Dressur = Balanse
En torsdag ettermiddag i august var Jysk Arena på Messecenteret i Herning fylt til randen av skuelystne publikumere som var kommet for å se selveste Hasse Hoffmann holde clinic om utdannelsen av dressurhesten.
Hoffmann er et velkjent navn innenfor dressurmiljøet. Den danske treneren og rytteren har en milelang merittliste og har akkurat gitt ut boken «Dressage by heart and mind» som omhandler veien fra unghest til grand prix. Det var også dette som var temaet for clinicen.
Balanse i bunnen
- Dressur er en test for å se om man kan ri en hest som ikke selv har valgt å bli ridd på, starter Hoffmann før han forklarer at i det øyeblikket vi setter oss på hesten så tar vi fra hesten dens naturlige balanse.
En hest i naturen er i en naturlig balanse og kan utføre alle øvelser vi ønsker at den skal utføre med oss på ryggen uten problemer. Det er i det sekundet vi setter oss på den at hesten blir fratatt sin naturlige måte å bevege seg på, og dermed muligheten til å gå i naturlig balanse. Hoffmann forklarer at for å få en sunn, lykkelig og holdbar hest så er dette alfa og omega. Har man ikke den i bunnen vil hesten kort og greit gå i stykker.
- Dressurkonkurranser stammer fra militæret, de hadde skjønt at hesten måtte være i balanse for å kunne fungere for oss mennesker, fortsetter Hoffmann.
Måten man får hesten i balanse med rytter forklarer Hoffmann at er ved å flytte vekten fra hesten framben over til bakparten. For å få til dette må den ta lange, markvinnende steg. Det tar cirka 1800 timer å utdanne en hest fra unghest til grand prix, men Hoffmann legger til at dette langt ifra stemmer for alle hester.
Store kontraster
Først inn på arenaen kommer en fire år gammel hest sammen med en godt utdannet dressurhest. Hoffmann ønsker å vise publikum kontrasten, men også likhetene i mellom disse to hestene. Den unge hesten blir festet i en longeringsline, og Hoffmann forteller at hesten ble ridd inn tidligere i sommer.
- Det første den unge hesten må lære er å gå frem for sjenkel og å stoppe for hånden. Det er kort og greit hele utdannelsen, resten er bare en videreføring av dette, fortsetter Hoffmann mens han longerer den unge hesten.
Han forklarer videre at det er viktig å holde samme systemet i hele utdannelsen av hesten. Den unge hesten går overganger mellom skritt og trav på volten. På yttersiden går den eldre hesten overganger i mellom trav og passage. Kontrasten er stor, men man kan godt se at rytterene trener på det samme, bare på to veldig forskjellige plasser i utdannelsen.
- Det viktigste hesten lærer er å vente for hånden og å gå frem for sjenkel. Videre må den lære å flytte seg for ben. Det er også veldig viktig at rytteren slapper av og at hesten ikke går for stort for tidlig, da forsvinner balansen med en gang, fortsetter Hoffmann.
Å skynde seg sakte
To nye ryttere er kommet inn på banen. Hoffmann legger nok en gang til at det er viktig å skynde seg sakte i utdannelsen av hesten.
- Det er bedre å bruke god tid på å utvikle en sunn, sterk, holdbar og lykkelig hest. Dersom du gjør alt riktig hele veien vil du uansett vinne fremfor dem som tar snarveiene når alt kommer til alt, smiler han.
Videre forteller han at det er viktig å gi hesten en ramme og å ikke glemme utvendig tøyle.
- Bøyer vi hesten for mye drar vi den ut av balangse og det fører til økt belastning og skader, fortsetter han mens han ber rytterene demonstrere hva han mener.
Hoffmann ber rytterene ta en skrittepause mens han forklarer at dressuren bør ligge som et grunnlag uansett hvordan gren man ellers holder på med. Det er også viktig å gi hestene en pustepause og å ikke introdusere for mye for den med en gang.
- Det hesten har lært, det kan den. Det er viktig å bygge opp hestens styrke og selvtillitt ved å ikke gå for fort frem, forteller han videre.
Foran sjenkel
- Det første vi lærer den unge hesten er å være foran sjenkel og være kvikk for hjelperene. Hesten må hele tiden være våken og tilstede i treningen, men samtidig skal den ha det gøy og være avslappet, fortsetter han.
Noe av det vanskelige for rytteren mener Hoffmann at er å lære seg å føle riktig tidspunkt for å gi en hjelper. Han forklarer at i et galoppbytte skal beskjeden gies ide hesten er å vei opp i galoppen. Blir hjelpen gitt en anelse for tidlig eller for sent vil ikke hesten ha mulighet til å kunne gi oss et korrekt galoppbytte. Han får rytterene til å demonstrere både gode og dårlige bytter.
Gode hjørner
Videre drar Hoffmann opp hvor viktig det er å ri gode hjørner, noe veldig mange ryttere glemmer.
- Når man kommer til et hjørne så svinger man bare. Dette er feil, man skal ri alle hjørner som en liten volte, forklarer han.
Et korrekt ridd hjørne er ifølge Hoffmann en kvart seksmetersvolte. En volte på mindre diameter enn dette vil ikke hesten klare å gå balangsert. Hesten skal gå stilt og bøyd inn i hjørnet. Hjørner kan også være en fin plass og hente hestene tilbake og få dem på plass forklarer han.
Hestebytte
Igjen er det tid for hestebytte og denne ganger er det grand prixhesten fra starten av clinicen som nok en gang kommer inn. Publikum får se litt overganger i mellom trav, piaffe og passage og Hoffmann forklarer at dette er nøyaktig det samme som den første unghesten drev med, bare på en helt annen plass i utdannelsen. Hoffmann oppsummerer kort at hesten skal vente og være kvikk for hjelperene. Sist men ikke minst skal den alltid gå i balanse.
- Vi må være snille med hestene, for vi kan ikke tvinge en redd hest til å jobbe for oss. Det er vår jobb å få hesten til å ønske å jobbe for oss. Gi hesten nok tid så kommer den til å elske jobben sin,
