Kaldblodstraveren har samme historiske bakgrunn som dølehesten, og har i likhet med sin nære slektning gjennomgått avlsmessige forandringer i årenes løp. Menneskets behov og ønsker har i stor grad utviklet denne hestens utseende. Det finnes 3 norske hesteraser: fjording, nordlandshest og dølehest. Dølehest kan vi dele videre i to grupper. Tungdølen var arbeidshesten, og ble avlet på de tyngre individene innen rasen. Lettdølen ble avlet for fart, og ble favoritten blant de som hadde behov for å komme seg raskt fra sted til sted. Denne rasen ble etter hvert kjent som kaldblodstraver. Delt historie Kaldblodstraveren deler altså sin historiske bakgrunn med dølehesten. Kaldblodshestens vugge stod i norddelen av Gudbrandsdalen, ved foten av de mektige Dovrefjellene. Det var her hingsten Balder (senere Veikle Balder) ble født på Korsvoll Gård i 1849. Men det var på gården Tofte noen kilometer sør for Korsvoll at det ble drevet målbevisst avl. Tofte har historie helt tilbake til vikingtiden. Den var en av gårdene Harald Hårfagre besøkte på 800-tallet, og den ble brukt som kongsgård rundt år 1250. Skysshest og trekkhest På Tofte ble det drevet avl i to retninger. Den ene retningen gikk på de tyngre linjene og skulle utvikle en tung trekkhest og de avlet frem en annen og lettere linje til skysshesten. Denne skysshesten var forløperen for det som vi i dag kaller kaldblodstraver, og var sin tids «bil». Mennesker og varer som skulle fraktes raskt over lange strekninger hadde god nytte av denne lette, raske dølehesten. Den ble i tillegg kjent som «doktorhesten», for legene hadde også behov for å komme seg kjapt rundt i sitt distrikt. Veikle Balder Veikle Balder står i dag som den første matador innen kaldblodstraveravlen. Balders mormorsmor kom opprinnelig fra øvre Folldal. En rød hoppe hjemmehørende her, nedkom med et hoppeføll som ble kjøpt av Poul Tofte fra Tofte Gård. Poul kjøpte hoppen med tanke på videre avl, og et av føllene, ei sort hoppe, ble solgt til Torstein Hansen Korsvoll på Korsvoll Gård. Et avkom av hoppa, ble et kråkesvart hoppeføll. Dette føllet skulle bli Veikle Balders mor. For å finne Veikle Balders farfarsfar må vi et helt annet sted, til kjøpmannsstanden i hovedstaden. I april 1834 besluttet Akers Sogneselskab seg for å kjøpe inn en fullblodshingst fra England. De ønsket å foredle den norske hesterase, og et aksjeselskap innen Sogneselskabet skulle stå for importen. For å få det hele raskere unna, tilbød rittmester Jacob Meyer i Christiania seg å legge ut kjøpssummen på 1000 spesidaler (ca. 5500 kroner). To generasjoner Odin Den store dagen var 22. juni 1834. Skipet «Johannes Tønder» ankom, og ombord var det en 4-årig engelsk fullblodshingst. Mange mennesker møtte opp for å beskue hingsten, som hadde velkjente navn som Partisan og Rachel på sin stamtavle fra England. Hingsten ble straks døpt Odin, og de påfølgende årene ble han brukt til omlag 100 hopper i Norge. På Huseby i Stange var hoppen Lysebruna en av dem som fikk besøk av Odin. Hennes hingsteføll ble født i 1836 og fikk også navnet Odin, senere betegnet som Huseby-Odin. Huseby-Odin ble brukt til noen få hopper i Norge før han ble sendt til Sverige og endte sine dager der. Blant de hoppene som fikk føll etter Huseby-Odin var en som var hjemmehørende i Østre Gausdal. Hingsteføllet ble i 1840-årene kjøpt til Tofte Gård. Den sorte hoppa på Korsvoll og den nyinnkjøpte hingsten på Tofte ble foreldre til den mørkebrune hingsten Veikle Balder. På denne tiden bare kalt Balder. Bygdehingst og seterhingst Balder ble en fin hingst, lett og munter. I Balders tredje leveår ble han kjøpt tilbake til Tofte Gård der hans ætt hørte hjemme. Iver, sønn av Poul Tofte; hadde nå overtatt gårdsdriften og ansvaret for hestene og avlsarbeidet. Med sine hester deltok han på travløp i Christiania, og vant blant annet førsteprisen i et løp på Sognsvann 9. februar 1860. Etter fire år som avlshingst og kjørehest på Tofte, ble Balder solgt til Ole Olsen Veikle i Kvam som bygdehingst. Heretter bar hingsten navnet Veikle Balder og berømmelsen strakte seg over hele Norge og deler av Sverige. Veikle Balder oppnådde to førstepremier på utstillingen i Stav og ble leid av staten til seterhingst i Heimdalen og Sikkilsdalen. 24 år gammel, i 1873, endte han sine dager på Veikle. Året før skiltes veiene for tungdølen og kaldblodstraveren. Det ble da opprettet to klasser ved utstillingene. Klasse A for tyngre bruk- og kjørehester og klasse B for lettere kjøre- og ridehester. Dette gjorde også at lettdøleavlerne samlet seg og stiftet Det Norske Travselskap i 1875. Veikle Balders blod finnes også i de tyngre dølehestene, men det er kaldblodstraveren som bærer hans preg. Sønnen Dale Gudbrand ble førstepremiert på Stav i 1868, og ble straks kjøpt av trøndere som var tilstede. Hingsten satte sitt preg på avlen i Trøndelag men ble ufruktbar 14 år gammel. Dale Gudbrand hadde en rød pelsfarge, en farge som standhaftig skulle dukke opp også i de etterfølgende slektsledd. Orkdal Orkdal var hovedsete for den ypperste kaldblodstraveravlen i mange år. Veikle Balders blodlinje var sterk her, 4 hingster var direkte etterkommere etter 4 av Veikle Balders sønner. Dette gav utslag i prestasjonssterke travhester, med rekorder i på løpende bånd. Det var spesielt hoppene som her utmerket seg, for eksempel Daltypa D.3689, Dalterna D.5645 og Dalterna II T.201. I tillegg til glimrende bruksegenskaper fødte de også flere føll som gjorde det skarpt i travkonkurransene. Stegg En av dem, Trøndergutten, var sønn av Dalterna og vant det aller første totalisatorløpet i Norge, og H.M. Kongens pokal da Bjerke Travbane ble innvidd i 1928. Trygve T.66 var en av de store matadorene i avlen omkring 2. verdenskrig. Han var hjemmehørende i Hedmarken, og hadde direkte aner tilbake til Veikle Balder. I 1936 fikk han besøk av den tidligere nevnte Dalerna II fra Orkdal. Resultatet ble hingsteføllet Stegg våren 1937. Stegg hadde en kort travkarriere, men rakk å vinne Norsk Trav Kriterium, Norsk Trav-derby og Prins Haralds pokalløp. Stegg ble mest kjent som avlshingst i årene under den 2. verdenskrig. Og fra Stegg kan vi følge linjene fram til 1980-tallets supertraver Alm Svarten. En god arbeider At lettdølen var velegnet for travløp var det ingen tvil om, men den hadde også en stor rolle i hverdagen som arbeidshest i årene før motoriseringa i landbruket og transportnæringen. Bøndene som hadde litt god råd kjøpte gjerne en kaldblodstraver, det lå atskillig prestisje i å kunne vise fram en rask hest. Det beste var å trave forbi naboene på vei til kirken, noe man sørget for å ikke gjøre i stillhet. Traveren ble gjerne brukt både til gårdsarbeid og i tømmerskogen. I byene fant man dem også spent foran vogner av forskjellige slag, klare til dagens arbeidsoppgaver. Det ble en motesak for velsituerte borgere å ha raske og vakre hester på stallen. Travsportens sentrum Christiania ble travsportens sentrum. På fritiden ble det arrangert kappkjøring på isen. Allerede på 1700-tallet ble det av prester rundt om i landet skrevet om kappkjøringer i form av travløp. Under februarmarken i 1832 ble det arrangert travløp på isen i Bjørvika i Oslo. Dette var den første offisielle travkjøringen, og det er også herfra vi finner den første nedskrevne resultatlisten. Initiativtaker var Rittmester Jacob Meyer (1781-1856), trelasthandler og skipsreder. Han hadde selv travhester som han trente på fjordisen ved vinterstid. Han kjøpte gjerne middelmådige hester og trente dem opp til stortravere. Jacob Meyer var med på å stifte en komité som la planer for landets travsport og traveravl, og som også stod som ansvarlig for travløpene i Bjørvika. Han arbeidet aktivt for hesten og travsporten frem til sin død i 1856. Det ble stiftet et løp for å ære Jacob Meyer, og det første løpet 9. februar 1896 ble vunnet av hoppa Lonna og Jens Pedersen Slåtnes fra Langesund. Jacob Meyers Pokalløp er fremdeles et av de gjeveste trofeene i dagens travsport. Isen på Sognsvann Fra 1860 flyttet travløpene til innlandsisen på Sognsvann, ettersom isen på Bjørvika var dårlig. Initiativtaker denne gang var Meyers sønn, Thorvald. Etter kirketid på tredje markedsdag var det en folkevandring fra byen opp til Sognsvann en drøy time unna. Opptil 15. 000 mennesker kunne befinne seg på isen under løpene, som var en stor begivenhet for folk med en hverdag fattig på underholdning og atspredelse. De første årene ble løpet avholdt på en rettbane som var maksimum 627 meter lang. Ekvipasjene kjørte en og en, og den med best tid vant. Senere våget man seg til å kappkjøre med 2 hester ved siden av hverandre. Det ble kjørt med spisslede på vinteren og karjol om sommeren. I 1880 gikk man over til å kjøre løpet på en ovalformet bane. Løpene foregikk gjerne på andre tilfrosne steder, Frognerkilen var en av dem. Kvik Her ble folk for første gang kjent med Kvik, som travet inn seier etter seier. Under det lengste løpet som til da var arrangert på Frognerkilen (3218 meter), var han overlegen. Kviks seiersrekke fortsatte med den aller første noterte norgesrekorden på 1,42,8. Banen hadde meget løs sand og han trakk en karjol. Datidens konge, Oscar II, kom ens ærend til Christianiamarken i 1885 for å beskue traverkongen Kvik. Da Kvik måtte avlives i 1892 ble han gravlagt i en gammel gravhaug, som den kongen han var. Kviks aner kunne føres tilbake til gamle og kjente hesteslag i Østfold og Gudbrandsdalen. Alf Alf var en annen stor traver, han ble født på Østre Toten i 1881, med sterke slektsbånd på begge sider tilbake til Veikle Balder. Alf ble tidlig solgt til Sverige og med sin eier turnerte de med stor suksess på forskjellige baner i Skandinavia. På Frognerkilen vinteren 1892 slettet han Kviks norgesrekord med 8/10 sekund. Denne rekorden ble stående i hele 32 år, selv om man med tiden fikk mye bedre baner også om sommeren. Det gikk gjetord om startraske Alf, han var av gårde før de andre fikk summet seg. Hippologen og Det Norske Travselskap Sigvart Petersen er kjent som vår første hippolog, en teoretiker med helt spesielle kunnskaper om hest. Han ble senere byråsjef i Kirkedepartementet, og publiserte mye om emnene hest og travsport, litteratur som Norge inntil da var fattig på. Petersen var en av initiativtakerne for dannelsen av Det Norske Travselskap. Den 4. februar 1875 står som en viktig dato i norsk travsport. Det var den offisielle datoen for dannelsen av denne organisasjonen, som skulle ivareta hesteavlen og travsporten på den beste måte. Petersen skulle bli selskapets forretningsfører i 27 år. Han startet Norsk Traverstambok, redigerte Norsk Travkalender og var dommer ved Det Norske Travselskaps kåringer og ved Statens hesteutstillinger. Han stod bak boken «Stambog over Heste af Gudbrandsdalsk Rase», og det var han som stiftet Jacob Meyers Minneløp. Fra is til land Den første faste landbanen lå på Etterstad i Kristiania, den ble tatt i bruk i 1880 og var hovedarena for travsporten fram til 1927. I 1899 ble det anlagt en travbane tilknyttet idrettsparken på Marinlyst i Drammen. Denne ble siden fulgt av Koplan i Narvik fra1916, og deretter Forus, Klosterskogen i Bergen og Momarken i 1922. Det hadde lenge vært under arbeid å få anlagt en hovedarena i hovedstaden, og 28. juni 1928 var det åpningsdag på Bjerkebanen. Her ble det for første gang innført totalisatorspill, og på selve åpningsdagen ble det kjørt om kongepokalen. Den ble vunnet av 3-årige Trøndergutten med kusk Fin Ulven. I august samme år ble den magiske grensen på 1,40,0 slått av Cornell. Han gikk ned i historien som første kaldblodshest som klarte denne bragden. Denne har selvsagt blitt slått atskillige ganger i årene som fulgte og dagens rekord lyder i skrivende stund på 1.18,6, og er satt av Spikeld. Bjerke Dyrehospital Bjerkebanen fikk flere trenerstaller på området i 1932, flombelysningen var på plass i 1939 og i 1980 ble Bjerke Dyrehospital å finne her. De spesialiserte seg på bekjempelse av sykdom og skader, og har et tett samarbeid med travsporten, som aldri har vært redd for å gå nye veier. I dag finner vi hele 16 travtrenere og 250 hester oppstallet på Bjerke. Norsk Rikstoto Norsk Rikstoto ble stiftet i 1982, og inntektene fra dette selskapet, går til forskjellige hesteorganisasjoner i Norge blant annet til Norsk Hestesenter. Travsporten har gjort enormt mye for bevaring av hest og hesteavl i Norge, fremfor alt ved å dele ut av overskuddet fra spillene på travbanen. Færre hester Antall hester i Norge var stort frem til 2. verdenskrig, i 1918 var det registrert 225 000 hester på landsbasis. Men så ble landbruket motorisert og antallet hester sank med 75% på 50 år, i 1967 var tallet 55 000. I dag ligger tallet på 45 000. Litt over halvparten er travere, og det er noen flere kaldblods enn varmblods. Historisk sus - høydepunktene Det sier seg selv at man ikke kan nevne alle travere som har bemerket seg på banen. Et av de mest kjente radarparene var Steggbest og kusk Eilif Schou som herjet på 1950 og 1960-tallet. Steggbest var også avlshingst i Sverige og bidro sterk til å redde den svenske traverhesten. På samme tid hadde vi Spenter, som senket norgesrekorden med 5 sekunder og var innehaver av alle banerekordene på Bjerkebanen i hele 8 år. Fra samme stall kom Bestmin, som vant det som kunne vinnes av store løp. Molvin var den første til å komme under det magiske 1.30-tallet på Jarlsberg i 1951. Askim-vallaken Dally Bausen vant sin124. seier i 1963 etter en 10 år lang karriere, med flere storseire også i Sverige. Neste store travkonge var Jahn Piril, som bare ble bedre og bedre med årene. Han vant blant annet tre Meyer-pokaler, tre NM og satte tre norgesrekorder. Han døde dessverre 12 år gammel av tarmslyng. På 1970 og 1980-tallet var Vintilla travsportens dronning med 169 løpsseire. Hun kunne skilte med 36 på én sesong og hele 20 strake seire. Hun vant også over de finske kaldblodshestene som inntil da hadde vært nesten utilnærmelige. På 1980 og 1990-tallet finner vi Alm Svarten, Atom Vinter og Bork Rigel som de mest kjente representantene. Bare i Norge, Sverige og Finland Travløp med kaldblodshester er vanlig bare i Norge, Sverige og Finland. Ser man på den internasjonale travsporten, finner man bare varmblodstravere. De traver omtrent 10 sekunder raskere enn kaldblodsene per kilometer, men er også dyrere i innkjøp. Den første varmblodstraveren som kom til Norge, var den USA-importerte Jordan. Han kom allerede i 1896 og hans tippoldefar var stamfaren for verdens varmblodshester. Jordan holdt oppvisning på Frognerkilen og alle de norske varmblodshestene kan finne sine aner tilbake til Jordan. Ponnitrav Ponnitrav har vært en stor sport i Sverige i mange år og i 1999 fikk den også sitt gjennombrudd i Norge. Hittil har det vært flest shetlandsponnier og gotlandsruss i løpene, men det har også vært arrangert løp for nordlandshesten. Montéløp er et nytt satsningsområde for Det Norske Travselskap. Dette er et travløp med rytter. Sydover i Europa, spesielt i Frankrike, har denne sporten lenge vært stor med høye premier. Den norske hesten Sylvester Stallion har tjent store penger som montéhest i Frankrike etter å nesten ha vært gitt opp som traverhest. Montéløp kan være et godt tilbud for hester som trenger litt avveksling fra å gå foran en sulky. Det er utarbeidet et eget reglement for montéløp. Det arrangeres nå fulltegnede kurs over hele landet og i år 2000 ble også de første ordinære totalisatorløpene arrangert. På denne SAMLESIDEN finner du alle artiklene om hestens historie.