Gjør det de kan best
Året er 1987. Bon Jovi topper hitlistene med Livin’ On A Prayer og hockeysveis er på moten. Under Norgesmesterskapet i sprangridning er det to navn vi fortsatt kjenner godt i dag som kjemper side om side, og ifølge Geir Gulliksen er det under et halvt sekund som skiller de tre rytterne som ender opp på pallen når alle rundene er ridd ferdig.
- Jeg endte opp med bronse, mens Stein Endresen vant NM-gull og sin første kongepokal, forteller han.
Det skulle gå ytterligere fem år før Geir Gulliksen kunne klatre helt til topps på pallen under Norgesmesterskapet i sprangridning. Og siden har det blitt flere gull på både Endresen og Gulliksen. Før dette mesterskapet hadde Stein Endresen fire kongepokaler og Geir Gulliksen syv.
Tar ingenting for gitt
Årets Norgesmesterskap ble arrangert på Epona Ryttersenter utenfor Kristiansand 1. – 5. august. Rytterne skulle gjennom to innledende avdelinger torsdag og fredag, før de kunne ta fatt på finalen som gikk over to omganger på søndag.
Geir Gulliksen fikk den helt klart beste starten da han vant første avdeling med hesten L’Espoir, og fortsatte med en feilfri runde i andre avdeling. Rytterne tok med seg feilpoengene fra de to første avdelingene inn i finalen, og der var Gulliksen den eneste som stod på null. Med to feilfrie runder i finalen ville han dermed være garantert gull. Selv var han ikke like sikker før klassen startet.
- L’Espoir er en veldig spesiell hest. Han kan hoppe kjempefint den ene dagen, og helt ut av det blå få 12 feil den neste. Det er dessuten en hest som lar seg stresse veldig dersom han gjør en feil og river, da kommer det gjerne flere riv. Så man vet aldri. Jeg tar aldri noe for gitt, forteller Gulliksen.
Flere utfordrere
Til sammen var 15 ryttere kvalifisert til finalen, som gikk over en 1,50 meter høy bane. Og den var utfordrende nok. I første omgang var det kun fire ryttere som gjennomførte feilfritt. En av dem var Gulliksen.
Før andre omgang var det fortsatt svært åpent om medaljeplassene, og det var flere godt erfarne ryttere som ble med og kjempet i toppen. Fjorårets Norgesmester, Nina Braathen, hadde med seg 12 feil inn i finalen. Da lå hun på en foreløpig 9. plass, men med to feilfrie runder i finalen var medalje plutselig innen rekkevidde. Stein Endresen og Acolino hadde med seg 11 feilpoeng inn i finalen, også de hadde to feilfrie runder. Han gikk dermed opp i en foreløpig ledelse.
På startlisten gjenstod to navn, Therese Søhol Henriksen og Geir Gulliksen. Henriksen hadde med seg tre feilpoeng inn i finalen, og fikk fem feil i første runde. Likevel ville en feilfri runde holde til ledelse. Slik gikk det ikke. Med to riv måtte hun se seg dyttet ned fra pallplasseringene.
Ikke helt feilfri
Så gjenstod en rytter. Geir Gulliksen åpnet med en feilfri runde, og nå kunne han tillate seg to riv og likevel bli Norgesmester. Med en rutinert og rolig hånd loset han sin spesielle hest over hinder etter hinder. På nest siste hinder dultet de ned en bom, men kom seg feilfritt over det siste.
- Jeg måtte jo gjøre det litt spennende, roper han mot dommertårnet idet han rir i mål med et stort smil.
Stein Endresen endte dermed opp med sølv, Nina Braathen med bronse.
- Jeg synes fortsatt det er veldig gøy å vinne, det er fortsatt veldig stas å få kongepokalen. Nå har jeg åtte, målet er ti, forteller Geir Gulliksen etterpå.
Legger ikke opp med det første
Han har nemlig ikke tenkt å gi seg med det første, ei heller en av hans største konkurrenter gjennom fire tiår – Stein Endresen.
- Det er et nytt OL om fire år, og det er et mål å kvalifisere seg dit som en siste krampetrekning i rytterkarrieren, smiler Endresen som i 2016 vil være 57 år.
At han nettopp har mistet sin topphest Cabachon, som ble solgt til Ukraina, setter han noe tilbake. Men hesten han tok NM-sølv på, Acolino, er ikke nødvendigvis noe dårligere.
- Acolino har nok noe av den samme kapasiteten som Cabachon, men han er en mer krevende hest å ri. På Cabachon kunne man nesten bare sette seg opp og lukke øynene, mens her må jeg virkelig jobbe. Han er hingst, og kan bli litt feig. Så vi trenger litt tid for å bygge opp selvtilliten. Under NM har han kun hatt to hårfine riv, så jeg er veldig fornøyd, sier Endresen.
Rutinene som teller
Gulliksen på sin side føler han rir bedre nå enn noen gang, og mener erfaringen han nå sitter med spiller en stor rolle. Spesielt i mesterskap.
- Det ser man jo blant annet på hvem som stod på pallen i år. Vi hadde ikke nødvendigvis de beste hestene, men vi har rutinen. Tidligere ville vi vinne litt for mye, nå er vi mer realistiske på hva hestene våre faktisk har kapasitet til, sier han mens Endresen nikker bekreftende.
Og seieren smakte ekstra godt av flere grunner for Gulliksen.
- Siste året har det vært strevsomt med helsa, jeg fungerer greit, men ikke hundre prosent. Da hjelper det med en opptur som dette, sier han.
Det ble imidlertid ikke noe bad i vanngraven på han, slik tradisjonen er med NM-vinnerne.
- Nei, nå har jeg slått meg så mange ganger når jeg har blitt kasta i vanngrava, dessuten tror jeg ikke Nina og Stein hadde orka å bære meg bort, avslutter Gulliksen med et smil.
Hele resultatlisten finner du HER.
Mer stoff fra de øvrige NM-finalene kommer om kort tid her på hest.no.
