Skofrihet – sunnere høver gir en sunnere hest!
- Hva innebærer skofrihet?- Det innebærer at du ikke skor hestene dine. Punktum.
- Hva er fordelene med det?
- Du får sunnere høver og dermed en sunnere hest, svarer Esther Reiss. Hun begynte med hest i voksen alder. Ideen var å gjøre noe sammen med sønnen. Men det ble Reiss selv som ble bitt av basillen. Etter et fall fra hest som førte til ryggbrudd, var hun fortsatt ikke kurert. Hun begynte med islandshester, og hun har fortsatt to egne.
Fransk dressur
- Han er en av de få gjenlevende som har oversikt over den klassiske franske dressuren. Jeg er opptatt av at denne typen dressur kan overføres til alle raser, og man ser paralleller til den amerikanske Horsemanship grenen. Det gjør man ikke like lett i den tyske klassiske dressuren som jo er mest brukt i dag, forklarer hun. For Reiss har nemlig et ben innenfor horsemanshipverdenen også. Siden 1998 har hun jobbet sammen med Leslie Desmond.
- Jeg har lært masse, og nå holder vi kurs sammen, sier hun. Reiss har også islandshestforeningens stallmesterutdannelse.
Høver
Reiss er i ferd med å utdanne seg til Strasser-godkjent hovpleier. Hun vil, når hun blir ferdig, være en av de få i Norge med denne utdannelsen. Man må godkjennes hvert år for å få beholde tittelen. Høver må tas alvorlig.
- Det er et paradoks, sier hun: -Hesteeiere bruker equiterapeuter, kiropraktorer og fysioterapeuter. De er såå fantastisk nøye med hestens muskler. Også kan de bruke så nedrivende sko på hestene. De er så perfeksjonistiske på alt annet enn høvene. Bruk av sko får konsekvenser for hestens bygning og muskelbruk.
Utegang og overgang
- Men det må da være noen ulemper med skofrihet? Ellers ville vel alle hatt hestene sine uten sko? Hva med Norge på vinteren for eksempel: Vi har jo is?
- Jo da, det finnes ulemper, men det går ikke så mye på føre, sier Reiss. Hun forklarer:
- Du kan ikke ha skofrie hester på boks, du må bruke utegang. Man får jo ikke til helt naturlig oppstalling, men du må tilstrebe naturlig hestehold i måten du staller opp på. Og så er det overgangen fra syke til sunne høver. Overgangsfasen kan være tricky, og krever mye ekspertkunnskap. Som regel er høvene syke fordi de har hatt sko, eller for mykt underlag og for lite mosjon.
Mosjon
- Man må vurdere underlaget etter hvordan hoven ser ut også. De fleste hester kan gå rett på asfalt, men grus for eksempel, sliter på hoven, og den blir ofte ikke slitt jevnt. De vil dermed ikke kunne gå så langt på grus. Det er to ting som gjør skofrihet og mye mosjon på hardt underlag så viktig: Jo bedre hoven, hovmekanismen, fungerer jo fortere vil den vokse. Og jo mer den brukes, jo fortere vokser den. Blodsirkulasjonen øker, og dette stimulerer veksten. I tillegg blir de vannrette ringene i hoven klemt sammen per steg på hardt underlag. Det gjør at hoven hardnes og herdes, forklarer Reiss.
Sugekopp
Når det gjelder det ikke alltid like innbydende norske vinterføret, er ikke dette det største problemet, forteller Reiss.
- Det er ikke verre å gå på glatt vinterføre enn på glatt sommerføre, særlig gjørme, mener jeg personlig. Det gir hestene det samme ubehaget. Men det er også stor forskjell på en barbent hest og en skofri hest. Ballene på en skofri hest er lavere fordi draktene er lavere. Selve hoven virker som en sugekopp fordi den utvider seg når den treffer bakken. Hjørnestøttene er riktig dimensjonerte og har en bremseeffekt som ligner på trekantene på et bildekk. Dersom du ønsker å bruke brodder, finnes det faktisk støvler med brodder du kan ta på. Jeg gjør ikke det selv, for hestene mine stolprer litt og tilpasser seg både gjørme og is. Det du ikke får gjort, er å trene speed på is, men jeg vet ikke helt hvor godt det vil gå med broddsko heller, sier Reiss.
Overgangsperiode
- Kan man gå rett over fra sko til skofrihet på en hest?
- Nei!
- Hvor lang overgangsperiode trengs?
- Det varierer veldig etter hvor optimalt korrekt beskjæring hoven får, hvor skadet hoven er og hvilke problemer den har på forhånd. Men det tar vanligvis mellom fire og åtte måneder, forklarer Reiss. Det brukes ikke vanlige hovslagere til å beskjære skofrie hester, det trengs spesialhovslagere.
- Måten vi beskjærer hoven på er omstridt, men det er forsket mye for å utvikle metoden. Veterinærprofessor Hiltrudt Strasser i Tyskland har undersøkt ville mustanghøver, og i USA har Jamie Jackson også jobbet mye med å finne ut hvordan hoven fungerer når den fungerer optimalt, sier Reiss. Hun utdanner seg nå til Strasser-godkjent hovpleier.
Distanse
Metoden gjør det mulig å ri hestene lengre distanser uten sko. Dette er dermed veldig interessant for distanseryttere. Grunnen til det, er at de blir diskvalifisert for pulsen på hesten hvis den er for høy. Er hesten skofri, får den bedre kretsløp og dermed lavere puls.
- Distanseryttere bruker skofrihet, og de vinner, sier Reiss.
Støtdemper
- Det finnes ulike typer grener innen hestesport, er skofrihet like funksjonelt i dem alle? En ting er når hesten skal løpe. Hva med når den skal hoppe? Har du en våt, sleip gressbane på andre siden av et høyt hinder, lønner det seg ikke da med gressbrodder?
- Det går helt fint å bruke hesten i både dressur og sprang med skofrihet, sier Reiss som selv har en lippizaner . I sprang vil du også kunne unngå blant annet hovsenebetennelse i mye større grad. Skoing tar nemlig bort ¾ av hovens støtdempende funksjon.
Parallelt med bakken
- Hos ville hester ser man at hovbenet er parallelt med bakken, og det er dette vi etterstreber når vi beskjærer. Dette blir ikke nødvendigvis riktig å gjøre hvis hesten har sko, understreker Reiss. Skoen hindrer hovens ekspansjonsmuligheter. Men dersom man får det til riktig på skofrie hester, forebygger man også mot hovbensrotasjoner og forfangenhet, sier Reiss.
Vil du vite mer om skofrihet kan du følge med på diskusjonene om dette temaet på vårt forum Naturlig hestehold.
