Hest

Å tenke som hester

Vår journalist Ragnhild Ekornrud har lest og anmeldt boka "Å tenke som hester" av Henry Blake. En bok hun tror kan sette tankene i sving hos flere.

Publisert 27.01.11

Dette er den andre boken i serien på tre bøker fra forfatteren Henry Blake. I motsetning til den første boken som ble litt svevende og diffus er denne boken mer konkret og lettere å forholde seg til for hvermannsen.

 

“Å tenke som hester” er skrevet i samme tone som “Å snakke med hester”. En slags historiefortelling om hendelser og opplevelser Blake har hatt igjennom sitt lange hesteliv. Det fine med denne boka er at den er litt mer håndfast, og det er enklere å forholde seg til tipsene og rådene enn i den første boka.

Boken tar for seg hvordan hester bruker stemme og kroppsspråk for å kommunisere med hverandre. For at vi skal kunne klare å kommunisere med hestene våre på en god måte er vi avhengige av å forstå hva hesten sier. De fleste kjenner til de grunnleggende signalene, som flate ører, vifting med hale, og senket hode, men kroppsspråket til hesten er mye mer komplekst enn hva man først får inntrykk av. Eneste måten man kan bli bedre på å lese hestens kroppsspråk er igjennom å observere hester i virkeligheten, men Blakes bok kan gi deg en god pekepin på hva du bør se etter.

Kaptilene i boken tar også for seg flere andre spennende temaer, som hvordan vi kan utnytte oss av hestens naturlige drifter og naturlige adferd for å oppnå det vi ønsker. Ved hjelp av å kjenne til og benytte seg av for eksempel hestens trang til spenning for å unngå kjedsomhet kan man gi hesten en grunn for å gjøre noe. Selvsagt er Blake inne på temaet belønning og straff og hvordan dette kan ha ulik betydning for forskjellige hester. For noen hester kan det være belønning å få en skikkelig galopp, mens for andre kan det være en fryktelig straff å måtte lange ut på en rett strekke. Det gjelder å finne motivasjonsfaktoren for hver enkelt hest.

Hvor viktig sansene er for hestene er også noe Blake har tatt for seg i denne boken. Han har, grunnet skadet hest, fått muligheten til blant annet å se nærmere på hvordan det påvirker en hest å ikke ha tilgang på dagslys. Stimulering av sansene er noe Blake lykkes å sette mer fokus på i denne boken, og det er interessant å lese hvor avhengig hestene er av både å se, lukte og høre, for ikke å snakke om det å bevege seg (selv om ikke det er en sans, så er det umåtelig viktig for hesten).

Boken er som bok én, en lettlest og trivelig bok. Man føler ikke at man leser en lærebok, men igjennom godt fortalte historier og fortellinger innprenter Blake mange spennende og interessante tanker som flere har godt å tenke igjennom en ekstra gang.

Det skinner igjennom at det er to forskjellige personer som har oversatt de to bøkene. Et av hovedmomentene i den første boken har fått et annet navn i bok nummer to. I den første boken har oversetter Torunn Knævelsrud valgt å kalle den usynlige måten hestene kommuniserer seg i mellom på “utenomsesorisk persepsjon” eller “USP”. Dette begrepet går igjen i hele boka og leseren får et forhold til forkortelsen USP. Dette blir i bok to presentert som “oversanselig persepsjon”, og forkortelsen USP er fraværende. Det hadde gitt et mer helhetlig inntrykk og holdt seg til samme begrep på en så viktig faktor i Blakes bøker. Det blir uansett småpirk, man forstår sammenhengen.

Å anbefale “Å tenke som hester” er ikke vanskelig, og skal man velge mellom bok en (“Å snakke med hester”) eller bok to (“Å tenke som hester“), så anbefales absolutt "Å tenke som hester".

Tittel: Å tenke som hester

Forfatter: Henry Blake, oversatt av Tonje E. Roeim

Antall sider: 186

Utgitt: 2010, Tun Forlag

Denne artikkelen handler om: