Kroppen lyver aldri!
- Kroppen lyver aldri. Hester har ikke mental kapasitet til å tenke at “i dag skal jeg være en dust ri på”. De reagerer på hvordan de føler seg i øyeblikket, sier veterinær Sibylla Langaker.
Hun forklarer at dersom hesten er i ubalanse under trening, eller kjenner at den har vondt et sted i kroppen vil den forsøke å bevege seg på en måte som gir minst mulig smerte og motstand for den. Ubalansen gir et ustabilt tyngdepunkt, hesten føler den mister kontrollen over kroppen sin, og det trigger fluktinstinktet til hesten. Tankene vandrer til alle de hester som durer avgårde med hodet i sky.
- Blir de presset i en situasjon hvor det gjør vondt i kroppen, eller de ikke klarer å balansere seg, vil de prøve å komme seg vekk fra det negative stimuliet - de løper. En hest tenker ikke som mennesker i en slik situasjon, den gjør hele tiden hva som er lettest for den, fortsetter Sibylla.
Hun er utdannet veterinær, med fordypning i rygg- og rideproblemer hos hester. Hun har et stort fokus på at hesten må være i balanse når man rir den, og vi har i tre artikler oppsummert hva hun mener med en hest i balanse.
For å forstå denne artikkelen best mulig anbefales det at du leser de tre forrige artiklene:
Den usymmetriske hesten
Mest mulig symmetrisk
Farene ved feil longering
I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på hva Sibylla mener man bør tenke på for å bedre balansen i hesten.
Fokus på skuldre
For å få en hest i god balanse, så må man også fokusere på symmetri, at hesten er muskulert og løsgjort så symmetrisk som mulig. Sibylla forklarer at for å få en anatomisk korrekt bæring i hestens kropp så er det direkte avhengig av at skulderen til hesten blir “holdt på plass”.
- Skulderpartiet er viktig å fokusere på om hesten skal bære seg riktig. Hvis dere ser på en illustrasjon av hestens muskler, se hvor stort skulderpartiet til hesten faktisk er. Vi må fokusere på dette, sier hun og utdyper:
- Har vi kontroll på skulderen, har vi kontroll på vektforflytningen fra fremparten og over til bakparten. Med kontroll på skulderen har vi kontroll på sentrifugalkraften og “shear force”, samt at vi klarer å fjerne tyngden i forparten og flytte den bakover, dit den skal, sier Sibylla. Hun legger til at skulderen skal bære seg opp og tilbake, og ikke ned og frem. Dette tar oss raskt inn på et tema som er et eget fagfelt: Sal. Sibylla oppsummerer det kort:
- Når det vi ønsker er at skulderen skal opp og tilbake, så er det viktig at salen ikke forhindrer den bevegelsen. Salen må ligge riktig dersom du ønsker å lykkes med ridningen din, sier hun - og det gjelder uansett hvilken gren du driver med.
Trening før ridning
Når det er sagt er det allikevel et steg før ridningen som Sibylla brenner litt ekstra for. Longering.
- Hvis du tar en utrent unghest, legger på den sal, setter deg opp for å ri, så påfører du den enda mer vekt på fremparten enn hva den har i utgangspunktet. Den blir mer ubalansert, og hva får man da ofte beskjed om? Å ri den frem. Det vil bare resultere i at unghesten får enda mer vekt på fremparten, forklarer Sibylla.
Den økede vekten på fremparten gjør at belastningen på frembeina blir større, og som en kjedereaksjon kan hesten overbelaste lendemuskulaturen, og dermed får den vondt i ryggen.
- En hest i ubalanse vil før eller senere bli halt eller skadet, sier Sibylla og ønsker derfor at unghester blir longert og får opparbeidet seg en egenbalanse før den får rytter på ryggen.
Når det er sagt så sier veterinæren at feil longering kan være direkte skadelig, så man skal vite hva man gjør før man setter i gang. Korrekt longering skal gjøre at man får kontroll på skuldrene til hesten, og at den går likeutrettet på voltesporet. Det vil si at hestens innvendige bakbein følger det innvendige frembeinet, og at det utvendige bakbeinet følger det utvendige frembeinet. Hun anbefaler å få kyndig longeringshjelp hvis man er usikker på hva man skal gjøre.
Bruk kapsun og roundpen
Under longering mener Sibylla at man kun skal longere i kapsun, da longering i grime og hodelag vil føre til feil trekk i hestens kropp.
- Med kapsunen så kan du lede hesten forfra, og du får tak i hele overlinjen til hesten, samt bøyningen i kroppen. Det gjør at du lettere får tak på skulderen til hesten, forklarer hun. Roundpen er også noe hun foretrekker å bruke i en longerinssituasjon.
- Det er en stor fordel, da du får rammet inn hesten. Har du ingen roundpen kan du lage en på ridebanen ved å sette opp noen hinderstøtter med bommer i en sirkel, tipser hun om.
Å longere korrekt er ikke lett, og i blant kan det friste å ta noen snarveier, men det er én ting Sibylla på det sterkeste fraråder under trening av hest, og spesielt unghest.
Ikke bruk innspenning!
Det er ett punkt Sibylla er nærmest ufravikelig på, og det er punktet om innspenning. Hun fraråder på det sterkeste å bruke innspenning, spesielt på den unge hesten.
- Pessoaseler, chambon og andre innspenningstøyler gir en statisk støtte og låser hesten fast i en ramme. Hvis man spenner inn den unge og utrente hesten gir man den en ramme den kan støtte seg på, og dermed fratar man hesten muligheten å finne sin egen balanse i volten. Dette kan straffe seg senere, da det kan føre til problemer som taktfeil og tøylehalthet siden hesten aldri har lært å bære og balansere seg selv, sier Sibylla.
Hun er negativ til bruk av innspenning på unge hester, men heller ikke på eldre hester ser hun poenget med de statiske tøylene.
- Hvorfor trenger man dem egentlig? Er det fordi man ikke klarer å få det til på noen annen måte? Kan man ikke da heller bruke tiden på å lære seg hvordan man kan longere hesten i selvbæring, spør hun retorisk.
Få hesten i balanse
Husker du de to videosnuttene du fikk se i forrige artikkel? Det var to videoer av en ubalansert hest i longelinen. Etter fem dagers arbeid med fokus på å holde skuldrene på plass, og å få hesten til å gå i balanse på volten er resultatet følgende:
Hesten på høyrevolte etter fem dagers trening.
Hesten på venstrevolte etter fem dagers trening.
Hvilke to videoer synes du ser mest behagelig ut av disse to og de to i den forrige artikkelen?
Forebygg fremfor behandling
Sibylla oppfordrer alle som trener hest, være seg ridehest eller andre hester, som også opplever belastningsskader om å lære seg hesten sin å kjenne, og forstå symptomene før de ender i en halthet.
- Lenge før den akutte skaden oppstår vil hesten gi uttrykk for ubehag og smerte. Den kan vise uvillighet og anspenthet under ridning, den kan bli mer vanskelig å ri igjennom eller den kan vise utakt i steget. Ubehag under strigling og sur ved oppsaling kan også være faktorer som er tegn på noe galt, sier hun.
En halthet, leddbetennelse eller seneskade er i følge Sibylla “end stage” på et problem som har fått lov å utvikle seg over tid.
- En sene ryker ikke bare sånn “helt uten grunn”, og et ledd blir ikke bare betent ut av det blå, sier hun og anbefaler de som trener hester om å ta tak i et problem før det får utvikle seg, og ikke lukke øynene.
- Et problem er mye lettere å få rettet opp jo tidligere i forløpet man kommer inn. Det gir bedre resultat, kortere behandlingstid og færre behandlinger. Lar man det gå til “end stage” blir det vanskeligere å komme til bunns i problemet, for hesten har kanskje påført seg flere sekundære problemer og overbelastninger som også må behandles, sier Sibylla.
Hun forteller at hestens ledd er konstruert for å bevege seg fremover, og for å klare dette trenger de velfungerende muskler og bindevev. Spesielt når vi trener den på volte. Har man manglende muskler eller skjeve trekk i hestekroppen gir dette repetitivt stress, noe som over tid ender i skade. Hun ber de som opplever å måtte sprøyte hesten sin om å ta ett steg tilbake og spørre seg selv hva som har gjort hesten halt.
- Hvis man klarer å forhindre slike hendelser, for eksempel med en grundigere forståelse av hvordan hestens kropp fungerer, så vil man kunne ha mer glede av hesten over lengre tid, sier Sibylla før hun oppfordrer alle som har hest til å bruke fagpersoner rundt seg med et høyt kompetansenivå.
- Bruk hestepraktiserende veterinærer med interesse og kunnskap for hesten din. Bruk utdannet og registrerte hovslagere, og velg trener med omhu. Vær kritisk til trenere og spør gjerne om kunnskapsnivået deres, avslutter Sibylla. Hennes ønske er så enkelt at stadig flere hester kan bli trent mer anatomisk korrekt, slik at man som hesteeier kan komme unna mange av de problemene man ser i dagens hestehold, og ha større glede av hesten sin over lengre tid.
Oppsummering
Ut i fra disse artiklene kan vi trekke ut noen hovedmomenter som Sibylla mener er viktige under trening av hest:
- Forstå hestens anatomi for å klare å trene den anatomisk riktig slik at du unngår skader.
- Tenk symmetri og balanse når du trener hesten.
- Ha kontroll på skuldrene.
- Hesten er, som mennesket, født med en sterkere og en svakere side. Dette må vi jobbe for å utjevne. Hesten klarer ikke dette selv.
- Når vi trener hesten på volte spiller sentrifugalkraften inn, og klarer vi ikke balansere hesten kan vi påføre den skade.
- Longér hesten korrekt så den lærer seg å balansere seg på volten uten rytter.
- Ikke bruk innspenning.
- Tenk på å forebygge fremfor å behandle.
