- Det er lite man kan endre på tre minutter
Solen har brutt gjennom tåka som preget formiddagen i den franske byen Caen. I hjørnet av d’Ornano stadion er det rigget klar til en helt spesiell konkurranse, et mesterskap som kun arrangeres hvert fjerde år. Gjennom en hel uke har enorme sprangklasser med ryttere fra hele verden blitt redusert ned til fire finalister.
De 20 000 plassene på tribunen er nesten fylt opp, en liten oppvarmingsbane er klargjort inne på stadion, det samme er et hvileområde. En krok til hver hest og hestepasser.
Og så er det konkurransebanen. Litt kortere enn tidligere, men høy nok. Alle fire hestene skal gjennom banen hele fire ganger, en gang med hver av finalistene.
De starter med sin egen rytter.
Nederlandske Jerroen Dubbeldam loser Zenith feilfritt over de åtte hinderne. Svenske Rolf-Göran Bengtsson og Casall Ask får ikke like god start, i trekombinasjonen triller det ned en bom. For hesten til amerikanske Beezie Madden, Cortes’c’, virker ikke banen å være en stor utfordring. Han går feilfritt. Til slutt jubler publikum frem hjemmefavoritten Patrice Delaveau, som sørger for nok en feilfri runde med sin Orient Express.
Så starter det som skiller denne konkurransen fra alle andre mesterskap og store stevner. Hestene sales av. Rolf-Göran Bengtsson er først ut på fremmed hest. Han saler av sin egen, legger sin egen sal på den nederlandske hesten Zenith og stiger på.
Klokken ringer, nedtellingen har startet. Han har nå tre minutter på seg til å varme opp, inne på oppvamringsdelen står en rekk og en oxer. Rolf-Göran traver og galopperer litt, og hopper hinderne en gang hver. Så er han klar. Også denne gangen blir det riv, i tillegg til to tidsfeil. Det kan se ut til at svensken er ute av kampen om gullet.
Konkurransen fortsetter. Etter tur får hestene ny sal og ny rytter på ryggen. De får også tid til å puste, få tørket bort litt svette og få litt kos av hestepasserne som tar godt vare på superstjernene i denne konkurransen. Etter hvert reagerer de nesten ikke på publikums stormende jubel når en av de andre hestene kommer i mål. De hviler når de kan.
Det er varmt. Luften står nesten helt stille nede på banen, solen har fått skikkelig tak. Rytterne har kommet til siste runde. Alle har fått feilpoeng, unntatt Jeroen Dubbeldam. Både han og publikum vet at dersom han klarer å gå feilfritt med den svenske hesten Casall Ask, er han verdensmester.
Og publikum rir med. De nærmest reiser seg på tribunen for hvert hinder, og hysjer på hverandre hvis noen blir for ivrige. Når Jeroen svever over den siste oxeren bryter jubelen løs. Et hjemmepublikum som støtte alle og enhver ute på banen, til tross for at nederlenderen nettopp flyttet franskmannen ned et hakk på pallen.
To av medaljene er avgjort, når Beezie Madden skal ut på sin siste runde med den franske hesten Orient Express vet hun at dersom alt går etter planen er bronsen hennes.
Alt går ikke etter planen. Hun gjør det ekstra spennende for både publikum og seg selv når hesten river et hinder midt på banen. Får hun et riv til går bronsen til Sverige. Rivet kommer aldri, medaljen er hennes.
- Jeg kjente at Orient Express ville gjøre jobben for meg, forteller Beezie etter at hun har ridd.
Skremt av egen hest
At Jeroen Dubbeldam satte stor pris på gullet var ikke vanskelig å se. I 2000 tok han individuelt OL-gull, og kan dermed legge til nok en stor seier på listen.
- Jeg ble nok mer sentimental den gangen, forteller han.
- Men så var det min første virkelig store seier. Jeg har blitt litt eldre siden den gang, sier 41-åringen.
At presset var stort da han skulle ri den siste av fire runder legger ikke Jeroen skjul på.
- Det som egentlig skremte meg mest, var at hesten min gikk feilfritt med alle de andre rytterne, smiler han.
- Men det fortjente han. Denne hesten har vist så utrolig mye denne uken, jeg er veldig stolt av han, sier Jeroen.
Måtte finne styrken
Etter at finaleplassen var klart på lørdag, fortalte nederlenderen at han gledet seg veldig til å ri konkurrentenes hester. Tre hester i verdensklasse. Han ville ut på banen å ha det gøy.
- Alle tre hestene ga meg en veldig god følelse, selv om de var forskjellige på hver sin måte. Orient Express hadde jeg en formening om at hadde mye blod i seg, og det var rett. Han var litt sterk i venstre side. Cortes’c’ overrasket meg litt med at han ser ikke så elastisk ut når man ser han på banen, men å sitte oppå var en helt annen opplevelse. Ettersom jeg hadde Casall Ask helt til slutt, hadde jeg forventet at han skulle være litt trøtt. Men allerede på oppvarmingen kjente jeg at han hadde mer å gi. Og det gjorde han, forteller Jeroen.
På forhånd hadde han lagt en plan for hvordan han skulle bruke sine tre små minutter med oppvarming.
- Man kan ikke endre en hest på tre minutter, så det det handlet om var å finne de sterkeste punktene til hver og en hest. Heldigvis fant jeg dem, og de ga meg tre flotte, feilfrie runder, sier han.
Så nære, så nære
Patrice Delaveau måtte se seg slått på hjemmebane med minste mulige margin. Også han red fire feilfrie runder, men pådro seg en tidsfeil med svenske Casall Ask.
- Jeg hadde håpet på gull, så jeg er litt skuffa. Det at jeg tapte med så liten margin er hardt å svelge. Men på en måte er det godt at hestene slapp å gå omhopping, dessuten var Jeroen best i dag, sier han.
Beezie Madden kan på sin side glede seg over at hun har mesterskapets beste hest. Cortes’c’ var den eneste hesten som gikk fire feilfrie runder i finalen.
- Jeg er så stolt over han. Jeg har alltid trodd at dette var en mesterskapshest, og i dag beviste han det, avslutter hun.
