Under trollmannens kappe
Endrer retning underveis
Vi er på vei til bilen, Honza Blaha, kjæreste og hjelper Anita, en skrivende journalist og en knipsende fotograf. Det er kaldt og grått og vinden går gjennom marg og ben. Blaha småhopper og skipper av gårde før oss, rundt oss, og tilbake til oss.
- Hvor lenge har du holdt på med det du det du gjør nå?
-I keep changing it – jeg forandrer det stadig. Så det jeg gjør nå, gjør jeg nå,
og det er annerledes fra det jeg har gjort før, og det jeg kommer til å gjøre i
fremtiden. Så jeg kan ikke si at jeg har holdt på med det jeg gjør nå over lang
tid, men samtidig er det den samme reisen – the same journey, og det jeg jobber
mot er det samme, jeg jobber mot å realisere, eller komme til drømmen min. Du
mister kanskje veien innimellom, men du fortsetter. Men jeg har hatt Gaston siden
1997. Han er min første egne hest. Da jeg kjøpte ham, nektet han å høre på meg, så jeg gjør virkelig ikke det jeg gjorde da lenger.
The changing room
- Come along, I am dying from cold, sier han på sin tsjekkisk pregete engelsk. Vi kommer til “parkeringsplassen”, en for anledningen omgjort gressplen, som nå er et eneste stort, brunt klissete gjørmehull, og ser en fortvilet dame inne i en bil som surrer seg dypere og dypere ned i gjørmen. Hun må dras opp av en kranbil, og smiler lettet, men lattermildt til oss der vi hopper forbi fra tue til tue, og til slutt selvfølgelig lander midt i gjørmen likevel.
Connection
- Hva inspirerer deg?
- Det jeg virkelig ser etter og liker, er når jeg er fullstendig synkronisert med
hesten min, og vi finner den spesielle connectionen. Det spiller ingen rolle hva
vi driver med i øyeblikket, hvilket nivå vi jobber på – om det er høyt eller
lavt. Det som spiller noen rolle er den connectionen vi har. Det inspirerer meg når jeg ser en annen person sammen med en hest og de har denne følelsen.
I dét jeg har tenkt tanken ferdig, er vi på vandring igjen. Gjennom alt kaoset i messehallen og inn til oppvisningshallen via en bakdør. Her er det stillheten som runger. Blaha går inn i arenaen og legger fra seg alt ustyret.
- Det er mennesker her allerede, sier han når han kommer ut til oss igjen.
- Det beste er å la alt ligge her i bakgrunnen, for da trenger du ikke å ta det ut og lage masse rot under showet, smiler han etter at pisker og grimer og tau har blitt spredt rundt på sine respektive plasser. Det er over en time til showet begynner, men hele den ene delen av tribunen begynner å bli full kan jeg se når vi går opp i lydboksen. Tsjekkeren begynner å styre og ordne med tråder og ledninger foran og bak cowboyhatter og knapper og av og på og knotter og...
-This is a challenge for normal people…
Han ler av assosiasjonen, skjærer en grimase og sier:
-Yes...and then I’m going to diiiiiiie!!!
Bortsett fra cowboyhatten, har han på seg olabukser, støvler og filtskjorte. Mikrofonen han har styret så intenst med, er festet ved munnen ved hjelp av en nesten usynlig bøyle i nakken, som fortsetter rundt øret og ned til munnen.
- Jeg foretrekker å ikke bruke mikrofon, men her er det, som du ser, ikke mulig.
Han har rett. Hallen er stor, og avstanden til publikum lang nok til at mikrofon er nødvendig.
Stor hest i liten kropp
- La oss gå og hente hestene, sier han, og vi baner oss vei gjennom menneskemengden og alle standene igjen. Denne gangen bort til stallområdet.
- Kan du fortelle meg om ditt første møte med Gaston?
- Det var morsomt faktisk. Jeg ville ikke engang se ham, for jeg ble fortalt at
han var en chestnut, og jeg ville ikke ha den fargen. Jeg var ute etter en svart
hest, eller muligens en mørk brun med svart man og hale. Jeg liker ikke kastanjefargen egentlig. Så jeg bestemte meg for å dra og se på en annen hest i
Men det forandret seg da Blaha møtte Gaston. Han forteller at drømmen hans var å
få en quarterhorse, men at det på den tiden han ikke var mulig å få tak i
quarterhorses i Tsjekkia.
- Så det jeg så etter var en liten hest med en stor hests bevegelser, og da jeg
til slutt lot meg overtale til å se Gaston, likte jeg ham med en gang, for han beveget seg akkurat slik jeg hadde ønsket meg. Jeg dro faktisk og så på den
andre hesten også, men den viste seg å være langt fra det jeg var ute etter. Så
jeg ringte faren min, og han kom og hentet meg med en trailer. Så Gaston og jeg dro derfra samme dag.
Linselus
- Hvis du skulle karakterisere Gaston og Maxim – hvem er de?
- Gaston er en stolt, stor mann og han er impulsiv. Maxim er annerledes, han er
redd eller vár, og han er følsom og reaktiv. Jeg mener ikke at Gaston aldri blir
redd, forstår du vel? Jeg bare beskriver typene de er.
- Er det noe som er likt?
- Hvis du tar et bilde, vil begge to se inn i kamera!
Han ler. - De liker å vise seg begge to, og så er de ekstremt sjalu. Leker jeg med
dem sammen sier de begge ”jeg vil være føøøørst”. Men det som er viktig, er at det er et godt forhold mellom oss i bunnen. De hører på meg, og jeg gir dem mer frihet, så de kan vise meg i enda større grad at de er lydhøre.
Nerver… 
- Har du lagt merke til at man gjesper mye når man er nervøs? Han ler, og jeg tenker at mindre nervøs tror jeg ikke så mange klarer å fremstå. Vi løper foran og åpner porter ved å trykke på store røde knapper, og snart er vi i ”hallen bak hallen”. Blaha snakker med Anita, varmer opp litt, stryker med pisken over ryggen på hestene og lener seg til slutt tilbake på hesteryggen og slapper helt av.
Den nye hesten kommer inn, og Blaha ser den for første gang. Han gir en kort beskjed til eieren som står ved siden av leieren:
- Jeg kommer til å vise frem mine hester først, så kan du komme med din hest. Deretter tusler ”hest-hest-menneske trekløveret” tilbake til sin side av hallen. Den nye hesten er vever og ganske skremt. Brun i pelsen med edelt hode og spørrende, redde øyne, prøver den først å løpe litt, men blir til slutt bare stående spent og stille å skjelve. Jeg stiller spørsmål, mens Blaha sitter helt stille og uanfektet på den andre siden av hallen. Jeg får vite at dette er Eternal Beau, en fullblodsaraber som er 4 år gammel. Han er vokst opp i en flokk i Silkegård i Danmark. Han har aldri blitt behandlet av mennesker før, i alle fall ikke i form av trening eller 
- Goooooood evening everybody!!! Raise your hands if you love horses!!!
Ute sitter folk og venter. Inne sitter, halvveis ligger på en hest, og står vi og venter…
..og her på hest.no må dere klikke dere videre til DEL 2 dersom dere vil vite hvordan det gikk med Eternal Beau der inne i ringen i Danmark, og vil høre om Blaha virkelig er en trollmann!
