Mange travhester får et nytt liv som ridehester, men prosessen kan bli lang og man vil møte mange utfordringer. Følg Sara Kinge Berglands og hest.no sin guide for en vellykket omskolering! Sara er til daglig instruktør på Søndre Aas gård på Holmlia. Mange travere kan være litt ”gærne” og heite. De er vant til en relativt stressa hverdag med hard trening og mye løp. Enkelte trenere kan nok være litt i tøffeste laget for sarte hestesjeler. Det er heldigvis langt mellom dem, men i alle grener av hestesporten finnes det dem som bruker frynsete metoder i sin omgang med hest. Travsporten er nok intet unntak her. Faktum er nå en gang slik at mange kjøper en billig traver når de skal ha sin første hest. Kyndig veiledning er nødvendig for å lykkes med en traver. Men er man først villig til å legge ned mye arbeid, og søke råd hele veien, er sjansen stor for at man lykkes. Da sitter man igjen med en hest som er en allsidig brukshest.

Begynnelsen

Når man starter treningen av en unghest, starter man på begynnelsen og går sakte framover. Å trene opp en hest tar lang tid, og bøttevis med tålmodighet. Man må hele tiden tenke seg godt om før man gjør noe. Man er nødt til å snakke med hesten i et tydelig, forståelig språk. Det er også viktig å ikke være urettferdig. Om hesten ikke forstår hva vi vil, er det vanligvis fordi vi ikke har forklart det godt nok. Det er ikke fordi hesten er ”dum”, eller ”ikke vil”. Når man legger seg om kvelden etter en dag i stallen, skal man kunne legge seg med god samvittighet, som Per Waaler har påpekt i utallige intervjuer, samt artikler han har skrevet. Det er viktig at vi hele tiden har etikk i bakhodet når vi behandler hester.

Feilbehandling

Å ødelegge en hest, tar skremmende kort tid. Feil, urettferdig behandling skaper en utrygg, redd hest på uhyre kort tid. Disse hestene er ofte de som blir betegna som mannevonde og farlige, eller håpløse tilfeller som bare forstår pisken. Den snilleste, roligste hest, som er 100% trafikksikker kan bli et nervøst vrak, livredd for alt som går på hjul, om rytteren eller andre ”vil” det.

En ny start

En hest som er trent til noe annet en det du vil bruke den til, som er feillært, eller enda verre, har blitt mishandlet, tar det uendelig mye mer tid å lære opp på nytt. Hvis vi tenker oss at en unghest starter på 0, og går opp på + siden under trening, vil du måtte starte med en feillært hest på – 10. En hest som skal omskoleres vil starte på – 15. Og en mishandlet hest starter på – 20. Veien fram til 0, hvor du kan begynne med normal trening, er lang og brokete. En vil garantert møte mange hindringer på veien. Du vil bli frustrert og lei, og vil nok synes at alt virker håpløst. Men om man ikke gir seg, og jobber jevnt og trutt, med en engels tålmodighet, vil du nok ende opp med et hederlig resultat du kan være stolt av. En traver må gis en sakte og myk start. Han vil trenge tid til å venne seg til nye omgivelser, og nye rutiner. Gi han noen uker til å venne seg til alt, hvor du rir eller kjører noen rolige turer, slik at han får orientert seg. Hesten bør få vite hvor han bor.

Trening fra bakken

I mange tilfeller kan det være lurt å begynne fra bakken. Lei hesten din på banen. Vær nøye på at han har respekt for deg, uten at du er slem. Når du stopper skal hesten stoppe. Dette oppnår du ved å stå stille til hesten drar i seg selv hvis han ikke stopper. Etter hvert vil han lære at når du stopper, bør han stoppe selv, for å unngå å bli dratt i. Likeledes skal han følge deg med engang du går framover. Gjør han ikke det, får han et napp i grima eller hodelaget. Han skal flytte seg unna for trykk. ”Dytt” ham vekk fra deg, her er det viktig å kunne flytte bakpart og frampart. Trykket skal bli lettere og lettere etter som han svarer deg. Vær alltid nøye med ros. Her tar du i bruk natural horsemanship, som det finnes en mengde litteratur på.

Trening på tur

En traver må som ridehest sette nye muskler. Lange, sterke muskler i rygg og nakke er viktig for å bære en rytter. Å bygge opp nye muskler tar tid. Han må strekkes og tøyes og bøyes for å bli så smidig som en ridehest må være. Det bør veksles mellom arbeid på banen og turridning. Det mest ideelle vil være å ri i terrenget. Mye klatring i skogen i skritt. La hesten gå på til dels lange tøyler, slik at han kan strekke på nakken. Når han gjør det, strekkes også ryggmuskulaturen. Langt de fleste travere har en god ryggmuskulatur. De blir alle kjørt mye i skritt, hvor de strekker ned og fram. Men det er annerledes å gjøre dette i skogen, hvor de må passe beina sine i kupert terreng. Etter hvert som hesten roer seg ned, kan man begynne å trave i skogen. Rolig arbeidstrav, også dette på så lange tøyler som mulig. Alt innenfor grensa av hva som er sikkert - men husk; en hest som blir dratt i munnen, vil dra tilbake! Dette vil resultere i at det vil gå fortere og fortere jo mer du drar i hestens munn for å stoppe han. Grunnen til dette er ofte at hesten mister balansen når han blir dratt i, fordi hodet dras opp. Hesten bruker hodet og nakken som en ”balanse stang”, og det er viktig å gi han rom og frihet i nakken.

Trening på banen

De største frustrasjonene kommer når man skal begynne å ri traveren på banen. Mange travere har blitt ridd litt. De veit at et spark i siden betyr at den skal gå fram. Om han dras i munnen betyr det stopp. Problemene oppstår når man ber hesten om å gå fram til en tøylekontakt, hvor sjenkel og hånd brukes samtidig. En traver jeg hjalp til å omskolere for mange år siden var et klassisk eksempel på dette. Da jeg begynte å ri han fram til en tøylekontakt, forsto han ingenting. Han rygga, og rygga og rygga helt til han ikke kom lenger. Det tok en måned før han forsto at han kunne gå selv om jeg hadde en lett kontakt i munnen hans. For å unngå store start problemer, bør man begynne med å longere hesten en god stund før man begynner å ri han på banen. Få kyndig hjelp til å begynne med, eller undersøk om en rideskole i nærheten tilbyr kurs i longering. Gjør de ikke det, er det kanskje en rideinstruktør som er villig til å gi noen råd, eventuelt gi deg litt instruksjon.

LONGERING

Innspenningstøyler og varighet

Start med relativt lange innspenningstøyler. Dette er viktig for at hesten skal kunne bruke nakken til å balansere seg på sirkelen. Det vil være vanskelig for han å gå på en så liten sirkel, så du må ha korte økter til å begynne med. Et kvarter holder inntil han klarer å holde balansen skikkelig. Ettersom han begynner å gå jevnt og balansert, kan innspenningstøylene strammes inn litt etter litt. Varigheten kan også økes. Husk at du alltid må longere litt i skritt og trav på begge hender før du fester innspenningstøylene. Når innspenningstøylene er på sitt strammeste, skal de være ca 10 cm (en utstrakt håndsbredd) fra bittringene før du fester dem på, når hesten står med hodet rett. Du kan longere 2 til 3 ganger i uka. Ri på tur, eller kjør etter longering.

Belastning

Longering er relativt belastende på hestebeina. Det er viktig å bruke senebeskyttere, helst på alle 4 bein, men hvertfall foran. Enkelte hester slår bakbeina inn i frambeina, så kopper kan også være en fornuftig investering. På grunn av belastningen, skal du helst ikke longere mer enn ca 30 minutter. Du må ofte skifte hånd. En annen ting som er veldig viktig å huske på, er at sirkelen må være så stor som overhode mulig. Er du nødt til å holde kort line, må du selv gå på en stor sirkel. Ellers skal du alltid holde deg på stort sett den samme plassen. Men gå alltid selv på en sirkel, da unngår du å bli svimmel! Prøv å be om overganger på de samme stedene hver gang. Det blir lettere for hesten å lære seg kommando ordene da. Vær alltid tydelig og bydende i stemmen.

Longepisken

Longepisken skal ALDRI brukes til å slå med. Den brukes for å drive hesten vekk fra deg. Jeg har erfart at en del travere har et anstrengt forhold til pisk. Han vi holder på å omskolere hos oss nå, blir livredd når han hører lyden av at en annen hest får seg et smekk. En slik reaksjon taler sitt tydelige språk, og det er trist å se. Er hesten redd for pisken, er det lurt å vende den bakover når du ber om en overgang nedover. Når du longerer skal du, longelina, longepisken og hesten danne en trekant. Du skal holde deg plassert omtrent ved hestens skulder, og peke pisken mot hestens bakpart. Om hesten stadig faller inn mot deg, går du mot han og driver han tydelig vekk fra deg med et aggressivt kroppsspråk. Pisken kan da pekes mot hestens skulder, og eventuelt viftes litt med. Tråkk aldri tilbake, eller gå vekk fra hesten om han går mot deg. Dette leser hesten som et tegn på usikkerhet, og det er noe han vil dra nytte av. Vi har en hest som oppdaget dette på en som longerte henne. Neste gang hun ble longert gikk hun inn mot longøren med flate ører, steila og sto i. Merker hesten at du er usikker eller redd, vil den fort få overtaket, og det er farlig. Du skal alltid være sjefen, ikke omvendt!

Når går jeg videre fra longering?

Når hesten går stabilt i form på longa i både skritt og trav, kan du begynne å ri ham. Ha korte økter til å begynne med, og vær fornøyd med lite. Jobb med det samme som du gjør når du longerer. Skritt, trav og overganger til holdt. Bruk stemmen mye til å begynne med, på samme måte som du gjør når du longerer. Han vet da hva stemme beskjeden betyr, og lærer å forbinde stemmen med de hjelperne du gir. Etter hvert kan du bruke mindre og mindre stemme. Ri mange svinger, volter og skifte av hånd. Vær nøye på støtten hele tiden. Gi hesten grunn til å stole på deg. Du må vise ham at du er der for å hjelpe ham hele veien. Vær nøye på å bruke så lette hjelpere som mulig. Har du vært flink med det arbeidet du har gjort på longe, bør du få en hest som svarer på fjærlette hjelpere. Selv om du har begynt å ri han litt, så fortsett å longere. Ri han to ganger i uka på banen, og longer to ganger. Kanskje er det lurt å longere 15 min før du begynner å ri på banen. Ri alltid ut på tur etter en økt på banen.

Bomarbeid

Det er nå på tide å introdusere litt bomarbeid på banen. Dette kan gjøres både når du rir og når du longerer. Husk bare at du alltid må ha 3 eller flere bommer. Men ikke overdriv antallet. 5 – 6 bommer er ofte mer enn nok på en rekke. Du må gjerne legge ut bommer flere steder på banen. Bommer hjelper til å etablere takt og rytme. Dette er viktige grunnprinsipper i all trening av hester. Prøv å beholde den takten og rytmen du får over bommene også ellers. Vær nøye på å ramme hesten skikkelig inn, og ri tydelig fra sjenkel mot hånda. Dra ALDRI i hestens munn, men møt han med en lett kontakt, og en stabil hånd han kan stole på.

Galopp

Det de fleste travere har mest problemer med, er galoppen. Han er lært opp fra tidlig av at galopp er fy-fy. De største problemene knytter seg allikevel til dårlig balanse. Galopp bør derfor ventes med til hesten går stabilt i form også når han ris i skritt og trav. Mange overganger trener hestens balanse. Start med å fatte galopp på longa. Pass på at du ber om galopp fra samme sted hver gang. Be med tydelig stemme; gaaaLOPP!, og back opp med longepisken – en liten vift er ofte nok. I utgangspunktet skal man ikke smelle med longepisken, og man skal unngå det så mye som mulig, men til å begynne med kan det hjelpe at den smeller litt. En halv runde er nok til å begynne med. Ofte bør innspenningstøylene spennes ut når vi skal forsøke oss på galopp. Da får han mulighet til å balansere seg med nakken igjen. Etter hvert skal han kunne holde galoppen lenger. Men husk at det er fatningen som gir han balanse. Derfor skal han gjøre mange fatninger, og ikke jages rundt i en ubalansert galopp runde på runde. 2 runder er nok. Når han fikser galopp på longa, kan du begynne med fatninger når du rir på banen. Fatt alltid i et hjørne, og la han galoppere ned langsiden. Om han fatter feil galopp til å begynne med, gjør ikke det noen ting. Det viktigste er at han fatter. Når fatningene kommer som de skal, kan du begynne å stoppe han hvis han fatter feil. Når hesten fatter feil galopp, er det vanligvis fordi utvendig skulder ikke er tilstrekkelig rammet inn. Få da utvendig hånd litt ned og tilbake, og klem utvendig kne litt inntil. Sitt opp med overkroppen, og ”tru” litt, for å hjelpe han å komme opp foran og ”sette” seg på baken. Da vil det bli lettere for han å holde balansen.

Høyregalopp

Flest hester har problemer med høyregaloppen. Dette kommer av at de fleste hester er ”venstrehendte.” en hjelp her kan være å plassere et lavt hinder, eller plassere en bom på bakken i det hjørnet du fatter galoppen fra. Fatt galopp i det hesten hopper over bommen eller hinderet. Dette øker sjansen for at han lander i riktig galopp. Husk hele tiden på at du må ramme inn den utvendige skulderen tilstrekkelig, og slippe fram høyre skulder.

Sprang

Det å ri og konkurrere sprang er det de fleste ønsker å gjøre. De beste spranghestene vi har i rideskolen vår, er omskolerte travere. Og selv om overskriften er sprang, skal jeg som vanlig snakke litt om dressur igjen. For om du skal ha en hest som kan hoppe høyt, og klare seg igjennom en bane, er det viktig at han er godt ridd igjennom på bakken i forkant av sprangtrening. Jeg kan ta et eksempel. I fjor høst fikk vi en fjording. Han kunne ingenting. Han kunne absolutt ikke hoppe. Han ble veldig usikker hver gang han ble ridd mot et hinder, og oppviste stor fantasi i måter å unngå dette skumle på banen. Et halvt år hoppet han ingenting. Han ble bare ridd på tur, i tillegg til dressurtrening på banen. Da han skulle hoppes igjen neste gang, viste det seg at han er et naturtalent! Han hopper som en gud, nettopp fordi han har blitt gitt tid til å få balanse, gjennom dressurtrening, til å klare å hoppe. Jeg har flere slike eksempler. Poenget er enkelt og greit at dressur trener hestens balanse, og balanse er grunnprinsippet i sprang. En balansert galopp er spesielt viktig. Mange hester klarer å hoppe relativt høye hindre fra trav. Men for å klare å holde igjennom en hel bane uten å bli fysisk og psykisk utslitt, er det viktig at hesten kan komme på hindrene i en kontrollert galopp. Trening av hesten over mye stuss- serier er viktig. Dette hjelper hesten i å svare fram. Han må følge med og passe beina sine. Det trener spenst og styrke, samt lydighet. Hindrene i en stuss eller gymnastikk- serie skal ha ca 3 meters mellomrom, + - ettersom hvor lange galoppsteg hesten har. Husk at det ikke er viktig å hoppe høyt. Det viktigste er at det tekniske sitter som det skal. Få en ridelærer til å hjelpe deg med ulike øvelser som er fine for din hest. Øk teknisk vanskelighets grad jevnt, ettersom hesten klarer de utfordringene du gir ham. Høyden kan økes seinere, når både du og hesten er sikre på det dere driver med. Det er viktig å ikke skremme hesten med for store hindre til å begynne med. Slik unngår du ubehaglige opplevelser selv også.

Instruksjon

Det er hele tiden viktig å få så mye instruksjon som mulig. Minst en gang i uka bør du spandere på deg. Husk at dette ikke bare bør være spranginstruksjon. Dressur er grunnlaget for at du skal få en god spranghest, og dertil er det nødvendig å ha hovedvekten av treninga rettet mot dressur. Kyndig veiledning er viktig uansett hvilket nivå man er på. Hvis man er litt grønn selv, og skaffer seg en helt grønn hest, sier det seg selv at hjelp er essensielt for å lykkes med hesten. Med tid og uendelig mye trening og tålmodighet, kan de fleste travere bli brukbare ridehester. De vil nok ikke kunne gå Grand Prix klasser, men du vil ha en hest som er like fin å kjøre eller ris på tur med, som å starte noen sprang og dressur konkurranser på. Du vil få en venn du kan gjøre masse moro med, forhåpentligvis i mange år. Lykke til med din avdankete traver, og husk at det er bedre å spørre om hjelp engang for mye, enn engang for lite!!