet mitt. Men om jeg skal si noen andre, må det bli Milton som John Whitaker eide. Den hesten er rett og slett magisk. Om jeg får nevne en norsk hest også så vil jeg si Nina Bråtens fantastiske hest Favoritas. Den hadde alt, og de to som ekvipasje var en unik enhet.
En hest du gjerne skulle eid?
Jeg har en topp 10-liste, men det er så utrolig mange gode hester at det er vanskelig å velge. Det er så mange på vei opp, men jeg tror jeg ville eid Cornet Obolensky. Det er desidert en av mine favoritter innen sprangridning, så den ville jeg ha avlet videre på.
Hvem er ditt største forbilde?
Jeg har en stor forkjærlighet for Luciana Deniz. Hun er et prakteksemplar for hestesporten. Hun viser så mye idrettsglede og gir så mye av seg selv. Hun gir så mye tilbake til sporten ved å være den solstrålen hun er, og hun setter alltid pris på hestene sine. I tillegg til det er hun ambasadør for JustWorld International som støtter skolebarn i slumstrøk ved å gi dem skoleutstyr. Hun holder kurs for vanlige mennesker som trenger hjelp for å komme seg gjennom hverdagen. Hun er et forbilde for meg.
Hvem er din favoritt tegneseriefigur?
Det er Ole Brumm, Winnie the Pooh! Winnie Pooh het hesten til bestevenninnen min Astrid Pedersen.
Hva er det største du har oppnådd?
Det må være å gi ut to plater sammen med det norske landslaget i sprang til Norwegian Team Spirit. Norwegian Team Spirit er en interesseorganisasjon for den norske sprangeliten. Jeg fikk delt det med så mange, vi fikk faktisk delt det med hele Norge! Så var det å få kommentere åpningssermonien og avslutningssermonien under OL i London. Det er den største tillitserklæringen er noensinne har fått, og også den største utfordringen. Jeg satt utrolig pris på at jeg fikk det oppdraget, jeg fikk rett og slett litt mer selvtillitt. Og tilslutt så er det selvfølgelig å være mor til Jan Auen.
Når falt du sist av?
Det er mange år siden at jeg husker ikke. Men jeg har falt av veldig lite, og det er nok fordi at jeg alltid har vært ganske forsiktig som rytter. Jeg skulle ikke ri så fort, men jeg ville heller ri veldig ordentlig.
Ditt verste fall?
Jeg falt av en gang i Hønefoss, gravid i tredje måned. Jeg husker ikke helt hva som skjedde, men hesten hoppet nesten, men så lot den være likevel. Da var jeg på en måte allerede på veg over. Så jeg ramlet via stativet og ned på bakken, så falt stativet over magen min. Folk visste heldigvis at jeg var gravid, så jeg fikk god hjelp og kom meg på sykehuset ganske raskt. Det gikk heldigvis bra, og jeg tror ikke akkurat at Jan Auen har tatt noen skade av det.
Gåtur i fjellet eller chartertur til syden?
Jeg ville ikke ha tatt chartertur til syden, men gjerne er tur til syden. Jeg er også veldig glad i å ta en gåtur i fjellet. Om jeg skal koble helt av, slå av mobilen og ikke tenke på noen ting, da går jeg meg en tur i fjellet. Jeg går stort sett tur hver eneste dag. Jeg må bevege meg for at ryggen min skal holde seg ved like. Men jeg foretrekker en ferietur til varmere strøk.
Beste sommerminne?
Det må være da jeg var lagleder for det norske laget i Finland, og Jan Auen og Rabondi satte nullen. Det er noe jeg aldri glemmer. Om jeg skal tenke på et ferieminne, så er det da jeg feiret 50 års dagen min på Mallorca sammen med bestevenner og familie i en hel uke. Samtidig feiret vi mamma og pappas gullbryllup.
Hva er ditt største mål?
Å holde meg frisk, fysisk og mentalt. Jeg håper å være til glede og nytte for hestesporten som jeg er så glad i, men også ha tid til litt pensjonisttilværelse.
Vasker du dine egne klær.
Ja, og andres også.
Hva slags mobiltelefon har du?
En Samsung Galaxy.
Hvilket TV-program kan du ikke gå glipp av?
Jeg får selvfølgelig med meg hestesport når det går på TV, men om jeg skal koble av å kose meg, så ser jeg på "Hver gang vi møtes". Det er et program som gir meg ro i sjelen.
Hvis du kunne stille deg selv et spørsmål, hva ville det vært og hva ville du svart?
Blir det noen gang Global Champions Tour i Norge? Ja, i Frognerparken. Hah, var den bra eller?!
Hvor lenge ser du for deg at du kommer til å holde på med hesesport?
Så lenge jeg klarer å tenke klart og at det fortsatt er moro. Så lenge jeg føler jeg kan gi noen noe vil jeg fortsette. Og så håper jeg at jeg har vett til å trekke meg når jeg ikke klarer det lenger.
En hendelse du aldri glemmer?
Jeg har opplevd så mye! Men det å oppleve at mine foreldre har gullbryllup og at de fortsatt holder sammen etter så mange år er jo en spesiell hendele for meg. En annen hendelse er at sønnen min har fridd, har fått ja og skal gifte seg. Endelig har jeg fått en svigerdatter!
