Utstillingsglede på Stav
Daladokka Til Gjermund Vaterland var kun minutter fra å miste livet, da hun ved hjelp av både letemannskap og ei synsk dame ble berget i siste liten. Da Hest.no besøkte henne på Tronhus noen dager etter den dramatiske redningsaksjonen i fjor, var hun fremdeles preget av hendelsen, både fysisk og psykisk.
Men ikke nå lenger. Blank og fin, med et flott hingsteføll ved foten, strålte den seks år gamle hoppa på utstillingsplassen på Stav. Og dommerne belønnet Daladokka med poengene 10 for rasetype, 9 på kroppsbygning og muskulatur, 9 for beinkvalitet, 9 for bevegelser og 9 i helhet. En fantastisk poengsum. Ikke rart at Gjermund smilte bredt!
Mye aktivitet
Det foregikk mye på Stav, Tretten i Gudbrandsdalen, denne septemberhelga. Den flotte, nye ridehallen ble innviet, dølahesten feiret med egen dag, det var NM for hovslagere, og søndag altså utstilling. Flere raser var representert; kaldblodstraver, døl, fjordhest, nordlands-/lyngshest, lipizzaner, New Forest, pinto og engelsk fullblod. Skjønt dølen definitivt var i flertall. Kanskje ikke så rart, i distriktet som gjerne kalles ”dølahestens vugge”?
Å stille hest må forberedes i god tid. Ikke bare skal dyret skinne, men for hester som ikke tidligere er premiert, kreves også bruksprøve. Noen skal dermed vise hesten under rytter i en såkalt gangartsprøve. Det vil si skritt, trav og galopp på begge hender, gjerne med litt økning på diagonalen, samt serpentiner i trav, holdt og rygging. En ganske enkel rideprøve med andre ord, men krevende nok for en tre- eller fireåring som ikke har noen erfaring fra før. Andre skal avlegge kjøreprøve. Da vurderes for- og fraspenning, skitt og trav på rette og buede linjer (stor volte på begge hender), stans i med- og motbakke, rygging, og kjøring i åttetall med en mindre diameter.
Enkelte velger å avlegge både kjøre- og rideprøve. (Døl og fjordhest skal vise kjøring, men kan velge rideprøven i tillegg. Nordlands-/lyngshest kan velge fritt, eller avlegge begge. Treårshopper kan kjøres eller tømkjøres.)
Travere har ikke krav om bruksprøve på utstilling, men det blir tatt hensyn til løpsresultater ved bedømmingen. Ponnier kan vises i tømkjøring. Hva som gjelder for de forskjellige rasene, står beskrevet under ”bruksprøvereglement” på nhest.no, som er Norsk Hestesenters nettsider.
Viktig og mønstre riktig
Hesten skal vises på best mulig vis. Med den manfrie sida mot dommerne i ringen, og lik vekt på alle bein. Nærmeste frambein skal være ca en hovlengde foran det andre frambeinet, og nærmeste bakbein ca en hovlengde bak det andre bakbeinet. Akkurat som ved mønstring for fotograf (se bildet under). Og så prøver man selvfølgelig til å få hesten til å se blid ut og spisse ørene, - noe som ikke alltid er like lett, særlig litt seint på dagen, når både folk og fe begynner å bli slitne… Skritt og trav vises etter dommerens anvisning, og da gjelder det å lange ut! Bevegelsene veier tungt når premiegraden bestemmes, de skal være ledige, taktmessige og ha god framdrift, så mønstreren har definitivt en viktig jobb. Som en ekstra oppmuntring blir det ofte satt opp premier til beste mønstrer, og det er jo utrolig stas å få! På Stav vanket det også slike oppmuntringspremier, både fra Norsk Hestesenter og lokale avlslag.
Ikke alltid gøy
Men alt er ikke nødvendigvis moro på utstilling heller. Enkelte ganger går det slett ikke som man håper. Slik var det for Ole Morten Bjertnæs og treårshoppa Bjertines Tiril. Til tross for en over gjennomsnittlig god kjøreprøve på hele 43 poeng og karakteren 8 både på bein og bevegelser, endte hoppa uten premiegrad. Dommerne trakk henne helt ned i 5 på rasetype og preg, og mente at hun hadde et langt og tungt hode, foruten lite rasepreg. Det var mange som hadde inderlig vondt av den dyktige og trivelige hestekaren da, skjønt han sjøl tok det pent.
Likeens ble to nordlands-/lyngshester avvist av dommerne fordi de var sårbeinte, noe som gjorde det umulig å bedømme bevegelsene. Et godt tips er nok å sko hestene før utstilling, eller i alle fall ikke å verke høvene like før! Å være øm på beina er ikke noe godt utgangspunkt.
Ellevill lykke!
Men to damer som gikk i taket av ellevill lykke under premieutdelinga, var Gunn May Næss, og datteren Hege. Gunn May og mannen Bjørn var i mange år meget suksessfulle oppdrettere av fjordhest, og avlet dyr som lå i landstoppen. Hege har også vært aktiv i hestemiljøet. Nå hadde de ikke deltatt på utstillinger på flere år, men ble tilskyndet av fjordhest-entusiast Terje Jørgensen i å vise ei av familiens to hopper, som han ville leie for avl neste år. Terje har hatt hoppa hos seg for trening i høst og kjørte henne til 39 poeng, mens Sindre Trettsveen tok seg av mønstringen for dommerne i ringen.
- Fint, nå blir det 2. premie, sa Terje, der han sto i utkanten sammen med Gunn May og Hege. Men da kritikken ble ropt opp, var det den kvite sløyfa som kom fram! Svingens Lykke fikk dermed 1. premie på sin aller første utstilling, og svarte til det vakre navnet sitt. Ikke rart det ble klemming og gledeshyl over en lav sko da…
Det vanket både kvite, røde og blå sløyfer på Stavutstillinga denne helga, og selv om noen få måtte gå skuffet ut av ringen, er det nye sjanser neste år.
