Overvåkes nøye
Den døsige stevneplassen våkner plutselig til liv idet de første rytterne som har fullført andre runde av den 12 mil lange løypa utenfor Dubai International Endurance City kommer løpende inn fra ørkenen til den enorme gressplenen. Hver rytter har sitt lille eller store team, mange med opptil et titalls hestepassere, som hiver seg over hesten med isbiter og vannbøtter.
- Det er nesten som pit stop under formel 1, man har minst en mann på hvert hjul, smiler Hallvard Sommerseth. Den blå vesten annonserer at han er en av stevnets mange veterinærer, en datamaskin fordeler hvilken av de 9 veterinærgrindene hestene skal inn i. Av og til blir det kø.
Maraton for hester
Konseptet for dette distanserittet er enkelt: Fellesstart i en løype på 12 mil, førstemann i mål.
I praksis er det ikke like enkelt. Dyrevelferden kommer aller først, derfor blir hestene nøye kontrollert både før, under og etter rittet. Dersom hesten får anmerkninger, blir den eliminert og får ikke lov til å fortsette. Ettersom hestene skal gå såpass langt i et så høyt tempo er det viktig at hestevelferden tas vare på slik at de ikke sprenges.
- Distansesporten er den strengeste og mest overvåkede sporten av alle ridegrener, sier Hallvard.
Han er ansatt som leder av veterinæravdelingen i det emiratiske rideforbundet, Emirates Equestrian Federation. Hver eneste helg i vinterhalvåret reiser han rundt på stevner og kontrollerer hester. Det finnes tre distanselandsbyer i landet, og det er ritt hver eneste helg så lenge sesongen varer.
Samler data
Av og til er Hallvard på andre stevner også.
- Vi har litt sprang- og dressurstevner her også, men de er små i forhold til distanse. Men for noen uker siden hadde jeg tilsyn på et femstjerners sprangstevne med verdenseliten av sprangryttere. Under stevnet ser jeg til at hestene har det bra, og samler inn data for blant annet medisinering og doping, forteller han.
Men det er på distansearenaen han føler seg mest hjemme, og det hele startet med en tilfeldighet. Han startet veterinærkarrieren i Kongsvinger, og ble i 1981 spurt om å være stevneveterinær på et distanseritt i Eidskog. Siden har det ballet på seg.
- I 1998 ble jeg president for distansekomiteen i det internasjonale rytterforbundet, FEI. Der var jeg i ni år, før jeg jobbet fire år i veterinærkomiteen i forbundet. Nå har jeg ikke lenger FEI-oppdrag, men jobber her i emiratene, forteller Hallvard.
Må ned i puls
En hest kommer inn i grinda til Hallvard. Hestepasserne leier den så seint de kan fremover, for å kjøpe seg litt ekstra tid før pulsmålingen skal gjøres. Fra hesten kommer inn på stevneplassen, må den inn til pulskontroll innen det har gått 20 minutter. Ellers blir den eliminert. Tiden stopper ikke før hesten går inn til kontroll.
Hallvard legger en bøyle inntil magen på hesten, og en stor monitor med bilde av et hjerte begynner å blinke over han.
- Hestene må ha en puls på 64 eller under for å bli godkjent. Dette er kanskje det aller viktigste middelet vi har for å kontrollere at hesten er godt nok trent for distansen den skal gå. Dersom hesten blir sliten, går den heller ikke ned i puls, forklarer han.
Egen klinikk
Denne hesten har fått nok. Pulsen holder seg på 74, og til tross for at man har to forsøk på å vise hesten før man blir eliminert velger hestepasseren å la være. Det er uansett bare to minutter til fristen på 20 minutter går ut. Hallvard ber dem om å ta seg en tur innom klinikken og tanke opp.
- Vi har en egen hesteklinikk på stevneplassen her i enden av veterinærgrinden. Den har alle hester som deltar på rittet mulighet til å bruke uten å betale for det. Ettersom det er varmt, er det mange hester som blir dehydrert og trenger litt påfyll intravenøst, sier han.
Neste hest kommer inn til pulskontroll, og går glatt gjennom. Hesten får med seg papirene sine, og fortsetter til neste veterinær som tar en grundig gjennomgang av hesten. De sjekker blant annet slimhinner, hører etter tarmlyder og hesten mønstres i trav for å kontrollere at den ikke er halt.
- Vanligvis blir rundt 50 prosent av hestene eliminert fra konkurransen i disse kontrollene. Så her gjelder det på ingen måte bare å komme først i mål, man må ta vare på hesten også, sier Hallvard.
Etter veterinærkontrollen venter en obligatorisk pause for hestene på 40-50 minutter. Noen blir leid rundt, mens andre står i skyggen og døser. Hestepasserne gjør alt de kan for at hesten skal ha det best mulig.
En utholdende rase
På stevneplassen er det nesten utelukkende arabere. En rase som har vist seg å tåle påkjenningen med å gå mil etter mil etter mil bedre enn de fleste andre raser.
- Araberen er utrolig tilpasningsdyktig og utholdende. Her løper de time etter time med samme rytteren i salen, sier Hallvard.
Selv dreiv han tidligere med islandshest, men rir ikke lenger selv.
- Hvis jeg faller av tar det så lang tid å komme på beina igjen, smiler han.
Foruten stevnene blir det for det meste kontorarbeid. Rittene går ofte på fredag og lørdag, søndag starter den vanlige arbeidsuken i emiratene.
- Da er jeg på kontoret og fører statistikk. Det er en ganske vanlig 9-4 jobb, men nå i sesongen blir det lite fridager. Det går som regel helt i ett hver eneste dag, sier han.
Reiser mye
Men når temperaturen stiger i mai, synker aktiviteten. Det blir for varmt til å ha konkurranser. Dermed får han mulighet til å reise på ritt andre steder i verden.
- I forbindelse med vervet jeg hadde i FEI har jeg reist rundt på stevnearenaer i de fleste verdensdeler. Jeg reiser fortsatt en del og jobber på stevner andre steder enn her i emiratene, i mai skal jeg blant annet til Estland, forteller Hallvard.
Det største trykket av hester har passert veterinærgrinden. På klinikken står et titalls hester med hver sin intravenøse pose, de har fått nok for denne gang. Klokka tikker, og snart er det på tide å sale på igjen. To runder hver på to mil i ørkenen gjenstår. Konkurransen tilspisser seg, en gruppe har lagt seg i tet.
Følg med i neste artikkel hvor vi blir med en følgebil ut i løypa. Det ble en uventet stor opplevelse, og svært fjernt fra rolige distanseritt hjemme i Norge.
Tidligere artikler i serien:
