Hvor er alle sammen?
Tidligere artikkel: I eksklusive omgivelser
En statue ønsker oss velkommen til Ghantoot Racing & Polo Club. Så vet vi at vi er på riktig sted. Ute ved hovedveien som har tatt oss fra Dubai stod det dessuten et stort skilt om at en poloturnering pågikk i disse dager, så vi var ganske sikre på at det var her alt skulle skje. Men vi ser ikke en eneste bil når vi kommer inn på det digre innegjerdete området, eller hest for den saks skyld. Vi kommer opp til en stor bygning som vi mener må være hovedbygningen og tribunen.
Alt er dørgende stille.
I speilet ser vi en bil med hestehenger svinger inn på området, og vi forsøker å følge etter den i håp om å se noe. Men det eneste vi ser er det vi mener å tro at er to enorme, tomme polobaner. I det ene hjørnet står en henger til, og noen hester bundet til en tømmerstokk. Ingen folk å se.
Her er det jo ingenting! Men vi finner ut at vi kan da ikke ha kjørt helt ut hit uten å oppleve noe som helst, så vi parkerer bilen utenfor det som ser ut til å være en stall. Og det er da vi hører det. Noen snakker i en høyttaler. Om det er polo eller noe helt annet på gang gjenstår å se. Vi møter noen uniformerte hestepassere utenfor stallen, som kan peker i retning av hvor vi må gå.
Og jammen meg. Der er polokampen i gang. Områdene på dette senteret er enorme, og det samme er banene. Her er det langt fra trangt om plassen! Det koster ingenting å komme og se på, men det er heller ikke allverdens av tilskuere. Noen stoler er satt opp langs banen for dem som måtte ønske å sette seg ned, og lagene har hver sin paviljong på hver sin ende av den ene langsiden.
Det er nokså fascinerende å være tilskuer til en sport man egentlig har liten greie på. Men det tar ikke veldig lang tid før vi skjønner at det er fire spillere på hvert lag, og det er om å gjøre å score mål mellom de to stolpene som er plassert i hver sin ende av banen.
Gresset er kortklipt og helt perfekt. Som en golfbane. Hestehøver i full galopp spar opp gresstuster så det fyker. Jeg sender en tanke til gartneren
Både jeg og Ragnhild tar frem kameraene for å forevige litt av dette spennende spillet, men det er ikke veldig lett å vite hvor man skal plassere seg. Banen er enorm, og hestene er litt både her og der. Når de er på motsatt side av banen er de så langt unna at de bare ser ut som noen små fyrstikkhester. Vi plasserer oss i hver vår ende, så får vi bare se. Ragnhild bruker omtrent en hel chukka på å komme seg over på den andre siden av banen.
For det er det omgangene heter, chukkas. Den varer i noen minutter, før et horn gir signal om at det er pause. Hester og ryttere får hvile noen minutter før det er på’an igjen. Av og til bytter rytterne hester midt i chukkaen også. Det er fascinerende å se hvor fort det går, de sprinter ut over langsiden, og hiver seg direkte fra den ene salen til den andre. Så er de i gang med spillet igjen.
Og hestene. De løper etter ballen, vender kjapt om når de får beskjed om det, og ser ut til å være under full kontroll selv etter en spurt på over hundre meter. Prøv det den som vil, få en hest til å løpe alt den kan hundre meter og brems den igjen. Det krever både balanse, styrke og ikke minst en svært god mentalitet fra hestens side.
Ballen har de også kontroll over, de åtte spillerne. Lagene er jevne, og det scores nokså likt i begge mål. Så er det pause. Mellom andre og tredje chukka er pausen litt lenger enn mellom de andre. Flere fra publikum løper ut på banen og begynner å trampe ned de oppspolte gresstustene. Det ser nesten litt komisk ut.
Kampen fortsetter, og vi lar oss rive med. Helt til siste slutt er det helt jevnt, og når kampen blåses av står det fortsatt uavgjort. Vi snapper opp noen ord her og der, og skjønner at det pågår en diskusjon mellom dommerne om hvordan dette skal løses. Spørsmålet er om de skal velge en argentinsk eller engelsk variant, ettersom kampen er en del av en turnering kan denikke ende uavgjort.
Det blir en Sudden death. Første mål vinner. Spillerne gir alt de har, men til slutt er det de lilla fra Abu Dhabi som står igjen som vinnere. Dette er imidlertid bare en kamp blant mange, turneringen fortsetter.
Speakeren klatrer ned fra tårnet sitt, og en traktor kobler tårnet på hengerfestet og kjører av gårde med det. Kveldens andre kamp skal spilles på hovedarenaen. Vi hukker tak i speakeren. Han tar oss med til den neste banen mens han villig forklarer hva denne sporten egentlig går ut på.
Og hva han kunne fortelle oss, kan du lese mer om i neste del av vår serie om polo! Blant annet får du svaret på hvorfor det heter poloponnier, til tross for at de bruker hester. Følg med!
Under kan du se noen av filmklippene til Ragnhild:
