Savner ikke Norge
Rommet de bor på er ikke mye større enn at det får plass til tre senger og en hylle. Skoutvalget på toppen av hylla vitner lite om hestejenter, men som de forklarer: “Når vi går i hesteklær dag ut og dag inn er det gøy å kle seg opp når man først får muligheten.” På veggen henger bilder av halvnakne, veltrente damer i bikini. En veggpryd det er vanskelig å ikke stille spørsmålstegn ved.
- Haha, det er litt flaut, men vi bruker dem som motivasjon, ler Johanne, ei av jentene som bor på rommet.
Denne artikkelen forteller om livet til noen av elevene på Ålborg sportshøyskole i Danmark. Ønsker du å lese mer om selve skolen, leser du artikkelen “Trenerutdannelse i Danmark”.
Aldri alene
Vi treffer Johanne Ressem, Vibeke Nybø og Therese Bjerkan Høgler på rommet deres på internatet til sportshøyskolen. Her bor de sammen, deler opplevelser, erfaringer, bøker, og noen ganger også sokker (kan det i alle fall virke som). Hybellivet på sportshøyskolen er intimt og blir beskrevet som “å bo i en osteklokke“, men det plager ikke jentene.
- Den første tiden var vi mye mer sjenerte, og det var litt merkelig å bo så tett på hverandre, men nå har vi blitt vant til det, forteller de tre jentene. Det første halvåret på skolen fikk alle de norske jentene dele rom med danske jenter slik at de kom seg mer inn i miljøet, men etter jul åpnet ledelsen for at jentene selv fikk velge hvem de ville dele rom med. De tre norske jentene har flyttet inn på samme rom.
- Du er aldri ensom her. Når jeg var hjemme til jul følte jeg meg sååå alene. Jeg la meg om kvelden men hadde ingen å snakke med opplevelsene mine om, ler Therese. De er alle enige om at det går helt fint å dele rom med flere andre. Hvis en av dem trenger litt ro og fred putter de bare ørepropper med musikk i ørene.
På spørsmål om det noen ganger hender at de savner Norge kommer svaret fort fra Johanne.
- Nei, jeg savner ikke hjemme. Jeg får tilsendt norsk sjokolade, smiler hun, og forteller at hun med det får dekket det norske savnet. Vi gjetter på at noen telefonsamtaler hjem også er en god ting i ny og ne.
Individualister
Rektor på skolen, Betina Møgeltoft ser spesielt på ridejentene at mange av dem er vant til å kjøre sitt eget løp. De ser mange individualister til å begynne med, men fokuset på fellesskap står høyt og elevene lærer fort hvor viktig det er å ta vare på og ta hensyn til hverandre. I tillegg gir fellesskapet mange positive erfaringer.
- De møter folk de aldri ville møtt ellers, sier Betina mens jentene forteller om mange morsomme sosiale aktiviteter, som en noe utradisjonell firkamp.
- Til helga så kan man melde seg på firkamp som består av kakespising, sumobryting, fifa og DDR (dance, dance revolution), forteller jentene leende. Det er lite som tyder på at jentene holder seg for seg selv. De spiser sammen, går til rommet sammen, kjører til stallen sammen og går ut om kveldene sammen. Samholdet er merkbart.
Gir mer enn folkehøyskole
Utdannelsesforløpet de tre jentene tar, krever en del jobbing i form av at de skal levere tre oppgaver, hvorav en hovedoppgave i løpet av semesteret. Dette kan kanskje virke som kjedelig ekstraarbeid når man egentlig tar et år for å ha det gøy, men jentene har ingen ting i mot dette.
- Vi sitter igjen med mer for pengene enn hva man gjør på en folkehøyskole, fordi her får vi et papir på at vi har tatt en utdannelse, sier Johanne og blir understøttet av venninnene.
- Det er mye friere her enn hva det var på videregående. Man gjør selvsagt lurt i å følge litt med i undervisningen, men det er mye lettere å følge med her, sier Therese, og Vibeke legger til at siden de har valgt studieretningen selv, så er det ekstra spennende å lære. Det er noe de ønsker selv og som de kan bruke i etterkant, så motivasjonen er på topp, til tross for at de har bøker som må leses igjennom og oppgaver som skal leveres.
Utdanner seg selv og hesten
Alle elevene på skolen skal ha med seg egen hest. Rideundervisning får elevene tre dager i uken, men de har anledning til å trene ekstra i tillegg til det, noe også linjeleder Ann Mertz oppfordrer til.
- Vi oppfordrer dem gjerne til å trene med hverandre, både så de får ridd mer for instruksjon, og samtidig så de blir tryggere på seg selv som instruktører, forklarer læreren.
Når det kommer til nivået på hesten så er jentene enige om at det lønner seg å ha en hest som kan litt fra før dersom man ønsker å få mest mulig utbytte av utdannelsen.
- Det er nok best å ha en godt grunnridd hest, sier Johanne og tenker med det en hest som ligger på rundt lett A nivå i dressur og én meter sprang. Therese er enig og legger til at siden deres mål er å reise derifra som trenere, så bør de selv ha kjent på hvordan det er å ri på det nivået de underviser.
- Når man har tilgang på så gode trenere, så er det ikke kjekt når hestematerialet begrenser uviklingen, så det er nok lurt å ha hest som man kan komme et stykke med, sier jentene, som samtidig også mener det er mulig å komme med en grønn hest. Hjelp vil man få uansett. De eneste to rasene lærer Ann ikke anbefaler at man tar med seg er islandshest og travere, da høyskolen baserer seg på sprang og dressur.
All inclusive
På høyskolen er livet relativt enkelt, da elevene får servert alle måltider og trenger ikke tenke på matlaging. Noe klaging på maten er det ikke, og med kjøkkentjeneste omtrent én dag annenhver måned så har jentene det veldig greit.
- Hvis jeg kunne hatt det slik at jeg vasket opp en gang annenhver måned hjemme og resten av tiden hadde rene fat, så hadde jeg vært veldig fornøyd, stråler Johanne som kjører kopper og kar igjennom vaskemaskinen. Hele oppvasken for alle de hundretalls elevene er unnagjort på underkant av en time.
- Vi må dusje oss selv, og vaske klær selv. Det er i grunnen det eneste vi må gjøre, konkluderer Therese med, og er i grunnen ganske fornøyd med det.
Sportshøyskole
Elevene lærer blant annet mye om fysikk og hvordan man som rytter skal holde seg i fysisk form. Dette er ikke bare teoretisk, men også praktisk. En gang i uken har de noe som kalles “riders fitness” hvor de trener forskjellige øvelser, både kondisjon, styrke, balanse og utholdenhet, samt mer spesifikke øvelser som går direkte på rytteren.
- Det er ganske intenst å være her. Det gjelder å være motivert og bevisst at man er på et treningsakademi. Du må være litt sporty innstilt, konkluderer Johanne mens Therese og Vibeke nikker bekreftende.
Ville gjort det igjen
Men til tross for at de bor tett, oppgaveskriving, treninger og arbeid er ikke jentene i tvil. Dette er et år de er veldig glade for å ha blitt med på, og de hadde lett gjort det igjen.
- Det er fint å være her, konkluderer de.
Også rektor Betina og linjelærer Ann forteller at elevene ofte trives, kanskje til og med litt for godt.
- Vi bør vel kanskje ikke si dette, men det er ikke alle som reiser tilbake igjen fra Danmark, det er noen som blir, sier de med et smil og tenker med det på at noen av elevene velger å ta både ett og to år til på skolen innen andre retninger, som for eksempel en utdannelse innen fitness, som de da tenker å kombinere med rideutdannelsen. Therese er inne på denne tanken.
- Jeg ønsker å bygge videre og gå fitness neste år. Med det grunnlaget kan jeg tilby å være en personlig trener hvor jeg kan formidle hvor viktig det er at også rytteren jobber for å holde seg i form, tenker Therese.
Andre elever reiser ikke hjem av andre grunner. Jentene på ridelinja røper til oss at bortsett fra hester så finnes en annen utbredt rase på sportshøyskolen, nemlig turtelduer. Det blir fort litt fnising og unnvikende blikk når vi kommer inn på det temaet, men de innrømmer at det er en mulighet for at de kanskje, muligens interesserer seg for litt andre ting enn hest også. Kanskje!
Så konklusjonen? Livet som hestejente på Ålborg sportshøyskole i Danmark er upåklagelig. Og kan det anbefales? Vi spør jentene og svaret kommer unisont:
- Ja!
For mer informasjon om sportshøyskolen, ta en titt på deres hjemmeside.
