Ridekunsten har sin historie helt tilbake til de gamle grekerne, de første rideskolene dukket opp på 1500-tallet. På rideskolene finnes det skolehester. For mange har disse hestene en verdi som ikke kan måles i penger. Et stadig tilbakevendende og heftig debattert tema i hestemiljøer generelt, er skolehesters velbefinnende og verdi. Det kan virke som om mange tror ”skolehest” er en rase, eller en betegnelse på en spesiell type hester. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Skolehest er en betegnelse på lik linje med spranghest, dressurhest og feltrittshest. En betegnelse på hestens ”yrke”.

Historikk
Rideskoler har eksistert i mange hundre år.
Det var grekerne som utformet de første reglene for dressur og ridning, og Xenofons verker om ridekunsten stammer fra Grekerne. Men det var tidlig på 1500-tallet, at den organiserte rideundervisningen kom skikkelig i gang. Dette skjedde i Italia, hvor en napoloitansk adelsmann ved navn Frederigo Griso åpnet den første rideskolen. Fra denne rideskolen ble det utdannet en rekke ridelærere som siden underviste på rideakademier over hele Europa.

Ridekunstens far
Etter at Griso åpnet sin rideskole ble det nemlig opprettet akademier flere steder, bla i Rom, Edinburg, Gôttingen og Saumur. Griso fikk tilnavnet ”ridekunstens far” av sin samtid. En av Grisos elever innførte kandaren, med bridon og stangbitt. Utviklingen av ridekunsten og de viktigste skolene hadde gjennom årene ulike hovedseter, men i lang tid var det franske akademier som var de viktigste. Disse franske akademier førte til opprettelse av andre akademier rundt om i Europa, bla den ikke ukjente Spanske Rideskole i Wien.

Xenofon`s ridelære
I 1771 ble Xenofons ridelære oversatt til fransk, og hans lære om åndelig og legemlig harmoni mellom hest og rytter kom fram. Dette var en motvekt til datidens tanker om fullstendig underkastelse fra hesten. Xenofons ridelære forandret og moderniserte ridekunsten i de klassiske akademiene, og takket være dette overlevde den klassiske ridekunsten de uroligheter som seinere skulle prege Europa. De videre utviklingene av akademier var etter hvert basert på hesten som militært våpen. Akademiene var forbeholdt adelen til å begynne med, men ble etter hvert åpnet for offiserer og siden også sivile og utlendinger.

Dagens situasjon
Lenge var det slik at kun de rikeste hadde råd til å ri. Rideskoler var dyre og få. Dette er forandret nå. Det finnes en rekke rideskoler i de fleste land, og majoriteten er på et prisnivå de fleste har råd til. Kvaliteten på hester og ridelærere er varierende, fra veldig bra til ganske dårlig.
De fleste som begynner å ri, begynner på en rideskole. Store navn innen ridning i dag, travet en gang rundt på en vanlig skolehest.

Rideskolens betydning
Med sin forhistorie som adelens idrett, blir ridning ofte sett på som snobbete her i landet. Norge er et lite land, med relativt beskjedent tilskudd av ryttere på internasjonalt nivå. Hesteinteresserte kan derfor se at å ha et bredt rideskole tilbud er viktig. For det første for å gjøre ridning tilgjengelig for alle. For det andre for å øke rekrutteringen til ryttersporten.

Skolehester er dårlige hester?
Mange av skolehestenes kritikere, mener at skolehester er halvgode hester som ikke er verdt mye. Alle som er interesserte i hestesport og sprangridning vet hvem Milton er. It`s Otti er også et kjent navn for de fleste. Dette er fantastiske hester som har hoppet seg inn i hjertene til hestefrelste over hele verden. Og de er verdt millioner av kroner. Noen ganske få ryttere får gleden av å ri hester som dette, og lære av dem. Ikke like mange vet hvem Karksson er. Karksson er en skolehest, som har lært kanskje 500 ryttere å hoppe. Ikke Grand Prix hindre, men vanlige hindre på opptil en meter og litt høyere, som er det optimale for oss vanlige dødelige. Hadde man skullet selge Karksson, hadde man maks fått 15- 20 000 for han. Men hvor mye er han ikke verdt for en engstelig liten jente, eller gutt, som skal prøve å hoppe for første gang? En gjennomsnitts skolehest lærer opp og trener hundrevis av ryttere gjennom sin karriere. En internasjonal topp hest lærer opp en håndfull ryttere. Å sette verdien opp mot hverandre kan virke absurd, men det er viktig å ha litt perspektiv på ting.

Skolehester
Enkelte rideskoler bruker faktisk mye tid og penger på å kjøpe inn gode skolehester, for å kunne utdanne gode ryttere. Hestene får topp stell, og gjør en kjempe innsats i rideskolen. Hester som ikke trives som skolehester, blir byttet ut med mer egna hester. Mange vil nok huske Barracuda på rideskolen han sto på. Han lærte mye til mange. Enkelte andre vil kanskje huske at han også var Stein Endresen`s gamle Grand Prix hest.

Dårlig eller bra stell
De fleste som driver eller jobber på en rideskole, tenker på hestenes behov først, og sine egne behov sist. Skal en hest fungere og yte sitt beste, må den trives og ha det bra. Dette er noe alle som driver med hester vet. En rideskole som neglisjerer hestene sine vil ikke få mange kunder. De fleste unge jenter og gutter som er glade i hester og vil begynne å ri, reagerer på dårlig behandling av hester. Dette er det veldig viktig at man fortsetter å gjøre.
Dessverre finnes det selvsagt steder hvor folk ikke er flinke til å behandle hestene sine bra. Enten det er konkurranse hester eller skolehester. Det finnes utallige eksempler på at hester får for lite mat, for dårlig stell osv. Dette er ting som må lukes vekk. Men det er viktig å huske at dette ikke bare gjelder rideskoler.

Arbeidsmengde
Mange av rideskolens kritikere mener at skolehester jobber for hardt. De fleste skole hester har en arbeidsdag på gjennomsnittlig 5 timer. Mange skriker opp over dette. Mange privathester har en arbeidsmengde på gjennomsnittlig 30 minutter. Burde ikke dette være like mye å bekymre seg for? Hesten er laget for å bevege på seg størsteparten av dagen. Bevegelse er blant annet viktig for fordøyelsen. Det er vanlig i Norge å ha hestene ute i et par timer i løpet av dagen. Med en halvtimes mosjon blir det ca 2,5 timer med bevegelse for hesten. Det kan grense like mye opp mot dyreplageri å la hesten stå for mye, som å la den gå for mye. Hvis man ser på arbeidshesten, de som ble og blir brukt i jord- og skogbruk, varer en arbeidsdag ofte i 9 –10 timer. Dette er friske blide hester, som nyter, og har godt av å bruke kroppen sin. De fleste uvaner hester tilegner seg, som veving, krybbebiting, luftsluking osv, er et resultat av kjedsomhet. En hest som har en variert hverdag med mye bevegelse vil unngå å plukke opp slike uvaner. Mer variert enn en skolehests hverdag er det vanskelig å bli, med mye sprang dressur, tur osv. i løpet av en dag. Alle hester har godt av å jobbe og bruke kroppen sin variert. Om vi selv trener kun en ting, vil vi bli stive i kroppen og bare utvikle en spesiell muskelgruppe. Skal vi komme i form, må vi trene variert. Akkurat det samme gjelder hesten. Spranghesten må trenes dressur og dressurhesten sprang, for å bli myk og smidig.

Ulike ryttere
En skolehest må selvsagt takle en mengde forskjellige ryttere med ulik kunnskap og ferdighetsnivå. De fleste skolehester kan derfor en mengde knep og triks for å redusere ubehagligheter og arbeid. Oppfinnsomheten hos enkelte hester er ganske imponerende, som for eksempel kan de legge fra seg ryttere ved porten. Oppfinnsomheten gjelder selvfølgelig også på tur, og det kan være relativt upopulært å gjøre visse ting, som for eksempel å gå i vann. Hesten vil kanskje bestemt ikke gå i vann, og om det betyr å klatre gjennom busker og kratt, så gjør han det, selv om den stakkars rytteren gjør alt han eller hun kan for å få han på bedre tanker. Og syntes han en tung rytter har sittet på han litt for lenge, kan han enkelt og greit legge seg ned! Hester har også sett fryktlig halte ut, og blitt tatt ut av timen, for så å være helt friske når de leies opp til stallen!

Ridelæreren
For å unngå ubehagligheter for hestene er det viktig at rideinstruktøren er nøye på å undervise skikkelig helt fra begynnelsen av. Ved å ha et gjennomtenkt opplegg både for undervisning, stell og bruk av hestene, har en skolehest det like bra som en privathest. Det er nok en mengde skolehester som til og med har det langt bedre enn mange privathester! Daglig, kjærlig stell, omsorg og bruk, er hverdagen for skolehester over det ganske land. For mange privathester kan både stell, omsorg og bruk være mer tilfeldig og avhengig av eieren. En helhetlig utdannelse er viktig av så vel skoleryttere som hester. Mange som rir på rideskole har lyst til å eie hest sjøl etter hvert. Da er det viktig at de har en riktig grunnholdning og kunnskap om hest fra rideskolen. Om de ansatte på rideskolen behandler alle hester med respekt og varme, er det lett å overføre den samme holdningen til elevene. Og elevene på rideskolen er morgendagens ryttere!

Den Svenske suksessen
Vi skal ikke lenger enn til vårt naboland Sverige for å finne en helt annen holdning til rideskoler og skolehester. Under O L i Sydney var det ingen norske deltagere blant rytterne. Sverige hadde fire kvinner med i sprangridningen, med en gjennomsnittsalder på 29 år! De andre landenes gjennomsnittsalder er rundt 40 år! Hva er så årsaken til svenskenes suksess? Selv mener de at ved å tilrettelegge sporten for alle, gjennom rideskoler, har rekrutteringen blitt så stor at det begynner å gi resultater. I Sverige er det mulig å trene og konkurrere på rideskolehester, og man trenger ikke dermed å kjøpe hest selv, som jo er veldig dyrt. Den svenske landslagsrytteren Maria Gretzer hadde sannsynligvis aldri kommet i kontakt med hester om det ikke var for en rideskole. Svenskene mener å se en sammenheng mellom rideskoler fulle av hestegale jenter, og det faktum at de sendte et lag til O L bestående av 4 unge jenter. Det er kanskje ikke så vanskelig å se den sammenhengen for oss heller.

Kundens plikter
Det er viktig å huske at man også som elev har visse plikter. Er det noe som er galt, skal man gi beskjed om dette til den rette innstansen. Finner man en skade på en hest, skal man si i fra til de som jobber der. Kanskje vet de det allerede, og gjør noe med det. Kanskje er du den første som oppdager noe, og det var viktig at du sa ifra. Om noen vet om et sted med kritikkverdige forhold, er det viktig at noe gjøres. Det går an å kontakte en veterinær som kan komme på overraskelses besøk, og hun kan videre kontakte distriktsveterinæren, som vil gjøre noe med saken. Men det er viktig å være sikker i sin sak. Tilfeldig anmeldelser er ikke spesielt populært. Vær sikker på at det er snakk om dyreplageri eller for dårlig stell. Undersøk med stedet først, om det du har reagert på er en tilfeldighet, eller normalt. Finn ut om det er flere enn en hest som er tynne, kanskje den du har sett nettopp har kommet?

Idealisme
Majoriteten av de som driver rideskoler er glade i hestene sine og opptatt av at de skal ha det bra. Ofte er det tilfeldigheter som gjør at noen hester ser syke eller skadet ut. Å drive en rideskole er beinhardt arbeid, og avkastningen er sjelden mye å skryte av. De som driver med dette er derfor idealister, som gjør dette fordi de elsker hester, og vil leve av hobbyen sin. Ønsket om å spre sunt hestevett og kjærlighet til denne fantastiske skapningen er drivkraften bak mange av dagens rideskoler, og de bør tas vare på med den største respekt og takknemmelighet!