I forbifarten: Trine Bøhnsdalen
Navn: Trine Bøhnsdalen
Alder: 28
Bosted: Nittedal
Sivilstatus: Samboer
Yrke: Frilans fotograf og journalist, trening av hest og undervisning, driver Stall Gaustad i Nittedal.
Gren: Western. Hvis jeg skal utdype mer vil jeg si vi driver med western bruksridning. Vi jobber hestene på en allsidig måte hvor målet er at de skal ta ansvar for ulike oppgaver de blir bedt om, enten det er å dra en stokk til bålet, åpne og lukke en port, gå over utfordrende hindringer, kaste lasso, jobbe kveg eller bare følge våre signaler for lette hjelpere.
Klubb: Tilhører ingen klubb.
Når begynte du å ri?
Jeg husker ikke helt, tror det var når jeg gikk i andre eller tredje klasse på barneskolen. Jeg begynte på Øvre Fossum gård og elsket å ri Karius, den særeste av de små, hvite ponniene.
Hva het din første hest?
Min første hest het Kong Gla. Jeg kjøpte han da jeg var 13 år gammel. Han var som mange kaldblodstravere er, voldsomt energinivå og stressa på tur. Vi hadde mange opp- og nedturer og han var ikke alltid en lett hest å ha med å gjøre. Men han har også lært meg enormt mye og vi har opplevd mye rart sammen. Slik som den gangen jeg rei hjem til Nittedal fra en hestejobb i fjellene mellom Valdres og Lillehammer. Det var bare meg og han. Forholdet vårt ble mye tettere etter dette.
Hvor lenge har du ridd aktivt?
Jeg har vel holdt på med hest stort sett helt siden jeg begynte på rideskole. Både som jobb og som hobby.
Hvem er din beste nåværende hest?
Nå har det seg sånn at Kong Gla fortsatt er hos meg, og det ville bli feil om jeg svarte at ikke han var min beste hest. Kongla er jo Kongen på stallen og det vet han.
Hvor sær er den?
Kong Gla begynner å bli en eldre herre og det merkes godt. Han viser svært tydelig hva han vil og ikke vil, og han har sine egne meninger om det meste. I sommer har han for eksempel stått ved porten og humret på alle på stallen når det har vært dårlig vær. Da har det vært en generell forståelse blant alle at det bare er å åpne så Kongla kan tusle inn i boksen sin. Der ble han stående noen timer (med boksdøren åpen), før han målbevisst gikk ut igjen og vilel slippes tilbake på beite.
Hvilken hest har gjort størst inntrykk på deg?
Parat. En engstelig, liten araber. Han er en hest helt utenom det vanlige og som det ikke lenger er noen rom for å gjøre feil med. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil få han til å akseptere rytter igjen etter alt han har vært gjennom, men han lærer meg uansett enormt mye på veien dit.
Hvem er ditt største forbilde?
Vanlige hestefolk jeg møter gjennom jobben som journalist og fotograf, hvor jeg ser et godt og genuint samspill mellom hest og menneske. Det kan være små situasjoner jeg plukker opp, eller det kan være større, imponerende øvelser gjort på en positiv måte. Uansett blir jeg så glad og ydmyk når jeg ser slike situasjoner og gode forhold mellom hest og rytter, og det inspiererer meg i arbeidet med mine egne hester.
Hvem er din favoritt tegneseriefigur?
Hesten som er med i indianerserien Rødøye i Billy-bladet. Hva heter han igjen? Lettpåtå? Han er genial!
Hva er det største du har oppnådd?
Hm, den er litt vanskelig å svare på. Jeg vil si det er det jeg gjør i dag. Å kunne leve av lidenskapen min, som er arbeid med hest. Både gjennom trening av hest, fotografering og skriving.
Hvem betaler for moroa?
Moroa betaler seg selv, så klart. Hestetrener Bryan Neubert sa det at ”hvis du finner en jobb som er hobbyen din så trenger du ikke å jobbe en eneste dag.” Selv om det er satt litt på spissen er det helt klart en sannhet i det også.
Når falt du sist av?
I våres. Det var engstelige Parat som kastet meg av og jeg hadde liten sjangs til å bli i salen, for å si det sånn…
Ditt verste fall?
Vel, jeg har utvilsomt hatt flere fall hvor jeg har skadet meg mer enn i dette, men i fjor vinter red jeg en stor varmblods ridehest som snublet på ridebanen og falt. Han ramlet på siden og jeg fikk hele han over meg. Det var bare flaks at jeg fikk dratt beinet vekk i tide, ellers hadde kanskje salen knust beinet. Det var ikke akkurat noen liten hest heller. Jeg kom uskadet fra det hele, annet enn skikkelig stivhet i alle kroppens muskler dagen etter. Men fallet fikk meg til å tenke på hvor risikofylt hestesport er, selv når man tar alle forholdsregler.
Har du konkurrert i noen andre grener?
Jeg har konkurrert i reining og versatility ranch horse og barrel racing i USA. Jeg blir veldig nervøs for konkurranser og har hele mitt liv forsøkt å unngå dem. Mitt store mål er å gjøre noe med dette i ganske nær fremtid.
Gåtur i fjellet eller chartertur i syden?
Hva med en skikkelig langtur med hest i fjellet? Kan jeg svare det?
Hva er ditt største mål?
Jeg ønsker å jobbe meg videre innenfor journalistikk, fotografering og hestetrening. Og så får vi se hvor langt det er mulig å komme. Det er litt skummelt å sette ord på sitt største mål, for hva skjer da når man har nådd dette målet? Jeg setter meg delmål som jeg stadig kan nå, og så satser jeg så høyt som jeg bare klarer på veien videre.
Vasker du dine egne klær?
Ja.
Hva slags mobiltelefon har du?
Iphone.
TV eller PC?
Jeg må nok svare PC. Vi har vært uten TV i over ett år, men nå i går fikk vi installert kanaler for aller første gang, så nå blir det nok litt mer TV-titting fremover.
Hvorfor den grenen du holder på med?
Western bruksridning er gøy og gir hesten en jobb. De føler seg nyttige og må være med på å ta ansvaret for ulike arbeidsoppgaver. Jeg tror hestene synes det er litt gøy også.
Hvilken gren syntes du er mest fascinerende bortsett fra den du til vanlig driver med?
Jeg er kjempefascinert av kveggrener og cutting især. Jeg jobbet i fjor en periode for en cuttingtrener i Oklahoma, USA og syntes det var fantastisk gøy med cutting. Men det krever gode, spesialiserte hester og mulighet til å jobbe med kveg og dette er ikke like lett å få til her hjemme i Norge.
Hvor er du om ti år?
Da er jeg bofast og lykkelig på en ranch i Montana, på hesteryggen hver eneste dag, med kameraet på slep!
