Foran et stort publikum
Presset er stort. Forventningene høye. Men hvem som har høyest forventninger til Jonas Elvebakk er uvisst. Om det er han selv, samboeren, treneren eller publikum. Uansett, han er godt i gang med å varme opp Cartier. Det er lørdag, og den absolutt travleste dagen på Oslo Horse Show.
- Dette er et veldig bra stevne. Det er spesielt å få ri på hjemmebane, og det er en opplevelse å ha publikum i ryggen. Det er egentlig det som er spesielt med Oslo Horse Show, at så mange ser på. Dermed er det en fin mulighet til å få vist frem sporten, og for oss som rir å konkurrere mot internasjonale ryttere her hjemme. Jeg er virkelig glad for at jeg får være med på dette, det har blitt en årlig greie, forteller Jonas.
Bevegelser i salen
Det er kun tre startende i klassen, Jonas er sist. Programmet han skal ri er noe av det vanskeligste en hest og rytter kan begi seg ut på, det er samme programmet som ble ridd under OL. Grand Prix Spesial. Cartier har god plass på oppvarmingsbanen, Jonas er både fokusert og målrettet der han rir rundt på den digre hesten.
Flere skuelystne publikummere har tatt en liten pause fra shoppingen, og ser på hva som skjer på oppvarmingsbanen. En annen folkemengde er i ferd med å benke seg på tribunen i den store salen etter en liten pause, til den første startende rytter sin store fortvilelse. Når hun er ferdig er hun nesten på gråten.
Hesten hennes taklet ikke omgivelsene så bra. Flere prøver å trøste henne, og det mumles om mye bevegelse i publikum som leitet etter plassene sine. Om et publikum som ikke er nok vant til å se på dressur og vet hvordan man skal oppføre seg. Om stevnearenaer i utlandet hvor man kan høre en knappenål falle under dressurklassene, til tross for flere titalls tusen tilskuere. Men i dag var det ikke slik.
Inn på arenaen
Jonas mykner og tøyer på Cartier. I øret har han en propp, og i portåpningen står Paul Fiedler og gir han instruksjon i en mikrofon. Det er nesten umulig å høre hva han sier. Men Jonas får det med seg. Andre rytter er snart ferdig, og Jonas stopper Cartier. Samboer Lars Lindø tar av beinbeleggene og tørker bort hvitt skum. Hesten skal skinne!
Cartier spretter inn på banen og viser seg frem som den flotte hesten han er. De gjennomfører programmet, nøye overvåket av fem dommere som setter karakterer for hver eneste øvelse. Jonas avslutter dansen med et lite bukk, og publikum gir dem en velfortjent applaus. Nå kan han vinke og smile og ta sjarmøretappen på vei ut.
- Jeg følte jeg red bedre i dag enn jeg gjorde i går. Jeg satsa litt mer, men gikk nok litt ned på karakterene i noen øvelser. Cartier ble litt mer ukonsentrert, og da er det fort å få feil. I dag fikk vi en liten feil i enerbyttene, og han stoppet litt opp i en piaff, men ellers er jeg veldig fornøyd. Jeg har en god følelse, og er alt i alt fornøyd, forteller Jonas.
Premieutdeling
Cartier får på seg beinbeleggene igjen, og pyntes med en sløyfe. Det ble andreplass. Premieseremonien venter, og Cartier danser inn for å motta hyllesten fra publikum.
- Hva folk gjør på tribunen, påvirker ikke Cartier så mye. Han er så konsentrert. Vanligvis er han faktisk mer våken hjemme, men det er akkurat som om han går inn i en boble når han er på stevne. Der konsentrerer han seg som regel alltid om arbeidet, sier Jonas.
Etter dansk nasjonalsang og æresrunde, er de to tilbake på oppvarmingsbanen. Cartier får et godt og varmt teppe på seg, det er kaldt ute. Lars tar seg av hesten.
- Det er veldig viktig for meg å ha en høyre hånd når jeg starter stevner som dette. Jeg trenger en som kan passe klokka for meg, ta av og på belegg på oppvarmingen og ellers hjelpe til når det trengs. Jeg merker at jeg blir nok litt egoist under en konkurranse, samtidig som jeg har et apparat som jobber for meg. Alt går som regel på skinner, og vi har kontroll på oppgavene, sier han.
Jonas slår av noen ord med Paul Fiedler, en trener han rir for en gang i måneden.
- Det var godt å ha han her under stevnet, sier han.
Mye reising
Oslo Horse Show er nå over for Jonas sin del. Det er på tide å pakke sammen, og tenke på hjemturen. Denne gangen er den ikke så lang.
- Det er det som virkelig er deilig med å starte her i Oslo. Vanligvis må jeg til utlandet for å starte slike stevner, jeg reiser en del både til Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland. Men jeg liker å reise, så da blir det egentlig nesten som en liten ferie. Vanligvis prøver jeg å få reist på minst ett stevne i måneden, sier han.
Selv om det bare tar snaue fem minutter å vise frem et dressurprogram, og han har en hestepasser som hjelper til, blir det ikke allverdens med fritid for Jonas under Oslo Horse Show.
- Jeg står tidlig opp for å skritte hesten, og dersom det er mulighet til å ri litt på banen så gjør jeg det. Videre må jeg sørge for at Cartier har det godt, og han blir leid flere ganger om dagen. Nå som det er kaldt, er det dessuten viktig at han holder varmen, sier han.
Et miljø i vekst
Jonas har lagt merke til at konkurransen på dressurbanene i Norge har økt både i volum og nivå de siste årene. Selv mener han Cartier har mer å vise frem, han er bare elleve år. Noe som er ungt i Grand Prix-sammenheng.
- Nå har vi et landslag som rir Grand Prix med gode resultater, og det kommer bare til å bli bedre og bedre. Dessuten har vi en rekke flinke ponni- og unge ryttere. Folk satser mer og mer, og på en seriøs måte, sier han.
En jente kommer bort til Jonas og ber om autografen. Etter å ha gitt henne signaturen sin, smiler han til moren hennes som tar bilder av de to.
- Det hadde vært gøy om det hadde vært ennå mer dressur under Oslo Horse Show, sier Jonas.
- Jeg tror publikum vil ha det, og da er det skikkelig gøy å ri, avslutter han.
