Hvordan få publikum tilbake til travsporten?
...at flere tusen mennesker samlet seg på travbanene landet over for å få med seg spenningen.
- Det var på den tiden det ikke eksisterte spillkommisjonærer, og hvor man faktisk måtte til selve banen for å spille. På den tiden samlet man både de sportsinteresserte og de spillinteresserte på banen. Da det ble åpnet for spill utenfor banen, så man en naturlig drastisk nedgang i publikumsantall, fordi de som var spillinteresserte ikke lenger trengte å gå til banen for å spille. Men de sportsinteresserte kom jo fortsatt, forteller Ståle Jan Frøynes, daglig leder på Jarlsberg travbane. Og historien går fra ille til verre.
- 15. mars 1999 kom ”Rikstoto direkte”. Det var starten på direkte, TV-sendte bilder fra travbanene. I starten var det 50-60 steder som viste løpene. Nå er det rundt 500 steder på landsbasis som gir deg muligheten til å se løp live. Det gjorde at vi så en ytterligere nedgang i besøkende, for nå kunne jo også de sportsinteresserte slippe å kjøre langt, og heller se løpene i butikken i nærheten.
Skrått blikk på ”Söta bror”
I disse unionsoppløsningsdager, kan det være godt å vite at det ikke bare er nasjonalt man ser denne trenden. Både Danmark og Sverige har måttet takle samme utfordring.
- Sverige var litt senere ute enn oss med Rikstoto direkte, de hadde ikke TV-visninger før i 2003, men etter det har de også opplevd samme utvikling.
Sosiale dyr
- Ufordringen vår er i dag den samme som den var da: hvordan få publikum til banen når de kan få med seg løpene fra TV’en mye nærmere hjemme?
Ja, hvordan få til det? Her er Frøynes’ oppskrift:
- Det er viktig å skape sosial tilhørighet, stemning og identifikasjon. Det er mye psykologi i dette. Mennesker liker å føle seg komfortable, og å se at det er andre som er interesserte i og glade i det samme som dem. Derfor har vi gjort tilgjengelig ett sted på banen, nemlig restauranten, hvor publikum kan samles. Og der er det fullt alle løpsdager hos oss. Det gjør at de som kommer ikke føler seg alene, eller som utskudd som sitter i et stort rom og skuler på tre andre i samme ærend. Det er tross alt mennesker vi har med å gjøre, og mennesket er et sosialt vesen. Vi må spille på disse strengene.
- Det blir litt som å se et konsertopptak versus det å faktisk gå på konserten?
- Ja, nettopp. Hvorfor går du på kino? Det er for opplevelsen, og for å føle deg hjemme sammen med flere i samme båt.
- Tror du det er mulig å få folk til banen mer enn en gang i uken?
- Ikke for samme person, nei. Det er press på alle i dag, det er en mengde tilbud som du skal rekke over, og det er jo en tidsfaktor med i bildet. Men travbanene har jo planlagt godt, det er kjøring hver eneste dag i uken, men ikke samme dag på to forskjellige baner. Slik kan vi trekke folk til banene uten at de konkurrerer med hverandre. Den frekvensen av oppmøte som kan forventes er med andre ord ca en gang i uken, forklarer han.
Veteranbusstreff...lagersalg...reiselivsmesse...eh?
Neida, du er ikke på mystisk vis blitt kastet ut av artikkelen og inn i ”se hva som skjer” på TV2. Spørsmålet var bare ”Hva med resten av uken når banen står tom? Kan den ikke brukes til noe annet hesterelatert?”
- Åjoda, var svaret jeg fikk. – Banen kan brukes til masse rart den. Og så ramset Frøynes opp nettopp veteranbusstreff og reiselivsmesse...og sirkus og billøp og bobiltreff og...
- Ja, og i kveld skal vi ha lagersalg for klær, så det er masse aktiviteter her, ler han og spør: - Vi er kanskje i en særstilling?
Homo ludens
Men hvorfor skal vi nå gidde å dra til travbanen i det hele tatt? Hva har travsport å tilby tilskuere? Frøynes lar seg ikke be to ganger:
- Vi har det mest spennende og fascinerende tilbud som går på 4 ben, sier han. - Det kombinerer utmerket sport med veldig spennende spill. Vi mennesker er jo Homo Sapiens, men i denne sammenheng, er det viktig å appellere til Homo ludens, det lekende mennesket. Alle mennesker har behov for stimulering, men på ulike måter. Vi er jo forskjellig skrudd sammen. Enkelte hopper i fallskjerm eller kjører rally, men alle har vi et reelt behov for sterke stimuli, det er bare et spørsmål om graden. Og for noen passer vår stimulus godt i grad.
Intelligent spill
I tillegg til spenningen ved travsporten, er dette et spill som appellerer til mange fordi de selv har mulighet til å påvirke utfallet i større grad enn for eksempel i nummerspill som lotto. Har du kunnskap om hester, kusker og kjørforhold, kan du øke din egen sjanse til gevinst. Dette er noe som fascinerer flere og flere, og i følge Frøynes, rekrutterer spillet hundretusener.
Respekt
- Hvorfor er det viktig med et fysisk tilstedeværende publikum? Det er jo mange som følger løpene på TV?
- Et fysisk tilstedeværende publikum er viktig å ha av respekt for utøverne. Det er også klart at å ha publikum er viktig for motivasjonen til utøverne i en konkurransesport. Tenk deg en tom OL-arena, eller en VM-finale i fotball uten hoiende mennesker på tribunen. Kuskene er sportsutøvere de også, de trenger et levende publikum. Og ikke bare et tilstedeværende publikum, men et betalende tilstedeværende publikum. Vi tviholder på prinsippet om at man skal betale for å se løpene. Det skal gjøres av respekt for de som bruker 24 timer i døgnet på dette, sier Frøynes. Og her kommer det klart fram hvor viktig trav er for den daglige lederen.
- Jeg er prinsipielt veldig uenig i strategien til mange av mine kolleger som har lagt seg på linjen med gratis adgang. Det er dyr og mennesker som har lagt «blod, svette og tårer» inn i hard trening på lik linje med andre konkurransesportsutøvere, og de skal belønnes for dette, mener han.
- Det å tilby gratis adgang til løpene, nedgraderer deres status og verdi. Konkurranser koster penger. Dette er jo en følge av en rådende tankegang i dagens samfunn som går på at alt som er gratis ses på som verdiløst. Og dette er noe vi må ta hensyn til når vi utvikler strategiene våre for å øke publikumsantall. Dermed er det slik at så lenge jeg er daglig leder på Jarlsberg travbane, vil det koste penger å komme inn her.
- Kan jeg sitere deg på det?
- Ja, det kan du absolutt.
Jeg spør ham om hestenes forhold til publikum. Er de en motivasjonsfaktor eller en belastning for dyrene? Man ser jo hester med skylapper i løp som danser og svinser og stresser. Dette er flokkdyr. Kan publikum skremme dem? Eller er de sportsutøvere om trengs å klappes fram de også? Man hører jo også om hester som yter mer i slike situasjoner også.
- Nå er jo ikke jeg noen hestepsykolog, men jeg kan tenke meg at det har mye med vane å gjøre. Dersom man lar en hest gå løp kun i fullstendig stillhet, vil det selvfølgelig bli skremt av et bråkete publikum første gang de møter det, men dersom dette ikke er forbundet med frykt og er kjent, kan jeg ikke se at ikke dette skulle kunne være en motivasjonsfaktor også for hestene.
Publikumstyv eller promotør?
Til slutt spør jeg om TV. Er den et gode eller et onde for travsporten? Er den et «Saurons onde øye» som har stjålet publikum fra banene og fanget dem i hjemmene?
- Nei, TV er helt klart et gode. Det bringer travbanene ut til mennesker, og sørger for at vi har masse mini-travbaner rundt omkring i Norge. Jeg vil si at TV er et sportsmessig promoteringsverktøy og en spillmessig nødvendighet.
- Så kanskje det er en mulighet å videreutvikle dette verktøyet?
Frøynes har ideer. Han kunne tenke seg å utvikle et TV overført event, der det ikke bare er sterile overføringer av hester som løper rundt og rundt, men TV-sendinger som lar seeren sitte igjen med «hvorfor dro jeg ikke dit» istedenfor følelsen av å ha spart tid og penger på å ha sett løpene på TV. Dette ville vært et viktig skritt i retning av å bringe publikum tilbake på banen.
