Fant drømmejobben på Island
Kristine lengtet etter noe nytt og ville lære mer om hvordan hun kunne trene hestene sine fra uinnridde unghester til startklare konkurransehester.
Hun pakket sekken og snudde nesen mot Island og gården Sólvangur på Sør-kysten. Her fant hun både drømmejobben, og etter hvert drømmehesten, Skottís.
Mye jobb og mye hest
Gården Sólvangur ligger nydelig til rett utenfor Selfossi, i den lille byen Eyrarbakki. På hver side av veien kan man se islandshester som flokker seg sammen for å holde varmen i kulden, og det er tydelig at vi er midt i et islandshestmekka.
Vi kjører inn den smale grusveien som leder inn mot gården, og møter en tøltende ekvipasje på veien, hun vinker og drar ned skjerfet fra ansiktet.
- Jeg må bare få trent denne også! Han er ikke så glad i å stå stille så jeg må bare ri videre, jeg møter dere inne i stallen! Dette er det vi rekker vi å høre før hun allerede har ridd videre.
Vi tar oss inn i et av de mange byggene på gården, og blir møtt av småvrinsk fra hestene. Stallgutten Jóhann Ingi hilser på oss, og fortsetter med foringen, mens han forklarer mer om gården.
- Her på Sólvangur er det totalt stallplass til 34 hester, et lite ridehus og en ovalbane. Det er Kristine og meg som har hovedansvaret for stallen, og eieren av stedet Sigga, er med på treningen av hestene, forteller han.
Trener elleve hester om dagen
Det går i stalldøren og inn kommer en nedsnødd Kristine, den røde hingsten hun akkuratt har ridd snøfter, og virker fornøyd med å komme inn i varmen.
Vi får høre mye skryt om hingsten Spölur, som hun for tiden konkurrerer med.
- Han er en skikkelig godgutt, bare snill og grei, og vanvittig morro å ri! Jeg er glad han er en av de jeg har ansvaret for, forteller hun
Hestene begynner å roe seg, og vi er nesten ferdig for dagen. Kristine og Jóhann feier over gulvene og gjør klart til morgenforingen.
-Akkuratt nå har vi 34 hester i trening, og jeg har ansvaret for elleve av disse. Det er alt fra utemte unghester, til gode konkurransehester, forteller Kristine oss mens hun tar seg en ekstra runde innom alle hestene for å se at alle har mat.
Her er det altså alltid en hest som trenger trening, og alltid noe å henge fingrene i.
Utfordrene arbeid
Vinden river i den gamle stallbygningen og det knaker i veggene. Hestene spiser kveldsforet uforstyrret videre, og Kristine går rolig inn en en rødbrun hoppe. Hoppen er årvåken og titter nysgjerrig på Kristine. Selv om det er sent, er arbeidsdagen enda ikke over.
- Jeg la merke til at hun hadde et kutt på benet, så jeg må bare se etter hvor alvorlig det er, sier Kristine mens hun undersøker benet.
Den unge hoppen er utålmodig, men roer seg når Kristine snakker til henne. Islandske fraser glir lett ut av munnen hennes, og hoppen senker hodet.
- Man plukker opp et ord her og der, men for det meste snakker vi engelsk. Men Jóhann prøver hele tiden å få meg til å snakke islandsk! Det er ganske lett å forstå, men vanskelig å snakke. Heldigvis skjønner vi hverandre bra, sier Kristine mens hun plasserer hoppen tilbake i boksen.
Kristine setter seg ned på en stol i stallgangen og puster ut. Dagen har vært produktiv. Ni hester har blitt trent, høy er blitt hentet inn, 34 hester har blitt foret og stelt.
- Misforstå meg rett, jeg elsker jobben min, men det er mye tøffere enn mange skulle tro! Selvfølgelig får jeg ridd masse hester som er både gode og utfordrende. Men dagene er lange og det er ikke tid til mye annet enn å være stallen. Vi holder på fra morgen til kveld, og det tar på, sier hun
Hest som betaling
I to små hytter på gården bor Kristine og Jóhann. Her har de kjøkken, soverom, stue og bad for seg selv. Vi får servert varm norsk gløgg, og spiser islandsk sjokolade. Dette gjør godt for kalde kropper.
- Når jeg jobber her er kosten og losjien inkludert. Altså jeg jobber, og får gratis sted å bo, og blir dessuten bedt på middag nesten hver dag, forteller Kristine.
I tillegg til jobbe for sitt eget opphold på Sólvangur får Kristine også lommepenger, og kanskje best av alt? En egen unghest.
Når vi nevner unghesten Skottís lyser Kristine opp og vi ser raskt at dette er en hest hun engasjerer seg i.
- Han er helt fantastisk! En skikkelig rampegutt, som gjør framskritt hver eneste dag. Han er også en del av betalinger min her på gården, så når jeg skal reise tilbake til Norge, tar jeg han med meg, forklarer Kristine.
Hjemme i Norge har Kristine seks egne hester, både konkurransehester og unghester.
- Jeg jobbet som lærling på Løland Islandshestgård i Sør-Audnedal hos Elin Johannsen. Det var faktisk henne som skaffet meg jobben her, og det er jeg veldig glad for nå, forteller Kristine.
Treningen av unghestene
Morgenen er den travleste tiden av arbeidsdagen, både for arbeidere og hester som lengter etter å komme ut av stallen.
Kristine og Jóhann er allerede i full gang med rengjøring av stallen og utslipp av de forskjellige hestene når vi kommer inn i stallbygningen. Vi oppdager tidlig at alt skjer i et høyt tempo, som vi også får opplyst om at er nødvendig hvis de skal få gjort alt de må i løpet av en dag.
- Nå på vinteren er dagene veldig korte her, så hvis vi skal få trent flest mulig hester må vi holde et høyt tempo, sier Jóhann
Han forteller oss også at han og Kristine har laget et system på hvilke hester som skal bli trent hvilke dager. Det er ikke mulig å få trent alle 34 i løpet av en dag, men målet er at alle hestene skal bli trent fem ganger i uken.
Inne i ridehuset har Kristine begynt å ri en av unghestene. Hun rir den mørke valakken rolig rundt på volter og prøver å få han til å bøye seg og gi etter i nakken. Han lystrer henne godt og er våken. Kristine roser han og lar han strekke seg.
- Grunnlaget for at det skal bli en god ride- og konkurransehest er lydighet og smidighet. Hvis man skal gangsette en unghest som bare går i mot bittet, vil man aldri oppnå noe godt resultat. Derfor vil jeg alltid at unghestene jeg trener skal være lydige, smidige og alltid vente på neste beskjed, før jeg begynner å trene dem i tølt, forklarer Kristine
Hun legger til at det selvfølgelig ikke bare er unghestene som skal være lydige og myke i kroppen, og at hun også trener konkurransehestene på denne måten.
Anbefales til alle som vil utvikle seg
Kristine har ridd islandshester siden hun var liten. Hun har både konkurrert og ridd unghester, gått på landsbruksskole og jobbet på Løland Islandshestgård.
Hun har absolutt den er erfaringen som trengs for å arbeide med hester.
- Jeg synes at alle som holder på med islandshest burde prøve å jobbe på en gård på Island. Man lærer veldig mye om hestehold og trening, siden de har anderledes metoder enn det vi har i Norge. Det trenger ikke å være et år, men bare en sommer på en gård vil gi deg som rytter en større forståelse for hva vi driver med, forklarer Kristine.
Hun legger også til at man må vite hva man går til, og hva som blir krevd av deg. Man burde også være sikker på seg selv som rytter, fordi det kreves at du kan trene hester uavhengig av andre. Du burde derfor være på et visst nivå, før man prøver å skaffe seg en jobb.
Det er hardt arbeid, og det er ikke sikkert at man får ridd hver dag. Mye av det man trenger hjelp til på en gård er ofte det som skjer rundt hestene. Spesielt på sommeren er det mye jobb med høy og eventuellt andre dyr som bor på gården.
Kristine jobber også med sauene på gården, i tillegg til hestene.
- Det er kanskje ikke min favorittdel med jobben, men den må gjøres, sier hun.
Trives best utendørs
Kristine gjør klar en av de framtidige konkurransehestene på Sólvangur, sin egen Skottís.
- Han er allerede blitt seks år, men er fortsatt urutinert. Så vi trener fortsatt på lydigheten og smidigheten hans. Skottís og jeg er egentlig ikke så glad i ridehuset, så jeg pleier for det meste å ri han ute, sier Kristine.
Utenfor stallbygningen snør det vannrett og vinden er sterk. Vi tenker med en gang at ridehuset ville vært det åpenbare valget i et slikt vær, men Kristine bare rister på hodet.
- Når man bor her lærer man å kle seg! sier hun mens hun tar på seg lue, skjerf og hansker.
Nå gjelder det bare å ri ordentlig og bruke de hjelperne jeg har for å holde varmen. En passiv rytter vil bli kald med en gang, er det siste vi hører før Kristine og Skottís forsvinner ut døren og inn i snøstormen.
Planen videre
Kristine er tydelig fornøyd når vi møter henne tilbake i hytta etter rideturen på Skottís. Hun smiler fra øre til øre, og har ikke engang tid til å ta av seg yttertøyet før hun forteller oss om turen sin.
- I dag var han bare, wow! Skikkelig power! Det var dødsgøy, sier hun engasjert.
Hun får satt seg ned sammen med oss på kjøkkenet og stadfester atter en gang at Skottís absolutt skal være med henne hjem til Norge, når den tid kommer.
- Akkuratt nå er planen å være her til etter Landsmót, som er et stort stevne som blir arrangert i Reykjavík i sommer. Frem til da skal jeg fortsette med det som jeg allerede gjør. Altså trene unghestene, konkurransehestene og ha ansvaret for driften av stallen her på gården. Jeg skal også konkurrere en del på hingsten, Spölur, forklarer hun oss.
I august har Kristine allerede jobbet her et år, og vi får høre at tiden har gått utrolig fort, og at til nå har vært en fantastisk opplevelse.
- Når jeg får trene så mange forskjellige type hester, både unge og rutinerte, får jeg en helt annen form for motivasjon. Jeg har lært veldig mye om nye treningsmetoder og hvordan trene ulike typer hester. Jeg gleder meg nesten til å komme hjem igjen, for å prøve ut alt jeg har lært på mine egne hester, sier hun.
Kristine følger oss ut til bilen når det er på tide å dra fra gården. På kjøreturen ut til hovedveien stopper vi å tar en siste titt på unghestene på jordet.
De løper om kapp i snøen og hopper livlige rundt hverandre. Til våren er det deres tur til å bli innridd, og kanskje også ligger det en konkurransehest under all vinterpelsen? Kristine har uten tvil mye hestemateriale å ta tak i, og vi ønsker henne lykke til videre.
Besøk gården Sólvangur her: http://www.hesturinn.is/
