En rikmannssport
Tidligere artikler i serien:
Solen er i ferd med å gå ned når kveldens andre kamp skal til å starte på Ghantoot Racing & Polo Club utenfor Dubai. Speakeren Adam Snowdon har fått en liten pustepause før han skal opp i tårnet sitt igjen, og tar seg tid til en kjapp innføring av polo på inn- og utpust.
- Polo har sitt opphav fra 600 år før Kristus, i India og Pakistan. Spillet foregikk på baner av samme størrelse som i dag, men det var flere spillere. På 1800-tallet plukket den britiske hæren opp spillet, og tok det med seg til resten av verden. I dag spilles det polo i over 80 land verden over, forteller han.
Poloponnier
I dag brukes det stort sett bare hester til polo, gjerne krysninger med mye fullblods i. Men også reine fullblodshester som kommer fra galoppbanen. I Argentina har man avlet frem en egen polorase på bakgrunn av gårdshestene de spilte på da sporten kom til landet. Men uansett høyde blir alle hester som brukes til polo omtalt som ponnier.
- Det kommer av at man i begynnelsen spilte på små ponnier som var rundt 1,20 meter i mankehøyde. Videre gikk man opp til å ha en grense på 1,45 centimeter, men i dag er det fri høyde, forklarer Adam.
Han har selv spilt polo i over 25 år, 20 år som proff. Opprinnelig kommer han fra Storbritannia, men ble invitert til Dubai i 1998 for å være med å bygge opp et internasjonalt polo- og hestesenter i byen. Resultatet av det arbeidet har blitt Dubai Polo & Equestrian Club. Adam har bodd fast i Emiratene siden 2005.
- Nå fungerer jeg som trener, og jeg kommenterer på kamper. I tillegg har jeg en annen jobb som ikke har noe med hest å gjøre, sier han.
Må ha en god hjerne
En poloponni blir som regel ridd inn når den er tre år, og begynner å spille når den er fem. De er på toppnivå fra de er syv-åtte år. Vanligvis blir de brukt i spillet frem til de er 12-14 år, men noen av de beste hestene på høyeste nivå kan være så mye som 17-18 år.
- Når man skal plukke ut en god poloponni, ser man etter hester med hjerne. Mentalt stødige hester. De må kunne løpe fort uten å bli stressa, og de må ha mot. Det er et tøft spill, men hestene elsker det. Vi vil gjerne ha dem som graver litt dypere og tar ut det de har den korte tiden de er på banen, sier Adam.
Og aller helst foretrekker de hopper.
- De gir ofte litt mer. Man kan bruke hingster og vallaker også, men de må være mentalt tilstede hele veien. Alt går så fort, og rytteren kommuniserer for det meste med sin egen balanse og tøyletrykk mot halsen, sier han.
Blandet lag
Rytterne varmer opp på banen som etter hvert blir flombelyst. Det er så vidt jeg trenger å stille på lysforholdene på kamera, tenk om de kunne hatt slike lyskastere på hestearrangementer i Norge! Da hadde det ikke vært noe problem å ta bilder. Adam klatrer opp i tårnet sitt og gjør seg klar, han lover å forklare mer i pausen.
Det er Zedan som møter Bin Drai i denne kampen. Det er en 16 Goal-kamp, og hvert lag må bestå av tre proffe ryttere og en amatør. Gjerne proffer fra Argentina og lokale amatører. Når kampen er i gang er det ikke lett å plukke ut hvem som er amatøren, men det er vel noe med uttrykket at man kan spille hverandre gode.
I denne kampen skal det spilles fire chukkas som hver varer i 7,5 minutt.
Handicap
Spillet er intenst, og det varer ikke lenge før en fløyte kunngjør at første chukka er over. Adam tar en liten pause fra mikrofonen og forklarer hva som menes med en 16 goal-kamp.
- Tallet angir nivået på spillerne. I polo har man et handicapsystem hvor man starter på -2. Det høyeste man kan få er 10, men det er det kun 11 i verden som har. Tallet 16 angir det samlede handicapet på de fire spillerne på laget, sier han.
Og nivået på polospillet og spillerne i Dubai øker stadig. Sporten har nå vært i landet i 30 år.
- For fire år siden kom vi opp på et nytt nivå, da fikk vi en World tour-ranking turnering her. Sporten vokser seg stadig større. For tiden er det tre klubber i landet, men flere lag. Man spiller ikke klubb mot klubb. Hvert lag har sin private sponsor, forteller Adam.
For de rike
Kampen er i gang igjen, og den er jevn. Forbruket av hester er stort, i den forstand at hestene aldri er lenge på banen før de får en pause. Og her kommer rikmannsdelen inn. Man kan ikke kjøpe seg en hest og tro man er klar til å spille polo.
- Det blir dyrt. Man må ha minst to hester, skal man spille fire chukkas bruker man på høyt nivå seks til åtte hester. Det betyr at spilleren ikke bare må kunne spillet godt, han eller hun må også raskt kunne tilpasse seg en ny hest, sier Adam.
I tillegg blir det mye reising. Turneringene flytter seg fra kontinent til kontinent gjennom sesongen, noe som også gjør det vanskelig å ta med sine egne hester. Derfor velger man ofte å leie eller ha egne hester på stedet man skal til. Men det koster, ettersom man fortsatt trenger nokså mange hester bare til ett lag.
- Problemet med å frakte hestene mellom kontinentene er at de ikke tåler jet-lag særlig godt, dessuten er årstidene motsatt i for eksempel Argentina og England. Det lager kluss for brunstsyklusen til hoppene, sier han.
Kommer ingen vei uten hesten
Det er helt stummende mørkt når kampen er over, men lyskasterne sørger for tilnærmet daglys på gressmatten. Det tar ikke lange tiden før alt er pakket sammen, og arenaen er tom. Flere kamper følger i dagene som kommer, turneringen er ikke over. Lagene kjemper hardt om å vinne. Det er imidlertid æren som henger høyt, ikke premien.
- I polo er det generelt lite eller ingen premiepenger. Men det koster å være med i sporten, og man må jobbe hardt for å bli virkelig god.
For når alt kommer til alt, penger eller ei, er det fortsatt en hestesport.
- Jeg vil si at 75 prosent av spillet er hesten. Kommer man ikke dit ballen er, får man heller ikke spilt. Hesten er alt, avslutter Adam.