Har du kjøpt enda et bitt?
– Den vanligste feilen er at folk kjøper bitt etter hva naboen har og ikke hva de selv trenger. Som regel har folk ikke åpnet munnen på hesten sin, forteller Louise Smith Harring, som tidligere eide bittbanken a bit more. Denne er nå kjøpt opp av Skoies.no.
Bittet er et kommunikasjonsmiddel. Det gjør det mulig å kontrollere hesten med små signaler. Bittets oppgave er å kontrollere den fremadgående impulsen og derigjennom skape samling.
– Husk at i all omgang og bruk av hest kommer hensynet til sikkerhet først. Hesten er et stort dyr med sterke fluktinstinkter. En hest skal alltid bære en bittløsning, som er så sterk som det er nødvendig for å kunne kontrollere den, men aldri sterkere enn nødvendig. Husk alltid at korrekt tannpleie er helt avgjørende for at hesten skal kunne akseptere bittet og jobbe korrekt uten smerter og ubehag. Hobbyhester uten spesielle problemer skal ha ordnet sine tenner minst en gang i året. Sportshester får ofte ordnet tenner 2-4 ganger i året, sier Harring.
Før man kjøper ett bitt bør man ha klart for seg hva man skal bruke det til, og hvilken reaksjon og effekt man ønsker av bittet.
Hva bør man tenke på
Det er mange faktorer som spiller inn på hvilken type bittløsning man bør velge:
- Hestens anatomi
- Munnens anatomi
- Hestens utdannelsesnivå
- Hestens tidligere erfaringer
- Hestens temperament
- Hestens hodeposisjon
- Hestens øvrige utstyr
- Hestens bruksområde
- Rytterens anatomi
- Rytterens utdannelsesnivå og tekniske rideferdigheter
- Rytterens temperament
- Rytterens tidligere erfaringer
- Rytterens preferanser
– Det er stor forskjell på om man skal kjøpe bitt til en turhest med et lavt utdannelsesnivå, en westernhest eller en Grand Prix spranghest. Men helt enkelt kan man si at bittet skal formidle rytterens signaler på en så enkel og skånsom måte som det er mulig for den enkelte ekvipasje. Det finnes ikke et bitt, som er perfekt for alle hester, dessverre. Alle de overforstående punkter spiller inn ved valg av bitt. Men der finnes bittserier som har en mer korrekt anatomisk utforming og et bedre materialvalg enn andre, disse er ofte dyrere enn kopiprodukter, forklarer Harring.
Tegn på at hesten ikke trives med bittet
Fra hesteryggen kan dette være tydelige signaler på at dagens bittløsning ikke er den riktige:
- Hesten slår med hodet ved tøyletak
- Hesten legger mye vekt i hånden
- Hesten vrir på hodet
- Hesten trekker i mot når rytteren vil gi signaler
- Hesten vil ikke ta jevn støtte
- Hesten gaper under ridning
- Hesten trekker hodet ned og frem ved tøyletak
- Hesten gjemmer seg bak bittet
- Hesten tygger på bittet
- Hesten skummer voldsomt mye
- Hesten vil ikke slippe bittet ved ridning
- Hesten biter tak i bittet under ridning
- Hesten rister på hodet
Om bittet passer, kan også sjekkes fra bakken.
– Fra bakken kan man sjekke munnen på hesten, se spesielt på kjøttet hvor bittet ligger og på innsiden av munnvikene, inn mot tennene. Alt kjøttet skal være samme farge som en rå kyllingfilet. Det skal ikke være rødme, sår eller andre tegn på irritasjon. Hesten skal også kunne holde munnen lukket omkring bittet på en komfortabel måte. Bittet skal være passende i størrelse, men størrelsen kan variere mye fra den enkelte hest, forklarer Harring.
Belastning for munnen
Ved bruk av feil type bitt kan vi skade hesten.
– Det verste som kan skje er jo at vi påfører hesten smerter og ubehag hver gang vi trener den. Hesten vil jo da ikke få en positiv opplevelse av treningen. Sår og skader i munnens slimhinder heler heldigvis veldig fort, men påføres ladene stort trykk over lang tid kan det dannes forkalkninger på ladene, det vil si knoklenydannelser. En vanlig følgevirkning av press fra bittet er dannelse av ekstra kjøtt i munnen, noe av det samme som når vi får hard hud på føttene. Noen hester er fra naturens side født med en kjøttfull munn, hvilket gjør det vanskeligere å finne en bittløsning som fungerer optimalt uten å gi skader og problemer, forteller Harring.
Bittets funksjon
Bittet formidler rytterens signaler til hesten ved hjelp av trykkpunkter. De forskjellige trykkpunkter har forskjellig funksjon.
- Nakketrykk:
Trykk mot nakken vil få hesten til å senke hodet, typisk kandarstang eller pelham.
- Nesetrykk:
Trykk mot neseryggen vil få hesten til å senke hodet og trekke det inn mot brystet, typisk hackamor.
- Haketrykk:
Trykk i hakegrupen under hodet vil få hesten til å løfte hodet, typisk pelham eller
kandarstang.
- Ganetrykk:
Trykk i loftet av munnen i ganen vil få hesten til å slippe bittet og trekke hodet
inn mot brystet, typisk western bitt.
- Tungetrykk:
Trykk på tungen får optimalt sett hesten til å flekse i nakken. Tungen tåler forholdsvis mye trykk. Ikke alle hester tolererer tungetrykk, typisk trensebitt og pelham. Effekten avhenger mye av hvor på tungen trykket blir plassert.
- Munnviktrykk:
Trykk i munnvikene får hesten til å løfte hodet, typisk gag.
- Ladetrykk:
Ladetrykk får optimalt sett hesten til å flekse i nakken, typisk bitt med bred tungefrihet.
Bitt typer og trykkpunkter
Bitt inndeles tradisjonelt i bittfamilier etter deres effekt. Trinsebitt, pelham, gag, kandar og bittløse. Det fleste bitt passer mer eller mindre inne i en av disse kategoriene, men i de seneste årene så er det kommet en del bitt som ligger mellom disse kategoriene, eller som er en kombinasjon.
De fem familier fungerer ut fra følgende trykkpunkter:
1) Trensebitt
- Tungetrykk
- I noen tilfeller ladetrykk
- Munnviktrykk
- I sjeldne tilfeller ganetrykk
2) Pelham
- Tungetrykk
- Nakketrykk
- Haketrykk
- I noen tilfeller ladetrykk
- I noen tilfeller munnviktrykk
- I sjeldne tilfeller ganetrykk
3) Gag
- Munnviktrykk
- Tungetrykk
- Liten grad nakketrykk
- Liten grad ladetrykk
- I noen sjeldne tilfeller ganetrykk
4) Kandar
Kandaren består av to bitt, en kandarstang og et bridongbitt.
- Nakketrykk
- Haketrykk
- Tungetrykk
- I sjeldne tilfeller ganetrykk
5) Bridongen
- Tungetrykk
- I noen tilfeller ladetrykk
- Munnviktrykk
- I sjeldne tilfeller ganetrykk
6) Bittløse hodelag også kalt hackamor
- Nesetrykk
- Haketrykk
- I noen tilfeller nakketrykk
Hvordan fungerer det å leie et bitt
Hos Skoies kan man enkelt bestille det bittet man ønsker å prøve, bestillingen kan skje enten via nettbutikken, en telefon eller mail. Da kjøper man bittet, men dersom det ikke fungerer som håpet, sendes det bare i retur.
– Man kjøper da bittet man ønsker på vanlig måte. Når man mottar bittet i posten følger det med et returskjema. Får man ikke ønsket effekt av bittet så fyller man bare returskjemaet ut, og sender bittet og returskjemaet i retur. Når vi mottar bittet overfører vi kjøpesummen minus leie til kundens konto. Prisen for å leie bitt er 10 prosent av bittets pris per uke. Det vil si at hvis du leier et bitt som koster 650 kroner, så er leieprisen 65 kroner per uke, forklarer Harring.
Renslighet er jo selvfølgelig viktig i en sånn sammenheng. Bitt kan overføre sykdommer, derfor er Harring svært opptatt av å rengjøre bittene når de er kommet i retur.
– Jeg ber alltid kundene mine vaske bittene i varmt vann før de sender dem i retur. Når vi får dem vaskes og renses de. Alle metallbitt vaskes på 60 grader i oppvaskmaskinen for å fjerne bakterier. Etterpå poleres de med sprengerpasta. Bitt som ikke er av metall vaskes for hånd i antibakteriell såpe.
Bitt som har fått riper benytters som testbitt, mange velger å få hjelp til å finne det riktige bittet. Harring reiser rundt og hjelper hesteeiere dersom de ønsker det.
– De kan få prøve så mange forskjellige modeller de vil i sine vante omgivelser. Dette er ofte til stor hjelp, for da kan ekvipasjen "føle seg litt frem", forteller hun.
Bøker Harring anbefaler:
Sprengers "Leading with feeling"
Mylers "A whole bit better"
Elwyn Hartley Edwards "the complete book of bits and bitting"
Studie utført av Hilary M. Clayton, BVMS, PhD, MRCVS "Bitting: the inside story"