Et vandrende skjelett
Halve klassen står i flokk rundt Pilatus med hver sin malekost i den ene hånda, og et ark som viser hvordan skjelettet ser ut i den andre. Noen maler litt nølende, andre gyver løs på oppgaven med bestemte strøk. Pilatus forsyner seg med litt høy fra trillebåra som er plassert rett foran han, det er viktig at han står så rolig som mulig.
- Det var ikke så lett å finne maling som egna seg til dette, jeg tror jeg har vært innom alle hobby- og lekebutikker på hele Sørlandet for å finne noe som henger fast i pelsen men samtidig lar seg vaske av, smiler Alexandra Myhren.
Hun er lærer på heste- og hovslagerfaglinjen, og kaster stadig et blikk over Pilatus for å se at beinbitene blir plassert på riktig plass.
- Her har dere bomma litt, ribbeina skal bue litt i bunnen, ikke gå rett ned, forklarer hun.
Heldigvis er det ikke som mye som skal til for å rette opp feilen. Pilatus ser ikke ut til å bry seg.
Teori i praksis
Litt lenger nede i stallgangen står skolehesten Bø Lappen. Hovslager Tore Smith er innom for å sko, og benytter anledningen til å lære resten av klassen litt mer om skoing. Han peker og forklarer, og lar elevene slippe til for å prøve.
- Det er en del teori i pensumet vårt, men vi prøver å være flinke til å gjøre teorien praktisk. Mange har lettere for å lære når vi gjør det slik, og det blir ikke så fremmed når man kommer ut i arbeidslivet, forteller Alexandra.
De har også stadig utflukter til steder elevene har noe å lære.
- I høst har vi blant annet besøkt Norsk Hovslagersenter i Fredrikstad, og vi har vært på travløp på Klosterskogen. Jeg tror elevene lærer mye av å se på det som skjer. Denne våren har vi blant annet planlagt en tur på veterinærklinikken på Sørlandet, og vi får besøk av flere fagpersoner som viser det de kan i praksis, forteller hun.
Ut i arbeidslivet
Elevene er også utplassert i en bedrift en dag i uka.
- Målet er at de skal få testet ut noe av det de lærer i praksis. De får jobbe mer selvstendig, samtidig som de får veiledning. Elevene har dessuten litt forskjellige interesser. Noen ønsker å lære mer om hovslagerfaget, mens andre ønsker å jobbe med trav eller rideskole. På denne måten får de fordype seg litt mer i det de ønsker selv, sier Alexandra.
Noen av elevene vurderer å gå ut i lære etter dette skoleåret. Utplasseringen gir en fin smakebit på hvordan et liv som lærling vil bli.
- Det er en utfordring å finne nok lærlingplasser. Med å være utplassert har elevene en god mulighet til å knytte kontakter, og kanskje fortsette som lærling der de er utplassert, sier hun.
Endret på planene
Camilla Jakobsen er utplassert på en stall på Nes Verk hver fredag. Der jobber hun i en stall med fire shettiser, en nordlandshest og en døl.
- Han jeg jobber hos drev tidligere med trav, men har nå hest mer på hobbybasis. Jeg synes det er veldig spennende å få være med og trene opp unghestene, og lære mer om det, sier hun.
Hovslager er et yrke Camilla lenge har vurdert, men etter at hun fikk prøve litt av det på stallen hun jobber på har hun ombestemt seg.
- Det er en veldig tung jobb, og man må sko veldig mange hester før man får opparbeidet seg et godt rykte. Så jeg endra litt på den planen. Men jeg har veldig lyst til å kunne sko egne hester, forteller Camillia.
Klasserom i stallen
Hestelinja på Tvedestrand og Åmli videregående skole er forholdsvis liten, med syv elever på andreåret. Linja er dermed en av landets minste.
- En av våre største utfordringer, er at vi kun har en utebane. Dermed er det vanskelig å drive med ride- og kjøreundervisning om vinteren. Derfor legger vi opp undervisningen slik at vi har mye praktisk undervisning om høsten og våren, og mest teori om vinteren, sier Alexandra.
Og det blir mye hesteundervisning. Elevene på andreåret har kun en dag i uka med fellesfag som norsk, matte og engelsk. En dag i uka er det utplassering, og resten av skolehverdagen handler om hest. Da er det praktisk at klasserommet ligger i stallen.
- Blant temaene i pensum har vi ridning, kjøring, unghest, hestehold, stalldrift, hvordan bygge og vedlikeholde en stall og hvilke forskrifter man må forholde seg til. Å ha klasserommet i stallen er praktisk av flere grunner, for eksempel en morgen en av skolehestene var syke. Da rettet vi undervisningen inn mot det, forteller hun.
Lang skolevei
Til tross for at skolen tilbyr både internat og stallplass, er det flere av elevene som foretrekker å bo hjemme. En av dem er Sanna Svendsen, som dermed må reise to timer med buss hver vei for å komme til og fra skolen.
- Jeg har valgt å gjøre det slik fordi vi driver med travhester hjemme. Jeg har nettopp fått ny hest, og ønsker å trene den selv. Men det går greit å gjøre det i mørket, samtidig som det er verd å reise så langt for å gå på denne skolen, forteller hun.
Sanna bestemte seg tidlig for at hun skulle gå på nettopp denne skolen.
- En av dem som jobber her kommer fra samme bygd som meg, og da hun var elev her sa jeg at der skal jeg også gå. Så ble det slik. Det er litt rart, egentlig, smiler hun.
Ønsker å jobbe med trav
Skolehverdagen ble på mange måter slik hun hadde sett for seg.
- Jeg lærer veldig mye nytt. Undervisningen er ikke noe særlig rettet mot trav, mer mot ridning. Men jeg trenger å lære mer om det. Vi som går i denne klassen har nokså forskjellige interesser, så vi lærer også litt av hverandre. Jeg setter også pris på at vi får lære mer om temaer vi selv foreslår, sier Sanna.
Målet hennes med å gå denne linjen, er å gå ut i lære. Sanna har jobbet hos travtrener Øystein Tjomsland i ferier og helger, og fått verdifull erfaring der.
- Etter utdanningen har jeg lyst til å jobbe på travstall. Jeg har ikke lyst til å starte for meg selv. Nå har jeg forresten tatt montélisens, og ridd et par løp. Det er spennende, sier hun.
Små justeringer
Pilatus er ferdig malt. Alexandra kikker over, og finner ut at hun må gjøre noen små justeringer før vi tar bilder.
- Jeg innser at det kanskje ikke var det letteste å male på en døl med masse vinterpels, men det gikk da på et vis, smiler hun.
Bø Lappen er straks ferdig skodd. Elevene har stått for mye av det praktiske arbeidet, med veiledning og oppmuntring fra Tore. Skoledagen nærmer seg slutten, men gjengen har tid til å stille opp for et lite klassebilde helt til slutt. Stallen ryddes, og noen av elevene skifter i full fart og skynder seg til bussen. En skoledag i stallen er over.
Fakta om Heste- og hovslagerfag
Heste- og hovslagerfag er i utgangspunktet en yrkesfaglig opplæring som skal føre frem til et fagbrev.
Man starter med VG1 Naturbruk. Hvor mye hesterelatert undervisning det er det første året, varierer litt fra skole til skole. Ofte får man en nokså bred opplæring dette året, hvor man lærer alt fra å melke kuer til å kjøre traktor og hogge trær.
Videre går man VG2 Heste- og hovslagerfag. Dette er et skoleår med mye hesteundervisning, kun ti timer i uka er satt av til fellesfag med andre linjer.
Etter å ha fullført VG2 har man flere valg. Man kan få lærlingplass i en bedrift enten innen hestefaget eller hovslagerfaget, hvor man etter to år kan gå opp til fagprøve.
Man kan også gå videre på VG3 Naturbruk eller VG3 Påbygging. Begge disse linjene gir generell studiekompetanse, slik at man er kvalifisert til å studere videre på universitet og høgskole.
Du finner oversikt over en rekke skoler som tilbyr Heste- og hovslagerfag på våre bransjesider.
Etter at hest.no besøkte Tvedestrand og Åmli videregående skole skadet dessverre Bø Lappen seg i luftegården og måtte avlives.
