På unghestdag hos Terje og Stine!
NANNESTAD, mars 2012: Den lille heter Lynes Blesa, og er etter Bekkebrunen. Eieren har kommet helt fra Fagernes og hit til Maura, for å være med på unghestkurs.
- Njaaa, kurs og kurs… Terje Vollaug trekker på det.
- Det er vel mer for å komme sammen, og så spenner vi for og kjører litt… De som har lyst til å kjøre tømmer får prøve det, og de som vil kjøre slede eller trykkvogn, gjør det.
Trygg start
Hestekaren fra Nannestad er akkurat så lugn og rolig som han ser ut til. Og skulle det gå hett for seg, mestrer han det og. Alle kjenner til at Terje i flere tiår har tatt på seg å få kjørehester av slike som andre ikke har fått til.
Mange er de hester som har kommet seg gjennom kjøreprøva på den måten, og dermed blitt reddet fra slakt. Kan hende er det derfor det har møtt fram såpass mange i dag, fordi de føler seg trygge nok her til å spenne for unghesten for første gang, eller få råd om dette og hint?
12 – 13 hester har vært innom i løpet av dagen, foruten en mengde mennesker helt enkelt som liker å samles der det lukter hest.
I sitt rette element
På bålet freser flesk i panna, pølser ligger på grillen, brød og kaffe står på bordet. Folk sitter og skravler, mens de gumler og koser seg i solskinnet.
- Bare forsyn dere, alle må spise seg mette, oppfordrer Stine Foss.
Stine er høyst delaktig i hestestellet på Vollaug. Det er hun som har jobben med å preparere de mange hingstene som kommer til utstilling herfra. De blir pusset og vasket og polert til de skinner. Nå fyker hun omkring og sørger for at alle får noe varmt i kroppen. Omsorgen for både to- og firbeinte er stor.
-Dette er det beste kurset jeg har vært på, og attpå til er det gratis! utbryter Benedicte Ajer.
Hun har med seg fireårshoppa Vistekleivens Fenny e. Tirils Eldar.
- Jeg har vært på mange kurs, men ofte kommer man liksom aldri lenger enn til tømkjøring og løse drag. Her får vi spenne for, og se hvordan hestene fungerer i sitt rette element, i skogen! Jeg planlegger å stille Fenny i Lyngdal til høsten, og der skal vi jo ha kjøreprøve. Dette har vært topp, smiler hun.
Skrangler og rasler
Vesle Lynes Blesa har fått på seg utstyret. Ordentlig bogtresele, gitt. Storøyd og tillitsfullt følger hun eier Terje Bakkene og stiller seg pent i bøyledraget, mens Svein Thon og Terje Vollaug setter i selepinnene. Så tar Terje tømmene, og eieren leier i gang.
Smilende blikk fra tilskuerne følger den vesle hoppa der hun tusler nedover plassen. Ikke noe å være redd for dette, enda det skrangler i draget og rasler i kjettingene. Etter et par små runder rundt plassen, hekter Terje på en liten rajestump.
- Hun må jo ha lass, smiler han muntert.
Og veslemerra trekker høytidelig sitt livs første "tømmerstokk".
- Dette leiter ikke på henne. Det beste er å begynne tidlig, mener Vollaug bestemt. Da er det ikke noe styr, og man behøver ikke være hard med dem. De skal ikke arbeide eller dra noe tungt, men få prøve litt! Korte stunder av og til. Da har de hatt en hyggelig opplevelse. Det husker de.
Tålmodig unghingst
Elin og Even Teigmoen fra Kvam i Gudbrandsdal er vel de som har reist lengst i dag. Treårshingsten Bjørkerustas Stjernar skal stilles på Stav denne våren, og behøver trening både som kjørehest, og i å tåle fremmede hester og uvant liv omkring seg.
Nå leier Even den langbeinte unghesten over først ett drag på bakken, og så opp i metalldragene på T-carten. De er litt høyere, og hesten må løfte beina godt. Terje hjelper til å sette i en selepinne, for det er viktig å få i disse likt, i tilfelle en uerfaren hest skulle gjøre et byks. Men Stjernar har kommet lenger i utdanningen enn som så, og står riktig så fint.
Neste generasjon
Sola begynner å gå ned bak åsen. Ei brun hoppe, Varga e. Teigeblesen, har fått seletøyet på. Terje hjelper med å sette for, og ti år gamle Marte Gigstad fra Skrautvål setter seg i sleden og tar tømmene. Hun har gjort det før, det er lett å se. Øvet og sikkert styrer hun den store hoppa ut på jordet, og lar henne skritte i snøen mot skogkanten.
- Marte har vært med og kjørt hest i flere år, bekrefter en stolt pappa, Gjermund Gigstad. Når interessen er der, går det lett å lære, mener han. Og Marte får vi nok helst se mer til etter hvert. Riktignok har far tømløkka i neven for sikkerhets skyld, men det er Marte som har kontrollen.
Fine erfaringer
Snart begynner plassen å tømmes. Varga og åringshoppa skal stå på samme henger tilbake til Valdres, og straks den store er på, kommer lillemor etter. God hengertrening også, dette! Så er kurset over, og både folk og fe har med seg nye, fine erfaringer etter en flott unghestdag i Nannestad.
Artikkelen har stått på trykk i Dølahesten, medlemsbladet til landslaget for dølahest.
