Lang og tøff vei tilbake
- Det er en superherlig følelse å vinne. Vi har fungert veldig bra som lag, og hatt det skikkelig gøy, forteller Henriette.
Helgen 8. – 9. september deltok hun i Norgesmesterskapet i Mounted Games for lag, som ble arrangert på Fredriksborg Hestesportsenter i Fredrikstad. Ni lag deltok, ett av dem var Vestfold MGA. Dette laget vant i fjor, og tre år på rad før det var det laget Sandefjord som vant. Felles for disse lagene er at Henriette og Karen har vært en del av dem alle årene de har vunnet.
Målrettet trening, en solid innsats i finalen og evne til å holde hodet kaldt i stressende situasjoner gjorde at Vestfold MGA også i år kunne smykke seg med tittelen Norgesmestere. Det var ingen selvfølge.
Ble holdt i kunstig koma
I mai 2011 skjedde nemlig det som ikke skulle skje. Under en lagkonkurranse på Fredriksborg var det noe som gikk galt i en veksling mellom Karen og Henriette. De kom mot hverandre i stor fart, da den ene hesten hoppet til siden. Det førte til at Henriette fikk hodet til hesten til Karen i magen.
- Jeg husker ingenting fra selve ulykken, og det er kanskje likegreit, sier Henriette.
Hun ble umiddelbart fraktet til sykehuset i Fredrikstad, hvor de forsøkte å stoppe de indre blødningene. Men skadene var så omfattende at hun ble fraktet videre med helikopter til Oslo Universitetssykehus. Skadeomfanget var stort, med punkterte lunger, skader på indre organer, en brukket arm og kutt i ansiktet.
- Dette skjedde på en søndag, og de holdt meg i koma til tirsdag. Men jeg våknet ikke før på torsdagen. De første dagene husker jeg ingenting fra, forteller hun.
Brudd på hodeskallen
Karen ble bare litt forslått i ulykken, hesten hennes Darling var det verre med. Først ble hun liggende livløs på bakken, men våknet etter hvert til liv. Hun hadde omfattende skader. Det viste seg at hun hadde fått brudd i hodeskallen, og et kutt i øyet.
- Disse skadene gjorde at Darling ikke kunne transporteres, og måtte bli stående i Fredrikstad. Selv bodde jeg i Oslo, og med en hest som trengte stell annenhver time ble det vanskelig. Det endte med at jeg bodde en periode hos en venninne, som også hjalp mye til i denne perioden. Vi var lenge i tvil om hun kom til å klare seg, forteller Karen.
Karen har skrevet en blogg om ulykken, og den første tiden etterpå.
Sakte, men sikkert gikk det bedre med Darling. I august kunne hun flytte til en venninne av Karen, og i november ble hun sendt til Fyresdal til en mounted games rytter. Hun har stall i et fjellnært strøk, med kupert terreng.
- Fra oktober ble hun ridd rolig. Men Darling fikk et kraftig slag i hodet, så jeg var veldig redd for hvordan det ville gå med balansen hennes. Det var grunnen til at jeg ville hun skulle stå et sted hvor det var litt terreng å bevege seg i, sier hun.
Tilbake i konkurranse
I midten av juni fikk Karen Darling tilbake. Hun kunne da begynne å ri hesten igjen, men hadde stort fokus på horsemanship. Darling er en gira hest, og har om mulig blitt ennå mer gira.
- Vi startet vår første konkurranse i midten av juli, en individuell konkurranse. Det gikk veldig bra, vi kom på andreplass. Videre deltok vi i en lagkonkurranse i midten av august, hvor vi vant, og nå i helgen red vi NM. Så dette ble tredje konkurransen i år, forteller hun.
Karen er glad for at ingen har lagt press på verken henne eller Darling for hvor fort de skulle komme tilbake. Dermed har de kunne ta alt i sitt tempo. Karen red imidlertid flere konkurranser i fjor, da på lånt hest.
- Vi har trappet gradvis opp. I begynnelsen var hun med på trening uten å gjøre noenting, bare se på hester som løp rundt henne. Nå merker jeg ingenting på henne, selv ikke i vekslingene. Hun fungerer helt som hun skal, sier Karen.
Gode støttespillere
Til tross for alvorlige og omfattende skader, og legens advarsler, tok det ikke så lang tid før Henriette var tilbake i salen. Etter en måned fikk hun stefaren til å leie henne på en liten skrittetur. Men kroppen var mørbanket, den trengte tid til å heles. Motivasjonen var imidlertid på topp, Henriette skulle tilbake.
- Det er lett å bli redd etter en slik opplevelse, så for meg var det viktig å komme fort tilbake. Men jeg måtte høre på kroppen, og ta ett steg av gangen. Selv om jeg følte meg fin en dag eller to, kunne jeg få en skikkelig nedtur like etterpå. På grunn av punktert lunge, orket jeg ikke så mye. I løpet av denne perioden mistet jeg dessuten mye muskler, forteller hun.
Heldigvis hadde hun familie som støttet henne. Hesten hennes ble noe forslått i ulykken, og måtte sprøytes. Lillesøsteren Elise tok seg av opptreningen.
- Mamma og pappa har også støttet meg veldig. Jeg hadde nok ikke kommet tilbake om det ikke var for dem, de er tøffe med meg. Ettersom jeg ikke kunne ri i fjor sommer, reiste jeg rundt i Storbritannia i en måned og kikket på konkurranser. Da jeg kom hjem var motivasjonen ennå større, jeg skulle virkelig tilbake, forteller Henriette.
Er ikke redd
Den første konkurransen red hun allerede i august i fjor, også det var lag-NM. Og laget hennes vant.
- Jeg innså etterpå at jeg egentlig ikke klar for å ri den konkurransen, formen var ikke helt på topp. Men det var viktig for meg, ikke minst mentalt. Jeg tror det hadde vært verre for meg å vente helt til våren igjen før jeg fikk ridd, sier Henriette.
Nå er formen stort sett på plass, hun har også trent mye utenom ridningen. Men på grunn av et komplisert brudd i armen har hun nå fire plater som til tider er smertefulle. En annen ulempe med å være borte, er at de andre rytterne får mulighet til å få et forsprang og bli ennå bedre. Og ikke minst finpusse på samspillet.
For Henriette og Karen ligger utfordringen i å veksle med hverandre, og det er ikke til å unngå. På laget deres rir som regel rytterne i en fast rekkefølge i alle øvelsene. Henriette starter, Karen er nummer to. Dermed må de to veksle med hverandre.
- Folk har reagert på at vi fortsatt veksler til hverandre. Men det er ikke noe problem. Det var ikke hestenes feil at vi kræsjet, det var bare maks uflaks. Jeg er ikke redd, og jeg tenker ikke så mye over det akkurat når jeg rir. Men tankene kan komme både før og etter, forteller hun.
Godt samarbeid
Både Karen og Henriette har deltatt i internasjonale konkurranser og vært på landslaget i flere år før ulykken skjedde. Det gode samholdet har om mulig blitt ennå sterkere etter denne hendelsen. Ulykken, som er en av de alvorligste som har skjedd under en mounted games konkurranse i Norge, har også preget miljøet.
- Vi merker at rytterne er mer opptatt av å ikke stå i veien for hverandre i vekslingsområdet nå. At man ser hvor folk er, og ikke bare på sitt eget lag, sier Karen.
Om to uker skal Karen og Henriette ri NM-par sammen, for første gang med hverandre.
- Vi fungerer godt sammen, og vi rir nok litt taktisk. Istedenfor å stresse med at vi skal vinne hele tiden, fokuserer vi mer på å ha flyt. Det har vi vunnet mye på, sier Karen.
Henriette ser virkelig frem til å avslutte sesongen sammen med Karen.
- Det blir den siste konkurransen for meg i år, noe som på en måte er litt trist. Da er det nesten et år til neste gang. Jeg håper imidlertid vi gjør det bra, da blir det en ekstra motivasjon til å trene mer til neste år, avslutter Henriette.
Resultat lag-NM i Mounted Games 2012
1. Vestfold MGA
2. Wildcats
3. Moss/Ski
4. TopGun
5. Team Hurricanes
6. Hurlumhei Mix
7. Sork MGA
8. Ponnifolka
9. JRK Tønsberg
