Treningsøkt i det våte element
Innendørs svømmebasseng
Holt Hestesenter ligger på Kløfta, noen mil nord for Oslo. Det ble bygget for tre år siden, og består av en svømmehall og en stall. Line Willersrud er ildsjelen bak prosjektet, men får god hjelp av mamma Astrid og den tidligere jockey og galopptreneren Paul Carter. Hestesenteret ble til virkelighet etter at Line hadde tatt stallmesterutdanning på Villhelmsborg i Danmark og jobbet en sommer ved et innendørs svømmebasseng for hester i Ikast.
- Før vi startet byggingen hadde vi en studietur til England der vi kikket på forskjellig løsninger på bassenger. Ved hjelp av disse erfaringene har vi konstruert vårt basseng så praktisk som mulig, sier Line.
Bruker sjelden klor
Magen til Rei Pjokken beveger seg i takt med åndedragene. Paul holder han i grima og lar han få en liten pustepause før de går i gang med siste akt. Nå skal han svømme noen runder i bassenget andre veien, slik at muskulaturen ikke blir trent skjev.
- Det er veldig tungt for dem å svømme i rundbassenget, for da må de hele tiden balansere seg slik at de svinger. Ferske hester svømmer bare rette lengder frem og tilbake, og det er ikke alle som verken trenger eller klarer å svømme i rundbassenget, forklarer Line.
Rundbassenget er ni meter i diameter og henger sammen med rettbassenget som er 30 meter langt. Bunnen befinner seg 2,70 meter under vannoverflaten. Det eneste som mangler i svømmehallen er lukten av klor.
- Vi klorer bare vannet en sjelden gang, siden vi har et renseanlegg som er basert på ozongass. Det samler seg av og til litt slam på bunnen som må renses vekk, men ellers har vi ikke byttet vann siden anlegget var nytt. Vi bare etterfyller vann etter behov, sier hun.
Store tørkevifter
Svømmehallen er laget i betong. Treull på veggene demper lydene og god isolasjon sørger for behagelig temperatur året rundt.
- Vi lar det være 18 grader i bassenget hele tiden. Er det varmere gidder ikke hestene å jobbe. Men vi trenger ikke å varme opp vannet, de store tørkeviftene her inne sørger for at både rommet og vannet holder en grei temperatur når det er kaldt ute, sier hun.
Langs den ene siden av bassenget er det fire store spiltau med metallvifter fastmontert i taket. Om vinteren er det ikke en eneste hest som forlater svømmehallen med vått hår.
- Stallen vår er ikke isolert, så på de kaldeste dagene er det rett rundt frysepunktet der inne. Dette har vi gjort for å få best mulig luftkvalitet der hestene oppholder seg mest. Flere skadete hester skal helst stå i boksen sin hele tiden, og da kan vi ikke slippe dem ut i luftegårdene, sier Line.
- Trivselsflekkene spretter ut!
I stallen er det tretten bokser, to av dem benyttes til egne hester mens resten er beregnet på hester som står på senteret til trening.
- Jeg har fått inntrykk av at mange hester blir deprimerte når de må stå lenge på boksen, de er tross alt arbeidsdyr. Flere har virket svært nedfor når de har kommet hit, men etter noen dager med svømming blomstrer de opp og trivselsflekkene spretter ut! Sier Line.
- Dersom en hest er skeptisk til å gå ut i vannet, er vi veldig forsiktig med å presse dem. Hvis de får en dårlig opplevelse i nærheten av bassenget, kan du være sikker på at den aldri går uti igjen. Derfor kan de godt bruke en time på å bestemme seg, mens andre går rett uti, sier hun.
Ulik svømmeteknikk
Og det har ikke alltid noe å si om en hest liker å bade ute. Noen badenymfomaner nekter å gå uti bassenget, mens andre hester som er livredde for sølepytter kan få kurert vannskrekken.
- Noen hester er mer under vann enn de er over, og de elsker det. Men dersom hesten hater svømming i basseng, ser jeg ikke helt poenget med å trene dem på denne måten, sier Line.
Blant de hestene som kommer seg uti bassenget, er det ikke alle som har like god svømmeteknikk. Det kan være avgjørende for hvor mye utbytte de har av svømmetreningen. Enkelte hester tar overhode ikke i når de svømmer, de bare plasker rundt og koser seg. En slik hest vil ikke bruke seg like mye som en hest som virkelig tar i mens den svømmer. Og i løpet av tiden Line har holdt på med svømmetreningen har hun sett tendenser hos de ulike hestetypene.
- Kaldblodstravere går nesten alltid uti og svømmer helt greit, det samme gjør varmblodstraverne men de har ganske ulik svømmeteknikk. Galopphester kan være vanskelig å få uti, mens med ridehester vet man aldri. Det hender en sjelden gang at vi ikke får dem uti i det hele tatt, sier Line.
Astrid åpner gangbroen, og Rei Pjokken kan forlate rundbassenget. Sekunder senere stiger han opp av bassenget med et fornøyd prust. Oppgangen er buet og polstret.
- Det er i denne enden vi tar hestene uti bassenget første gangen, og vi har laget en bue her slik at de ikke skal kaste seg ut i vannet. Da er det også mindre fare for at de hopper over kanten, noe som kunne ført til alvorlige skader, sier Line.
Det kreves tre personer første gang en hest skal svømme. En som holder på hver sin side av grima, og en som holder i et tau festet til halen. Dette hjelper hesten til å holde balansen i vannet, og fungerer nesten som en redningssnor. Vanligvis tas dette tauet av etter et par ganger, men enkelte hester kan være så usikret at de må svømme med det hele tiden.
- Noen hester er så snille at man etter hvert kan svømme dem alene, men stort sett er vi to som holder hesten og en som løfter gangbroen dersom vi bruker rundbassenget, sier Line.
Trener opp skader
Ti minutter har gått siden Rei Pjokken satt første hov uti vannet. Nå er han ferdig.
- En hest kan ikke svømme like lenge som den trenes, ettersom det er ganske hard trening for dem. Et av bassengene vi besøkte i England hadde dobbelt så stort rundbasseng som vi har, og der regnet de med at tre runder hver vei tilsvarer to timer bakkearbeid for hesten, sier hun.
Forskjellen på svømming og vanlig trening er imidlertid at hesten ikke belaster beina i vannet. Det er derfor et godt alternativ til å bygge opp hester som har vært skadet.
- Dersom en hest får beinskade eller må sprøytes i ledda og skal stå på boksen noen uker, mister de fort grunnkondisjonen. Med svømmetrening kan de holdes i gang hele sykeperioden. De får brukt lungene godt siden de må ta dype åndedrag når de svømmer og de får i gang blodsirkulasjonen. Det er dessuten svært løsgjørende for alle hester, siden de blir tvunget til å bruke hele kroppen, forteller Line.
Styrker kondisjonen
Men det er ikke bare syke hester som har godt av å trene. Rei Pjokken er helt frisk, og er aktiv travhest. Han skal snart ut i løp igjen.
Paul setter kaldblodsen inn i vaskespiltet og spyler av han. For at muskulaturen skal ha best mulig utbytte av dusjen, er vannet varmt. Hadde det vært vinter ville Rei Pjokken fått noen minutter inne i en av tørkebåsene, men nå tusler han bare tilbake til stallen der Paul henter hest nummer to som skal svømmes denne ettermiddagen.
Vanskelig å få kunder
- Et av problemene kan være at det tar tid for travtrenerne å frakte hesten hit, og dersom den skal stå her i helpensjon vil treneren tape penger mens hesten er her. Det er ikke enkelt for dem å få fylt den ledige boksen bare for en måned eller to, sier Line.
Hundesvømming
Både Paul og Astrid jobber på hestesenteret på frivillig basis, mens Line i tillegg jobber som fast dyrepleievikar på Bjerke Dyrehospital. Og slik må det fortsette frem til stallen blir fylt opp med kunder.
- Så lenge jeg jobber på dyrehospitalet har jeg ikke tid til å svømme flere hester. Alt må gjøres på kveldstid. Men dersom jeg får fylt opp stallen med hester til trening, vil jeg kunne ha det som heltidsjobb, sier Line.
- Mannen min prøvde å starte gressklipperen her en dag, men blei fort stoppa. Dette gresset skal jeg ta meg av, smiler Astrid og gir de to kaldblodsene en velfortjent smakebit.
