- Mindre skader på utegang
Den svenske veterinæren og forskeren holder sine galopphester på utegang med stor suksess. Fra 2007 til 2011 hadde hestene hans en seiersprosent på 25 i sine starter, og tjente i snitt 14 000 kroner per start skriver det svenske nettstedet Hippson. I september holdt han foredraget Den glade og friske hesten i Nyköping.
- Hvorfor bygger vi egentlig dyre og arbeidskrevende staller til en dyreart som ikke trenger stall, som ikke trives i stallen og dessuten blir syk av å stå i stallen? Sier Michanek.
Dårlig luftkvalitet
Han har en rekke begrunnelser for hvorfor det er langt bedre for en hest å gå på utegang enn å stå i stall.
- Når hesten får en skade i luftegården er det lettere å se den direkte årsaken, men de skadene hesten indirekte får av å stå i en boks er etter min mening betydelig flere, sier han.
Han påpeker at hesten for eksempel er skapt for å bevege seg 18 til 20 timer i døgnet. Bevegelsen har blant annet innvirkning på blodomløp og fordøyelse, og forskning viser at hesten får bedre holdbarhet. En annen viktig faktor er frisk luft.
- I en stall frigjøres det så mye støv fra fôr og strø at det ikke er mulig å ventilere det bort slik at man får samme luftkvalitet som ute. Halvparten av hester som forsvinner fra sporten gjør det på grunn av bevegelsesproblemer og en tredjedel på grunn av kroniske luftveisproblemer. Mer enn 80 prosent av disse hestene kunne kanskje unngått dette om man hadde oppstallet dem på en annen måte, sier Michanek.
Fikk lov til å være hest
Høsten 2011 besøkte hest.no en av Norges mestvinnende kaldblodstravere, Moe Odin. Han er både født og oppvokst i Gjerstad i Aust-Agder, hvor han har fått leve et liv som står i kontrast til de fleste andre konkurransehester.
Gjennom hele karrieren har han hver morgen blitt sluppet ut i en flokk med andre hester, gjerne hingster.
- Han behandler de andre hestene fint. Det blir kanskje litt hyling, men veldig sjelden skader. Til nøds noen skrubbsår, fortalte eier Tor Martin Moe.
Hingsten fikk gå ute hele dagen, også etter at han hadde fått dagens treningsøkt.
- De spiser høyet sitt ute om morgenen, og kommer inn i 17-18 tiden om kvelden. Løpshestene får middagen sin inne etter at de har trent. Men de står sjelden med dekken. Det eneste unntaket er når temperaturen er rundt null, og det regner eller sludder. Da får løpshestene på seg et dekken. Men kulda takler de fint uten klær, sier Moe.
Flere forskningsprosjekter
Under foredraget fortalte Michanek om flere studier gjort på holdbarhet hos hester i sammenheng med bevegelse, skriver Hippson. Den ene gikk ut på at kondisjonen til hester på et ridegymnas ble testet. På sommeren fikk en gruppe gå på et stort beite, en gruppe stod på boks om dagen og gikk ute i luftegård om natten og den siste gruppen fikk samme oppstalling pluss mosjon gjennom ridetrening.
Den eneste gruppen som forbedret sin kondisjon gjennom de 14 ukene testen pågikk var hestene som gikk på beite døgnet rundt.
- Hver time hesten får bruke utendørs i en stor hage vil gjøre at noe forbedres, sier Michanek.
Det er også gjort en test på føll, hvor en gruppe stod på boks døgnet rundt. En annen gruppe stod på boks, men fikk mosjon to ganger om dagen. Den tredje gruppen gikk på beite døgnet rundt. Gruppen som bare stod på boks fikk svakest sener og leddbrusk, beitegruppen ble de sterkeste mens mosjonsgruppen hadde flest skader på sener og leddbrusk.
- Det er vanskelig å vite hvilken mosjonsmengde som er mest hensiktsmessig for å etterligne det naturlige, sier han.
Tester teknisk utegang
På Flyinge i Sverige åpnet de i vinter en utegang som består av langt mer enn et gjørmete jorde og et lite leskur. Med systemet HIT Active Stable kan blant annet hesten selv bestemme når den skal spise. Rundt halsen har den en databrikke som både overvåker hesten og justerer fôrmengden.
- Fordelene man har sett hittil på andre anlegg av samme type er at hestene ikke får kolikk eller problemer med luftveiene, slik hester i tradisjonelle staller ofte får, fortalte forskningsansvarlig Hanna Sassner.
I Tyskland finnes det allerede 400 staller som benytter seg av systemet. Ved hjelp av en skritteller og sensorer sendes det signaler til en datamaskin som registrerer hvor mye hestene går, og når de ligger stille. I tillegg er området kameraovervåket og det er hestens eiers fantasi som setter grenser for hva de vil følge med på.
- Men hestene skal selvfølgelig følges opp, du kan ikke stole bare på et datasystem, sier Sassner.
Lukker øynene for sammenhengen
Ifølge Michanek har 80 prosent av hestene i Tyskland nedsatt åndefunksjon på grunn av dårlig luftkvalitet. Skalaen mellom frisk og syk på dette området mener han er flytende.
- Hesten kan få nedsatt prestasjon lenge før symptomene kommer, for eksempel hoste. Når vi først legger merke til symptomene er det ofte ganske ille, sier han.
Michanek håper flere åpner øyene for å tilpasse oppstallingen til hestens behov.
- Det er på tide at vi innser at den oppstallingsformen vi velger for hestene våre påvirker holdbarheten. Mange av de skadene vi ser i dag kommer indirekte av at hestene står i enmannsbokser og fôres i porsjoner, selv om vi velger å lukke øynene for denne sammenhengen. Vi bør akseptere at det er veldig lite vi kan gjøre bedre enn naturen, avslutter han.
