Bevarer tannspissene
At hestens tenner trenger både ettersyn og stell med jevne mellomrom for at hesten skal fungere optimalt, er nok de færreste i tvil om. Hestene sliter like mye på tennene i fangenskap som i det fri, men fôret vi gir, oppstalling og bruken av bitt og hodelag kan føre til ujevn og skeiv slitasje på visse tenner som igjen kan skape problemer.
Hvilken metode veterinæren eller tannbehandleren benytter seg av for å rette opp i dette varierer. Det mest vanlige er å ha fokus på å fjerne alt som er skarpt og muligens skaper problemer inne i hestens munn. Aasne Moe velger å se litt annerledes på det.
- Det er ingen sykdom for hesten å ha tannspisser, de er skapt slik fra naturens side for å kunne tygge gress og kutte fiberrik mar med letthet. Kan virkelig naturen ta så feil? Undrer hun seg over.
Moe forklarer at hesten trenger skarphet på de øvre kinntenners ytterkant og de nedre kinntenners innerkant for å tygge maten på en anatomisk korrekt og fornuftig måte, og for å skape balanse i kjeveleddet.
Innvirkning på hele hesten
Etter at Aasne Moe var ferdig med veterinærutdannelsen i Budapest, ønsket hun å fordype seg mer i tannbehandling av hest. Etter hvert kom hun i kontakt med en gruppe mennesker og en skole i USA som ser på hele hesten i forhold til tennene. De fokuserer spesielt på kjeveleddet og dets viktighet i forhold til kroppens bevegelser.
- Man kan si at tannbehandling av hest har delt seg i to retninger. Den mest vanlige hvor man runder av alle spisse kanter, og denne hvor man bevarer kantene, fokuserer på en balansert kontaktflate og bruker mer punktbehandling. Her hjemme blir den ofte kalt for svenskemetoden, ettersom det er en voksende retning som inngår i spesialistutdanningen for hest i Sverige, forteller Moe.
Hun deltok på et 18 måneders program, og har vært gjentatte ganger i USA for å lære mer.
Punktbehandling
Når Moe skal undersøke tennene på en hest, går hun først grundig gjennom hele hesten utvendig. Hun trykker på punkter som typisk kan være ømme dersom det er problemer i tenner eller kjeve, videre tar hun en grundig kikk i munnen for å se om det er noe hun kan gjøre for å løse problemet.
- Når man skal behandle hestens tenner, skal man gjøre dette med presisjon, perfeksjonisme og kun på de punkter som har behov. Man behøver ingen maskin eller aggressiv muskelkraft for å utføre dette, sier hun.
Hun er skeptisk til bruk av el-verktøy, rett og slett fordi det er vanskelig å være presis nok. Det er fort å ta for mye, og varmedannelsen kan bli så høy at den endrer tannstrukturen. Tar man for mye, kan man dessuten gjøre uopprettelig skade i hestens munn.
- Man kan også gjøre stor skade på hestens tenner med håndrasp. Til syvende og sist kommer det alltid an på hånden som holder instrumentet, sier Moe.
Spissene er ikke årsaken
Det er en vanlig oppfatning at hestens tenner må raspes fordi den får sår. Moe mener sårene er symptomer på at noe annet er galt, og om man bare fjerner alle spissene vil problemet mest sannsynlig vende tilbake.
- Jeg skjønner ikke hvorfor man skal raspe bort noe som i utgangspunktet ikke er et problem. Jeg har inntrykk av at mange får undersøkt hestens munn en gang i året, og veterinæren eller tannbehandleren bare rasper for å raspe. Det vil jeg si er bortkasta tid, penger og det er uheldig for hesten, sier hun.
Typiske årsaker til sår i hestens munn kan være:
- Ubalanse på en eller flere tenner
- Fortennene er for lange eller slitt skeivt
- Låsninger i kjeven og nakke
- Ubehagelig bitt som gjør at hesten tygger seg i kinnet
- Bittet sitter for høyt opp
- Feil type bitt
- For stram og høy nesereim
Ustabilt kjeveledd gir problemer
Fra naturens side har hesten en skarp kant langs utsiden av kinntennene oppe og på innsiden nede. Den vanlige tannbehandlingen av hest består i å runde av hele kuttekanten.
- Tenk deg at du skal klippe opp ti kilo høy, da runder du ikke av saksa først, sier Moe.
Når kuttekanten rundes av må hesten bruke mer muskelkraft for å tygge maten, noe som går på bekostning av kjeveleddet. Et potensielt ustabilt eller overanstrengt kjeveledd kan gi flere kroppslige symptomer, og mange av dem kommer over tid:
- Store spenninger i kjeve, nakke og rygg
- Tap av ryggmuskler
- Ømhet i tunge/kjeve
- Problemer i kryss og bakbein
- Hesten snubler
- Uvillighet med bitt, hesten kaster på hodet eller legger seg dypt
Skal hesten prestere på topp er det helt avgjørende med en optimal kontaktflate på tennene for å gi riktig balanse for kjeveleddet og videre til hele kroppen.
En liten gruppe
På mange måter ønsker Moe å gjøre minst mulig med hestens tenner. Hun har erfart at de hestene som er gjort minst med tennene på, er mye bedre balansert og mindre såre.
- Selv om jeg i en del tilfeller ikke rasper noe på tennene til hester jeg undersøker, er det viktig å sjekke dem jevnlig. En hestekjeve som ikke roterer riktig kan gi mange problemer, sier hun.
Og til tross for at Moe er litt kjerringa mot strømmen med sin ideologi bak tannbehandlingen hun driver med, har hun nå blitt så etterspurt at hun lever av kun dette.
- Foreløpig er vi bare en liten gruppe i Norge som tenker slik, men alt må begynne et sted. Jeg får bevist daglig at denne metoden har noe for seg, avslutter hun.
