Prinsessen harblitt ponnimamma
- Vi kjøpte en ponni til barna i sommer. Den heter Wendy, og er kjempesnill, forteller prinsessen til hest.no.
- Nå er jeg i stallen hver dag, det er helt fantastisk. Men for å være ærlig, så er det nok jeg som er mest forelska i ponnien, ler hun.
Under Oslo Horse Show var prinsesse Märtha Louise på plass både som tilskuer og hedersgjest under jubileumsshowet til Norges Rytterforbund. Til tross for et travelt program, tok hun seg tid til en prat med hest.no. Om hest, selvfølgelig.
Savnet normale helger
Det er nå 15 år siden prinsessen la opp som sprangrytter. Da hadde hun konkurrert på Grand Prix-nivå i flere år, og i perioder bodd i utlandet for å trene. Det var hest fra morgen til kveld.
- Ridningen var en spennende reise, det har vært veldig gøy. Men jeg konkurrerte i mange år, og var aldri hjemme. På slutten mens jeg bodde jeg i Belgia savnet jeg normale helger. Og ikke minst hytteturer, jeg hadde ikke vært på det på mange år, forteller Märtha Louise.
Det ble rett og slett litt mye hest.
- I tillegg hadde jeg lovet min far å komme hjem når jeg ble 30, for å ta min del av offentlige oppgaver, sier hun.
Ble supernervøs
Dermed forsvant hestene ut av livet til Märtha Louise, og andre overtok plassen. Etter at hun la opp har hun blant annet giftet seg og fått tre barn.
- I mange år savnet jeg den daglige nærkontakten med hestene. Jeg savnet den sitrende forventningen før et stevne, og ikke minst selve konkurransen. Det å kjenne at man hadde et samarbeid med hesten, forteller hun.
Men alt var ikke bare rosenrødt.
- Jeg savner ikke nervene. Jeg ble alltid supernervøs, kjente på presset om at jeg måtte prestere. Det sitter så i at jeg til og med kjenner litt på det her under Oslo Horse Show, enda jeg bare sitter på tribunen og ser på, sier Märtha Louise.
Nærgående fotografer
Som aktiv sprangrytter fikk hun ofte en del ekstra oppmerksomhet av pressen. Til tross for at hun som kongelig har vokst opp med dette, hjalp det ikke akkurat på nervene og presset i konkurranser.
- For meg var det alltid en kamp mot å ikke ende opp i sagflisa. Jeg hadde ikke lyst til å bli husket for å være hun som alltid falt av. Det var jo noen ganger det skjedde, men jeg fikk en del premier også, sier hun.
Nærgående fotografer var til tider et problem.
- Mange av dem hadde ikke greie på hest, og lente seg over vantet og knipset i vei. Flere av hestene mine var litt vare, og kunne reagere på klikkelyden når jeg red forbi dem. Det var litt irriterende, sier prinsessen.
Fikk ri i fred
Likevel var Märtha Louise innforstått med at slik var det bare, at det var noe hun måtte leve med. Derfor syntes hun det var deilig å bo og trene i utlandet.
- I Nederland og Belgia kunne jeg reise rundt på lokale stevner uten at pressen hang etter meg. Da forsvant også litt av presset, og jeg utviklet meg veldig mye som rytter, sier Märtha Louise.
Hun husker tilbake på den perioden som en utrolig fin tid.
- Da jeg kom tilbake på de store stevnene hadde jeg tatt flere store steg, sier hun.
Vallaken med jentenavn
Alle disse erfaringene kommer godt med nå, som hest har blitt en del av hverdagen igjen. Hjemme i Lommedalen har prinsessen og familien hennes nemlig en stall som nærmeste nabo.
- For en liten stund siden fikk stallen nye eiere, og det ble startet opp en rideskole der. Da ville barna begynne å ri. Rideskolen trengte ponnier, så det endte opp med at vi kjøpte en ponni som de også får bruke i skolen, forteller hun.
Wendy er en 20 år gammel flekkete kategori II-ponni som tidligere har vært aktiv på sprangbanen, men har funnet ut at han er ferdig med å hoppe. Men vent nå litt. Wendy? Han?
- Ja, det er en vallak, ler prinsessen.
- Historien sier at da han kom til en rideskole i Kragerø, fikk de høre at han en gang hadde vært premie i hestebladet Wendy. Så da fikk han det navnet. Etter hvert viste det seg at Wendy var veldig flink til å hoppe, og han fikk en karriere på sprangbanen. Han har blant annet vært nummer to i NM, forteller Märtha Louise.
I stallen hver dag
Nå som familien har fått egen ponni, er de i stallen hver dag. Alle tre barna er i ferd med å lære seg det grunnleggende innen ridning og hestestell, og er svært engasjerte. Det samme gjelder deres mor som ikke går av veien for å sette seg opp på ryggen til Wendy innimellom. Den forholdsvis høye ponnien bærer henne lett.
- Det er så godt å få den daglige nærheten til hestene igjen. Da jeg var aktiv var det konkurransene som var det morsomste, men nå kjenner jeg det er godt å få kontakten med dyrene tilbake i hverdagen, sier hun.
Til tross for at barna kun har en ponni på deling, er det lite krangling. De har funnet en grei løsning.
- Jentene får ri Wendy på hver sin ridetime i løpet av uken. Sånn sett er det ikke så mange av de andre elevene som får ridd han, vi beslaglegger han store deler av tiden, sier Märtha Louise.
En ekte ponnimamma
Av de tre barna er det yngstemann Emma Tallulah som er den ivrigste, hun er i stallen morgen og kveld hver dag.
- Får vi se dem konkurrere under Oslo Horse Show til neste år?
- Vi får se. Det er jo ikke akkurat slik at jentene hopper en meter bane enda. De har akkurat lært seg å galoppere, smiler Märtha Louise.
- Men hvis det blir slik at døtrene dine satser aktivt i sporten en dag, kommer du til å bli en overengasjert ponnimamma da?
- Ja, jeg tror det, ler hun.
Magisk samspill
Prinsessen synes det er helt greit om døtrene en dag ønsker å satse, hun synes det bare er positivt om de ønsker å drive med en idrett.
- Det er kjempegøy, jeg unner alle å gjøre det. Uansett hvilken sport man driver med, er det flott å kunne kjenne på utviklingen, sier hun.
For Märtha Louise var det en stor opplevelse å få ri på stevner som Oslo Horse Show.
- Det blir så utrolig nært det samspillet man får med hesten. Skal man ri på et høyere nivå, krever det at man utvikler bittesmå tegn som hesten reagerer på. Det er magisk, sier hun.
På tampen har prinsessen en klar oppfordring til alle barn og unge:
- Man må tørre å satse, drømme, sette seg mål og nå dem, og samtidig huske at det er den daglige treningen og kontakten med hesten som gjør at du kommer lengst. Du må simpelthen elske alt ved ridning og hest. Både i nedturer og oppturer, så er det hesten og samspillet med den som er det aller viktigste, avslutter hun.
