I forbifarten:Therese Alhaug
Navn: Therese Stub Alhaug
Alder: … lider av aldersdemens - sist jeg sjekket var jeg 27 ;-)
Bosted: Bærum /Lommedalen. Mest kjent som ”Pocket Valley”
Sivilstatus: Gift
Yrke: Redaktør og daglig leder i EQUILIFE
Gren: Sprang og dressur
Klubb: Lommedalen
Når begynte du å ri?
Jeg begynte da jeg var 14, som valgfag. Det ble derimot fort slutt på turningen til fordel for hest, hest og bare hest på Steinseth Ridesenter i Asker.
Hva het din første hest?
Den første jeg eide het Aragonia – en stolt og vakker mørkebrun dansk varmblods etter hingsten Allegro. Jeg var den heldige hestepasseren som fikk hesten i gave da eieren ga seg etter noen år. Med Aragonia ble det masse premier i både sprang og dressur. En god læremester som aldri stoppet og elsket å vise seg frem. Hun ble derimot bare 20 år, da hun fikk en mystisk lidelse de kalte nyreslag.
Hvor lenge har du ridd aktivt?
Jeg har ridd så å si daglig siden jeg fikk Aragonia, men stevner og slikt har vært av og på avhengig av hva jeg har hatt disponibelt. Med Aragonia var jeg aktiv i vel fire – fem år. Men jeg elsker bakkearbeid og kan kose meg masse med å jobbe hestene hjemme uten å konkurrere.
Har du egen hest nå?
Ja, han heter Reckless. En sjeldent snill og ydmyk sjel. Han er av rasen irsk hunter, og har rukket å bli 20 år.
Hvor sær er han?
Han er ikke sær i det hele tatt. Kanskje litt for lite - han er en typisk ”unnskyld at jeg er til” hest som godt kan få lov å tøffe seg litt mer. Men han elsker å trene og forsøker derfor å ta fart når vi nærmer oss hallen og småløpe opp mot inngangen, som om han tenker: om Therese ikke er 100 prosent fokusert nå så blir det ridehallen i dag og. For øvrig et tegn på at hester er som hunder - de elsker å få oppgaver. Selv i en alder av 20 år. Ellers er han kanskje sær på den måten at han må ha mye nærkontakt og kjærlighet. Han er en litt svak og forsiktig type, og trenger ti minutter med lukkede øyne og hodet på skulderen min hver dag.
Hvilken hest har gjort størst inntrykk på deg?
Jeg blir veldig glad i alle, de er jo forskjellige og gjør inntrykk på hver sin måte. Men jeg har nok blitt svakest for min nåværende hest Reckless, selv om han har vært en tålmodighetsprøve. Han er en ekstremt følsom og var type, noe som krever mye ro, omsorg, ros og tålmodighet fra meg som eier. Måten Reckless sakte og sikkert har fått mer selvtillitt, stolthet og tillit til rytteren - i trening så vel som håndtering - har gjort sterkt inntrykk på meg.
Nå vrinsker og humrer han når hengeren rygges inn mot stallen og står utålmodig og trekker i tauet for å geleide seg selv inn på hengeren. Han elsker å reise på trening og stevner. Han er nok en type som er født litt for følsom og var for stress, og trenger mer enn andre hester trygge rammer hvor han får mye skryt. Denne utviklingen – å se et individ blomstre og bli trygg på seg selv – har vært utrolig meningsfullt.
Hvem er ditt største forbilde?
Det er mange, men om det skal begrenses til sporten må det være den tyske dressurveteranen Klaus Balkenhol for hans ro, tålmodighet, ridefølelse og kjærlighet til hestene. Men også for hans verdier, syn og holdninger til livet og verden generelt. Han er en svært klok og reflektert mann som minner mye om vår egen Eddie Bull. Tålmodighet er hans kjepphest. Å møte han har hjulpet meg også i henhold til min egen hest.
Hvem er din favoritt tegneseriefigur?
Donald! Han er snill som dagen er lang, romantisk, eventyrlysten og omtenksom, men også befriende kaotisk og litt for ofte uheldig stakkar. Mange kan nok kjenne seg igjen i han tror jeg.
Hva er det største du har oppnådd?
Tatt i betraktning av sporten må det nesten være den gangen for mange mange år siden da Margrethe Astrup (eller var det Anne Lise Kielland?)dømte et lokalt dressurstevne hvor jeg deltok for første gang og vant med min gamle hest Aragonia. Etter endt program reiste hun seg opp, tørket tårene og sa det var det vakreste hun hadde sett. Det var utrolig rørende, og jeg skjønte at jeg hadde en spesiell hest. Ble vel litt mer nysgjerrig på dressur fra den dagen.
Hvem betaler for moroa?
Meg selv. Sånn sett er det lettere nå som voksen å drive med hest.
Når falt du sist av?
Det er lenge siden. Må være da jeg jobbet med unghester i Nederland, men da ble det til gjengjeld mange fall….Jeg har derimot aldri skadet meg.
Ditt verste fall?
Det var første året jeg red da islandshesten Lysingur som min venninne Elke eide - tok rennefart ned bakken til ridehallen, bråstoppet og kastet meg av inn i ridehusveggen. Så ristet han stolt og fornøyd på seg og satte i å spise gress… hehe. Han var en skikkelig tegneseriehest – utspekulert og bøllete - men veldig søt.
Har du konkurrert i noen andre grener?
Jeg har startet litt feltritt og hatt en traver i trening, men jeg kjørte ikke løpene selv.
Gåtur i fjellet eller charter i syden?
Hm… Alt til sin tid. Men helst sydlig uten charter…
Hva er ditt største mål?
Jeg har mange mål, men ridemessig drømmer jeg som mange andre om kunne delta i større mesterskap en vakker dag - i dressur måtte det bli. Men da må jeg først anskaffe hesten, ha en lang treningsplan og prioritere om litt. Nå har jeg engang min gamle Reckless, og får ta vare på han. Hest er dyrt, så to hester blir vanskelig. Ellers synes jeg også det er veldig givende å se norske ryttere hevde seg internasjonalt. Man kan jo glede seg på andres vegne også.
Vasker du dine egne klær?
Ja, jeg har en aldri så liten klesvask fetisj. Du vet den følelsen når du tar rene varme klær ut av tørkemaskinen og kan ta de rett på etter en deilig dusj..… Magisk!
Hva slags mobil har du?
IPHONE 4
TV eller PC?
PC – lite TV…
Hvorfor driver du med de grenene du holder på med?
Dressur: For den magiske roen og samspillet, det grasiøse og kunstneriske uttrykket og den vakre musikken. Kombinasjonen av ro og spenstighet. Sett at det hele utføres med myk hånd. Jeg har tidligere turnet og danset ballett– og det er ikke så veldig annerledes faktisk. Dessuten elsker jeg musikk.
Sprang: For følelsen av action, spenning, flyt og samspill. Ridning er jo en fin kombinasjon av sport og kunst. Jeg elsker begge deler. Men jeg trives faktisk best med bakkearbeidet (I SPRANGSAL) hvor jeg kan jobbe frem følsomheten og lydighet. Da koser jeg meg. Kanskje man skal opparbeide en ny gren - sprangdressur!
Hvilken gren er mest fascinerende bortsett fra det jeg driver med?
Alt er spennende på sin måte. Men feltritt uten tvil – for noen tøffinger - og kjøring. Fire hester i en og samme hånd- fantastisk! Islandshestens utstråling er også rått… Jeg ser samspillet med hesten i alle grener og det er det som fascinerer meg mest. Selv er jeg mest fascinert av den følelsen av å ri en hest i samling for myke hjelpere.
Du kan lese vår anmeldelse av Equilife HER!
