Selv om jeg er uenig med forfatteren på flere punkter er boken min favoritt-NH-bok så lang.

Begrepet natural horsemanship er nærmest blitt til et bannord i det norske hestemiljøet, og jeg innrømmer at også jeg tidligere var blant skeptikerne. Men som jeg senere oppdaget, kan det lønne seg å anvende ”the academic approach” og være åpen for ny innsikt og alternative metoder i omgang med hester, spesielt når framgangen i treningen plutselig stopper opp eller man møter en hest man ikke helt finner ut av.

I likhet med mennesker er hester individer, og flere vinkler gir flere fremgangsmåter å velge mellom. Av og til kan det være en helt annen vinkel eller usedvanlig framgangsmåte som løsner en fastlåst situasjon i treningen. Universitetsstudenter lærer at for rettferdigheten så vel som intellektuell ærlighet må man legge til side fordommer og fastlåste holdninger for å vurdere nye og alternative ideer objektivt – kanskje finner man noe av verdi der. Denne filosofien gjelder også for vår omgang med hester – om vi er åpne, oppdager vi kanskje en ny vri eller vinkel som hjelper oss videre?

NH er ikke en egen gren, men en metode

Jeg hørte første gang om natural horsemanship (NH) da vi bodde i USA, og jeg var nokså skeptisk. Treningen hadde imidlertid fått voldsom omtale i hestepressen (alle grener) og da en bokhandler la ved et gratis eksemplar av Pat Parellis bok Natural Horse-Man-Ship ved en annen bestilling, måtte jeg i det minste være intellektuelt ærlig nok for å finne ut hva det hele dreide seg om. Jeg ventet å finne noen ekstreme New Age-teorier om hestetemming, men til min stor overraskelse fant jeg de samme gamle prinsippene basert på sunn fornuft som mine tidligste europeiske ridelærere hadde strevet med å lære sine elever med for så mange tiår siden. Visstnok var alt presentert i ny emballasje, men hovedforksjellen var at materialet nå var presentert i et rammeverk av

gjennomtenkt og logisk sammenhengende system for konkret håndtering og trening av hester.

I de senere år er hele denne type trening som går ut på å forstå hestens atferd, instinkter og sanser, blitt kjent som ”the natural horsemanship approach” (gratulerer med dyktig markedsføring, Pat!), og mange tror (feilaktig) at det dreier seg om en egen gren innen hestesport. Man ser stadig vekk annonser om hester til salgs som har blitt ”NH-trent”. Men som Peer Werner Vogel riktig forklarer i sin bok, ”horsemanship er ikke noen egen gren innen hestesport; det er heller en metode for å bygge opp hesten mentalt og dressere den. Metoden bygger på observasjoner og studier av hestens atferd og instinkter”. I det store bildet er NH simpelthen et springbrett på vei til større ting. Det finnes nå mange NH-trenere på begge sider av Atlanterhavet, og hver har sine egne nyttige knep, men hovedfilosofien er stort sett den samme: mennesket studerer hesten, hestens atferd, sanser og instinkter og anvender kunnskapen for å oppnå effektiv kommunikasjon og forståelse mellom hest og rytter, og dermed effektivisere hestens øvrige trening. Med andre ord, kommunikasjon og trening foregår på hestens premisser. Hesten kan ikke tilpasse seg til vår tankegang, men vi derimot kan skreddersy vår trening på en måte hesten forstår. Den ekstra dimensjonen av kunnskap gir større innsyn innen treningen, noe som senere fører til bedre prestasjoner og større trivsel mellom hest og rytter.

Et helhetlig innridningsprogram

Filosofien bak natural horsemanship og framgangsmåten blir tydelig forklart i Peer Werner Vogels bok Natural Horsemanship: på bakken og i salen. Han har overvært kurs med mange av de mest kjente trenerne innen denne typen trening og har testet treningsmetodene på sine egne hester – og til og med lykkes med dem i Wyoming, USA under treningen av en vill mustangmerr som ranchens broncobustere hadde gitt opp. Hans suksess med henne førte til invitasjon til å komme tilbake for å ri inn 150 hester for rancheieren – vedkommende var imponert over de gode resultatene Vogel oppnådde men hesten, og det faktum at treningen virkelig satt.

Boken hans bygger på hans egne erfaringer og hva som har fungert bra for ham. Den gir en logisk forklaring på hva natural horsemanship er, hva man kan oppnå med den, og hvordan man bør gå frem. Vogel presenterer teorien bak treningen så vel som et trinn-for-trinn-system for håndtering og innridning av hest, fra føll og unghest, til bortskjemt voksen hest. Han gir konkrete løsninger for noen av de mest vanlige problemene og uvanene hesteeiere møter, blant annet hengerlessing, krysse vann, hester som stresser hjemover eller ikke vil forlate stallen, hester som får panikk når de bindes fast, hester som ikke vil forlate kameratene sine, hester som skvetter m.m.

Det gis et helhetlig innridningsprogram med konkrete øvelser, først fra bakken, deretter i salen der hesten lærer å rygge, vike fra press, bøyer kroppen og halsen, osv. Øvelsene er utviklet for å bygge hesten opp mentalt og utvikle tillit til treneren, slik som den lærer for eksempel ved å gå under en presenning. Øvelsene minner den om situasjoner den normalt ville ha opplevd som skremmende og den lærer å mestre dens frykt. Forfatteren har spesiell forståelse for hesteeieren som ikke har adgang til hjelp og er nødt til å jobbe alene, og boken har fotografier og illustrasjoner for å vise hva han gjør og hvordan. Underholdende anekdoter og analogier om hest og fra livet krydrer teksten og gjør forklaringene tydeligere.

Tvilsom øvelse

Vogel legger stor vekt på sikkerhet for både hest og rytter, og en av bokens styrker er at hans treningsprogram også kan utføres på longeringslina av hesteeieren som ikke nødvendigvis har adgang til roundpen. Gjennom en serie ulike øvelser, først fra bakken og siden i salen, utvikles effektiv kommunikasjon gjennom kroppsspråk og å vike fra press (nyttig når hesten siden skal bli følsom for rytterens hjelpere, sjenkler, hender osv), letthet i signaler og reaksjonstid og økt harmoni, og treneren blir til en leder hesten kan respektere og stole på. Med en solid start og konsekvent opplæring fra bakken forberedes hesten for de fine punktene og nyansene i det treningen blir mer avansert.

Treningsprogrammet fungerer og er lett og trygg å følge, også i europeisk sammenheng, med ett unntak: blant øvelsene for beina knyter treneren lina fast rundt foten under kodeleddet på et av forbeina for så å leie hesten. Dette bekymrer meg. Selv om hesten er trygg og antakeligvis har kommet langt med treningen på dette tidspunktet, og man har line i grima også som sikkerhet, kan det uventede og uforutsigbart allikevel skje, spesielt med hester med eksplosivt temperament. Jeg ville fraråde å knyte lina på hestens bein under alle omstendigheter, uansett hvor snill hesten er eller hvor langt den har kommet i treningen. Risikoen er simpelthen for stor. Jeg forstår heller ikke poenget med denne øvelsen.

Tvilsom påstand om nesereim

Boken har sine ”kryddermomenter” som inviterer til debatt og diskusjon. I likhet med de fleste hestefolk har Vogel sine egne meninger om hestehold og utstyr, hvorav noen av dem er noe kontroversielle. Disse forringer imidlertid ikke hovedinnholdet av hans bok; likevel er det her på disse avsporingene at jeg finner at jeg er uenig med ham! Som klassisk trent rytter deler jeg for eksempel ikke Vogels syn på bruk av nesereim. Når det gjelder ridestiler foretrekker Vogel westernridning, og her er det ikke lov med bruk av nesereim. Men selv om hans argumentasjon er logisk, og han har rett i at mange tyr til nesereim som korreksjonsmiddel når hesten protesterer med gapende munn eller tunge over bittet mot rytterens harde hender, er påstanden imidlertid litt for bredt anvendt for å gjelde under alle omstendigheter. En riktig tilpasset ”kavesson” nesereim for eksempel (som sees både på kandarene til dressurhester, samt trinsehodelagene til hunters), lar hesten gi etter med kjeven (flex with the lower jaw) og er med under utviklingen av en mer nyansert og følsom munn. Nesereim hjelper også under omskoleringen av hester som har fått slike dårlige vaner som å gå med tunga hengende ut, slik som ofte ses hos tidligere travhester. Riktig og sympatisk bruk av nesereim hjelper til å korrigere dette. Også blant de fremste amerikanske western- og reining-trenerne slik som Al Dunning finnes det dem som trener hjemme med nesereim. Videre er kavesson nesereim en del av korrekt utstyr for dressurklasser, hunter klasser, saddle seat klasser også videre. Om dressurhesten kjente smerte og lidelse i munnen vil den neppe utført de avanserte bevegelsene så villig og elegant som de gjør. De virkelige gode utøverne på de øverste nivåene kan neppe kalles for hardhendte – ellers kunne de aldri ha fått til de vakre presentasjonene og samspillene mellom hest og rytter som man ser, enten det er internasjonale FEI-konkurranser eller den spanske rideskolen. Nesereim kan også hjelpe under omskoleringen av travhester med den uhyggelige uvanen av å gå med tunga ut.

Videre synes jeg at påstanden at ”de fleste teoriene om hestetemming og dressur er basert på tvang, smerte og/eller skremsel” er å generalisere for mye. Finessen og samstemmigheten til en toppklasses dressurekvipasje motbeviser dette: man kunne aldri oppnådd slike høyder gjennom tvang, smerte og skremsel. Forfatteren overser nyansene og finesse punktene til klassisk dressur der nesereim neppe er noen torturmiddel, og er slett ikke anvendt for å korrigere hester som gaper eller slenge tunga over bittet. I følge Vogel er dette uvaner som kommer av harde hender, og nesereim er simpelthen en korreksjonsmiddel for dette, og dette kan nok stemme til tider, men emnet er faktisk litt mer nyansert enn det. Vogel tar ikke i betraktning at det finnes forskjellige type nesereim, blant annet er kavesson typen mild og, om den er tilpasset riktig, tillater hesten å ”flex its lower jaw” - neppe noen korreksjonsmiddel mot harde hender!

Bruk av dekken…

Bruk av dekken er et stort diskusjonsemne i seg selv, og jeg sier her bare at bruk av dekken kommer an på type hest, temperaturene både inne og utenfor stallen, og hvordan hesten blir brukt. Hardføre hester slik som fjordinger, kaldblods, islandshester og andre like raser kan nok gå uten dekken i all slags vær, men de spesialavlede såkalte ”hotblooded” hesterasene slik som fullblods, saddlebred utvikler sjelden samme tykke pels for å bevare kondisjonen i barske skandinaviske vintre.

Med det sagt, dreier disse punktene seg om det enkelte individs egen filosofi hva gjelder hestehold og utstyr og de berører ikke bokens hovedinnhold, nemlig natural horsemanship. Filosofien om å studere hestens atferd, sanser og instinkter for å effektivisere omgangen med hester og lette treningen er basert på sunn fornuft og logikk og kan ikke klandres. Boken gir nyttig innsyn til hestens atferd, og jeg fant mange praktiske tips som faktisk har hjulpet meg fram til et bedre samarbeid med den ene av mine hester som jeg til tider har hatt problemer med.

Systematisk og lettlest

Boka legger frem en veldig fin, stille og sympatisk måte å starte unghester – natural horsemanship fremgangsmåten er en slags ”preschool” (barnehage, kindergarten om du vil) som forbereder hesten for innridning, og den hjelper å avverge fremtidige misforståelser mellom hest og rytter ved å sette hesten i stand til å kunne forstå rytterens signaler og hjelperne bedre før trening som ridehest begynner for alvor.

Boken er systematisk og lettlest (til tider underholdende), og bildene og diagrammene er lette å forstå. Kapitlene er organisert i korte diskusjoner etter spesifikke emner, og notatene i margene gjør det lett å finne fram til den spesifikke hjelpen man søker - samt understreker viktige poenger. Selv om jeg er uenig med Vogel på visse punkter, er hans bok allikevel min favoritt-NH-bok så langt, fordi den gir en enkel, saklig og logisk forklaring av hva NH dreier seg om og presenterer et enkelt og systematisk, steg-for steg program som er lett å bruke og utføre. Han bruker kunnskapen man har oppnådd fra tusen års studier av hestens atferd – og legger denne kunnskapen inntil et effektiv treningsopplegg. Viktigst av alt, kanskje, oppfordrer boken hesteeiere til dypere og mer analytisk tanke om sine hester, hvordan man omgås med dem og framgangsmåten under treningen – uansett gren. Man kan ikke lese slike studier uten å begynne å reflektere. Det kan bli hyggelige og positive overraskelser i vente for trenere som er åpne for å anvende en dypere og mer intellektuell dimensjon i treningsoppleggene.

Tittel: Horsemanship: På bakken og i salen

Forfatter: Peer Werner Vogel

Forlag: Landbruksforlaget, Oslo 2001

Sider: 147 sider

ISBN: 8252924247

Anmeldt av Jennifer C. Chisholm-Høibråten