Bygger selvtillit med hest
På gården til Vigdis og Jason på Romeriket har våren akkurat meldt sin ankomst. Solen skinner sterkt på den klare, blå himmelen. Gradestokken viser fem varmegrader denne februardagen. I den store luftegården ligger en haflinger og en tinker og hviler i hver sin ende. Resten av den lille hesteflokken står også og sover med tunge hoder. Bare den ene hesten, en nysgjerrig brun kaldblods med et stort hvitt bles og fire hvite strømper kommer traskende bort. Hesten stiller seg opp ved gjerdet med toppede ører. Et forventningsfylt blikk kan skimtes bak den store ruskete luggen. Hesten rister ivrig på hodet og knegger mykt som for å hilse velkommen.
Vigdis er rideinstruktør og Jason er lærer. Sammen bor de på gården der de driver aktivt med hest. Vigdis tilbyr blant annet terapiridning, rideskole og oppstalling. På stallen har de cirka 11 egne hester og ponnier. Alt fra shettiser til sportsponnier og litt større ridehester.
Ønsket seg et tredje barn
I tillegg til to egne barn, valgte paret å ta til seg et tredje barn. Et fosterbarn.
– Vi så alltid for oss og ønsket at vi skulle ha tre barn. Men på grunn av diverse årsaker passet det ikke med en tredje graviditet, forteller Vigdis.
Ekteparet hadde tidligere undersøkt og tenkt på adopsjon. Via Jasons jobb ble de imidlertid bevisst på at det var svært mange barn, fosterbarn, her i Norge som trengte et permanent hjem. Fosterbarn, fosterhjem og fosterforeldre er begrepper mange har hørt om, men ikke riktig vet hva egentlig innebærer. Dermed meldte de to seg på Fosterhjemstjenestens rekrutterings- og opplæringsprogram for å lære mer om det å bli fosterforeldre.
– Dette ga oss mulighet til å vurdere om det å være fosterforeldre var noe for oss. Vi kom frem til at det var det. Det å ha muligheten til å hjelpe andre og tilby et barn et stabilt, godt hjem føltes veldig riktig, legger Vigdis til.
Fosterbarnet “Per” kom til Vigdis og Jason da han var ti år gammel, nå er han blitt tolv år og trives godt på familiens gård i Romerike.
Stort behov for fosterhjem
Det er til en hver tid mange barn og unge som venter på å få et fosterhjem. Derfor trenger Fosterhjemstjenesten alltid flere hjem. Det er snakk om barn og ungdom i alle aldersgrupper, fra 0-18 år.
– Som fosterforeldre har man barna fulltid. Vi er derfor på utkikk etter permanente og omsorgsfylte hjem, sier Anna Stanger, avdelingsleder for Fosterhjemstjenesten i Lillestrøm.
Hun forteller at for å kunne bli fosterforeldre må man ha fri vandel og god helse. I tillegg må man være over 23 år, men det er ingen øvre aldersgrense. Både single, ektepar og samboere kan bli fosterforeldre.
– I tillegg til obligatorisk opplæring og kurs i forkant, får man jevnlig oppfølgning underveis. Fosterforeldre får en todelt økonomisk godtgjørelse. Den ene er lønn som det skattes av, den andre er en sum som skal dekke løpende utgifter, legger Stanger til.
Verdifull hobby
Hest er naturlig nok en stor del av hverdagen for familien til Vigdis og Jason. For Vigdis er det ikke bare en hobby, men også et yrke. På grunn av dette ønsket hun ikke at fosterbarnet skulle føle noe press til å være med i stallen eller begynne å ri.
– Vi har alltid vært veldig klare på at han må få bestemme selv og selv ta initiativ. Han må få velge om han vil være med i stallen eller ikke, forklarer Jason.
De forteller at "Per" var litt skeptisk til hester i starten, og hadde ikke erfaring med dyr fra før av. I sitt eget tempo begynte han etter hvert å trives i selskap med de store dyrene og ville begynne å ri.
– Etter han begynte å omgås hester har han bare blomstret. Det å få drive med hest og dyr generelt lærer barn mye verdifullt. De får føle på det å gi omsorg, bygge tillitt og ikke minst lærer de om ansvar. ”Per” har vokst i takt med ansvaret han har fått, smiler Vigdis.
For ”Per” har ridningen og det å drive med hest virkelig gitt han mer selvtillit i hverdagen.
– Når han ser hva han får til i stallen og med hestene bygger dette opp selvfølelsen hans også på andre plan. Dyr kan virkelig ha en terapautisk effekt.
Gjerne hjem med dyr
Fosterhjemstjenesten får ofte spørsmål fra familier som lurer på om de kan være fosterhjem selv om de har dyr.
– Mange tror kanskje at dyr kan være en hindring. Sikkert på grunn av allergi. Men det tilpasses etter hver enkelts behov. Et barn med allergi vil selvsagt ikke bli plassert i et hjem med dyr, sier Stanger.
Fosterhjemstjenesten ønsker å rekruttere flere dyreeiere, som Jason og Vigdis til å bli fosterforeldre. Dette fordi dyr ofte er populært blant barn, men også på grunn av den gode virkningen dyr kan ha på mennesker.
– Veldig mange barn ønsker spesifikt å få komme til hjem der det er dyr. Det kan for eksempel være hund, katt eller hest. Barn finner ofte støtte og trøst i dyr, og vi har gode erfaringer med å plassere barn i hjem der det er dyr. Det er med andre ord bare ønskelig med familier med dyr, forklarer Stanger.
Guttekurs
”Per” har nå ridd i nesten et halvt år og deltar på rideskolens guttekurs. Dette er et nybegynnerkurs for gutter.
– Ikke lenge etter han hadde begynt å ri ønsket han seg egen hest og ble veldig engasjert. Det som er så fint med ridning er at det er veldig allsidig og man kan begynne i alle aldre, sier Vigdis.
Innen hest kan man drive med så mangt. Enten det er ponnitrav, dressur, sprang eller distanse, sier Vigdis. Det å sette seg små mål underveis å ha noe bevisst å jobbe mot er motiverende. ”Per” satser derfor nå på å ta grønt kort og har etter hvert lyst til å prøve seg på distanseridning.
Vil du vite mer om fosterhjem?
Dersom du ønsker mer informasjon om det å bli fosterforeldre kan du ta kontakt med din lokale fosterhjemstjeneste. Ta gjerne en titt på fosterhjem sin internettside her. Dersom du er interessert i å bli fosterforeldre kan du få tilsendt informasjonsmateriell eller få et uforpliktende møte med en rådgiver ved fosterhjemstjenesten. På møtet kan fosterhjemstjenesten få stilt viktige spørsmål for å se om du oppfyller kravene som stilles til å bli fosterforeldre.
– Vi håper at ved å fortelle vår historie vil flere fosterbarn få komme til gode hjem. Vi finner mye glede i å kunne tilby et stabilt og trygt hjem til et barn som har hatt en vanskelig start på livet, avslutter Jason og Vigdis.
