På vei mot en europeisk varmblods?
Dette er andre del av to artikler med Kristin Andresen og Ib Kirk. Første del leser du her: Midt i avlernes hjerte.
Mot en europeisk hesteavl
Vi har satt oss ned sammen med hesteeier og avler Kristin Andresen, og danske Ib Kirk, drifter av avlsstasjonen Katrinelund. Praten går lett om avlen i Norge og Europa. Både Kristin og Ib har mange tanker rundt dette, og det er sporten som er deres baktanke med avlen.
- Vi må se at hesteverdenen, som resten av verden stadig blir mindre. Snøballen ruller mot en europeisk hesteavl hvor avlsforbundene fungerer mer som et serviceorgan. Innen alle avlsforbundene i dag er avlsmålet det samme: Å avle en hest som fungerer innenfor FEIs bruksområder. En hingst i dag er gjerne kåret i mange forbund, og folk handler mer og mer på nettet. Det vil si at om du har en hollandsk varmblods eller en dansk varmblods eller en norsk varmblods nå til dags, så er det ikke store forskjellen. Det er stamtavlen til hestene som gjelder, sier Kristin.
At stadig flere hopper blir inseminert med hingster fra utlandet gjør at myten om at de norske varmblodsene har en lavere kvalitet enn andre varmblodser ikke lengre holder mål. Snarere tvert i mot.
- Det norske markedet er ikke veldig prissensitivt. Folk bryr seg ikke om prisen, og vil man ha de beste hingstene, så står ikke prisen i veien for det, sier Kristin som synes at Norge er på vei opp og frem også når det kommer til avl. Fremgangen ser hun for hvert år med nye kvalitetsføll som blir vist på føllskuer til stadig høyere karakterer.
Når det er sagt er avl på toppnivå ikke noe for hvermannsen. Som de to erfarne avlerne var inne på tidligere har hoppa mye å si, men det å plukke ut de gode hoppene, og de gode hingstene, og ikke minst å matche dem med hverandre - det krever et liv med kunnskap og erfaring, skal vi tro Ib. Å avle frem en topp avlshingst fra et hobbyoppdrett er som å vinne i lotto. De hingstene som tjener såpass mye at det er mulig å leve av det, de er gjerne tatt frem på stutterier som driver spesielt med dette - slik som Ib.
- Man må ha fasilitetene for å kunne drive med dette. En ting er stallene, men et funksjonibelt transportsystem for sæd bør være tilstede, forteller Ib. Og om man har fasilitetene er det naturlig at hingstene står der, og har man hingstene er det naturlig at fasitliteten er der. En stabil runddans som gjør at de største forblir størst.
- Man skal også huske at bare markedsføring av hingstene koster sitt. Hvis man står med én enkelt hingst fra et hjemmeoppdrett så vil den fort koke bort i kålen, legger Kristin til.
Samarbeidet
Med bakgrunn i at hesteavlen blir mindre, at prisene på topphestene blir høyere, og at risikoen på å sitte med hesten da blir stor for en enkelt person, så er det stadig flere som velger å samarbeide, også over landegrenser for å få frem stadig bedre hester for sporten. Det er akkurat det Kristin og Ib gjør.
- Det er snakk om kunnskap, økonomi og å skape en bredde i det. Jeg tror Norge er et potensielt marked som jeg tror blir stort fremover, sier Ib før han legger til at muligheten for å diskutere hingstene, om man skal selge eller beholde og få logistikken til å gå opp med hingstene som skal gå både i sport og i avl.
Det er slik nå at en hingst ikke lengre er god nok bare den ser fin ut og har god stamtavle. Den må også ha resultater i sporten for å være attraktiv som avlshingst, og det kan være vanskelig å kombinere. Både Kristin og Ib ser på det som en trygghet å ha en støttespiller som man kan gjøre vurderinger med.
- Flere av disse hestene er såpass dyre at vi ikke kan holde dem forsikret fordi det er for dyrt. Det hjelper da litt på at vi deler risikoen, sier Kristin. Ib nikker bekreftende og legger til:
- Det er svære summer som kan være vanskelig og risikabelt å løfte aleine.
Men til Norge kommer nok ingen topphingster for å bli stående med det første. Til det er markedet for lite enda. Dermed ser man enda større fordeler med samarbeid, for selv om hingstene ikke er her, så er de lett tilgjengelig.
Opplevelsen
En siste faktor som Ib trekker frem og mener stadig blir mer og mer viktig i avlssammenheng er opplevelsen man får av å være på utstilling og hingstekåringer. Det å samle flere på ett sted, å lage et show ut av det, og ikke minst gjøre opplevelsen forståelig for folk flest - også de som ikke kan så mye om utstillinger.
- Folk vil ha show. De vil ha opplevelser. De er også interesserte i å få mer kunnskap, og det er viktig at vi holder utstillingene på et nivå så folk forstår. At hvermansen kan lære, sier Ib og blir understøttet av Kristin.
- Det må bli gjort til en happending, at man får en hel pakke rundt utstillingene. Folk har lite tid nå, så det gjelder å samle hendelsene slik at man får et stort volum med høy kvalitet på slike arrangementer. Det skaper entusiasme og engasjement, tror Kristin.
En hårfin balansegang
Samtidig er det en fare for at jo mer show man skal ha, jo lettere er det å søke det ekstreme, og da er det ofte hestene det går utover i form av for mye samling, for mye gangarter, for tidlig innridning også videre.
- Balansegangen mellom å skape show, men at det samtidig skal være riktig for hestene er vanskelig, men vi ser at de unge hestene nå blir tatt mer ned i formen når de blir ridd under for eksempel unghest-VM, sier Kristin, og Ib kunne ikke vært mer enig.
- Man skal ha lov å ri de unge hestene lange og lave. I slike sammenhenger trenger vi funksjonærer som har hår nok på brystet til å si i fra hvis det blir for mye, sier dansken, tydelig engasjert i akkurat dette temaet.
Til slutt nevner Ib at det også er viktig å huske på at det er veldig få av hestene som blir avlet som når det lille nåløyet på toppen. De aller fleste hestene blir solgt til fru Hansen som skal bruke hesten til å kose seg med og jobbe litt rolig med, eller til elever i rideskoler og rideklubber. Da hjelper det lite om hesten ble ridd til show.
Det er ingen tvil om at det er mange tanker, vurderinger og ikke minst kunnskap og erfaringer som ligger til grunn for å avle en superstjerne. Skal vi tro Kristin og Ib nærmer vi oss mer og mer en europeisk hesteavl med hester som er avlet for den verdensomspennende sporten, fremfor unike varmblodsraser innenfor hvert land.
Hvor tror du avlen vil være om fem - ti - femten - eller femti år? Vi åpner for debatt i vårt forum!
