Sørsiden var Islandshestenes del
Sørsiden var dekket med hest, i alle størrelser, varianter osv. Langs veiene sto den ene hesteflokken, større enn den andre. En solstråle skar gjennom himmelen mot en hesteflokk og det hvinte i alle fire bremsene i minibussen. Hestene så opp med nysgjerrige blikk. Hallo? Mat?
I første del av serien fra Island ble det fortalt om blå laguner, rideturer, tøltkonkurranser og paradiser.
Bli med på reisen du også, og les første del her.
Flekkene som tok over den lille
For hvert eneste stopp kom nysgjerrige hester for å hilse på. De hadde ingen hemninger. En gul en gikk som en hund langs gjerdet, da han innså at menneskene kunne klø på han. En annen poserte naturlig. Og en tredje laget så kaos da alle hestene hadde stilt seg opp langs gjerdet at de bare gikk, og han var den eneste som sto igjen.
Mot slutten av dagen var samtalene stilnet av og øynene var klistret ut vinduet.
- STOP! Utbrøt den amerikanske journalisten, Meghan.
Sjokkerte og uforståelige mennesker samlet seg på hennes side av bussen. Hva var det hun skrek for? Bak den ene hesten hoppet det et lite føll. Svarte og hvite flekker tok over hele hesten, og han galopperte fra ene siden til den andre. Hoppen var den vakreste hesten øynene hadde sett i løpet av turen. Brun, med svart man og hvite avtegn.
Føllet var like tillitsfull som de fleste andre hester som hadde kommet for å hilse på. Heldigvis for denne hadde den en påpassende mamma. En mamma som bare tillot et øyeblikks kontakt før hun sendte det bort. Ikke noe tull.
Hestene på Island var slik stikkordene tilsa, og mer. Noen fantastiske skapninger. Nei, mange fantastiske skapninger. Med rundt 80 000 hester på øyen kan man begynne å forstå hvor mye de betyr for folket.
Rennende, sprutende og massive vannmasser
Har du hørt lyden av en foss på nært hold før? Tenk dere den lyden.
Et forbudtskilt sperret veien, men med flere titalls mennesker som krøp over det - ble beina ukontrollerbart styrt etter dem. De bare gikk de. Stegene ble plassert med stor forsiktighet mellom den resterende isen. Fossen kom nærmere og nærmere, men var ikke så overveldende som beskrevet.
Helt til veien endte ved vannet. Fossen gikk utfor et gjemt stup med så stor kraft at den fylte dalen med yr som ble presset opp igjen. Omgitt av 90 graders klipper, gammel is og en dybde inn i dalen var det neste som om det var tatt ut av en film. En Narniafilm. Å se for seg kong Edmund og hesten Phillipp komme bortover marken i full galopp var overraskende lett.
Å besøke området rundt Geysir var som å besøke en slagmark fra 1800-tallet. Området var omringet av høye fjell og lukten av kokte egg var overalt. Røyk steg opp fra bakken flere steder, og det hele ble avbrutt av et stort smell som sendte vann flere titalls meter opp i luften.
Det var en helt annen verden enn den vi kom til å oppleve under paraden i Reykjavik.
Den store paraden
Flere tusen høver hestesko traff bakken med jevne mellomrom da hestene skrittet ned hovedgaten i Reykjarvik. En lyd som kommer til å være festet til minnet resten av livet. Rytterne var pyntet i egne stallfarger, dressjakker og nypussede sko og støvler. Det virket som om raden av hester aldri skulle ende, på lik linje med smilene til rytterne.
Både her og der gjorde grupper fra samme stall holdt. Hestene sto tålmodig å ventet, mens hestene foran dem forsatte i rolig skritt. Da de andre hestene var kommet langt nok frem satte de avgårde og viste frem tølten. Både barn og voksne. Den tilstrømmede folkemengden jublet!
Gjennom hele hovedgaten og spredd utover ruten hadde folk stilt seg opp. Hvor mange mennesker bodde det egentlig i Reykjarvik? Det var nesten som å se et oversiktsbilde fra Tour de France. Kanskje hele Island var møtt opp?
Ishestar sin gruppe med hester passerte svingen, og beina ble med lapskausen av hestehøver. Korte samtaler ble utvekslet før det igjen var tid for å vise frem litt tølt. Langs siden på paraden løp fotografer fra alle verdens hjørner. Beina forsatte etter dem, som om livet sto på spill.
Hestene ankom tilslutt et gigantisk vann for den store avslutningen. På rad og rekke red de rundt vannet, mens kameraene fulgte dem nøye. Solen brøt igjennom og det hele ble avsluttet så perfekt som det overhode kunne ha blitt.
Islandske skatter, norske klassikere og mer tølt.
"...Publikum jublet, hestene pustet og lyden av brodder som rev opp is lå konstant i bakgrunnen. De kom opp langsiden, kortet inn på kortsiden og i svingen skjedde det som ikke skulle skje."
Hva skjedde i svingen? Hvilke norske klassikere var det som falt ut av hyllene? Hvilke Islandske skatter ble funnet?
Følg med her på hest.no for å lese den tredje, og siste saken om de islandske eventyrene og for å se det store bildegalleriet.
