Rustet til kamp

10. mai 2012, 14:09

Følg Hest.no:

Med polstring over nesa og et solid visir som beskytter øynene er politihestene klare til å møte hissige demonstranter. De skal imidlertid ikke lenger brukes i første linje ved konfrontasjoner, nå har kjøretøyene overtatt den jobben.

Plassen utenfor hangar 4 på Fornebu myldrer av politifolk - med og uten store, hvite hjelmer. Noe skriker og hoier, legger hverandre i bakken og sleper ofrene inn i en av de åtte politibilene som står oppstilt. De varmer opp til den årlige demonstrasjonsøvelsen for Oslo-politiet. I løpet av en uke skal alle operative tjenestemenn ha vært innom øvelsen som arrangeres en gang i året på den nedlagte flyplassen. Politihestene er intet unntak, men nytt av året er at strategien skal legges helt om. Tiden da politihestene var de store heltene som dundret mot iltre demonstranter for å spre dem er nå forbi.

Tar modellen fra Danmark
Konseptet som startet i Danmark har nå spredd seg til hele Skandinavia. Denne våren skal den nye modellen også øves inn av det norske politiet, og i korte trekk går den ut på å møte demontranter med pansrede kjøretøy i første rekke istedenfor hester. Dessuten vil sivilt kledde politifolk blande seg inn i menneskemengden slik at de kan pågripe voldelige demonstranter.
- Meningen er at hestene nå skal gå over til å være en støttefunksjon, hvor vi for eksempel kan sperre av gater og søke etter folk som flykter inn i parker og andre steder bilene ikke kommer til. På denne måten skåner vi både mannskap og dyr på en bedre måte, sier ryttersjef Drude Fogh.

Godt utstyrt
Syv av ryttere i stallen ved Akershus festning er travelt opptatt med å finne frem demonstrasjonsutstyret til både seg selv og hesten. Det er en stund siden det har vært i bruk. Store bager lempes inn bak i en politibil, men noe av utstyret har rytterne allerede tatt på seg.
- Vi bruker mye av det samme utstyret som fotfolket i politiet bruker, problemet er at det nye utstyret ikke er produsert med tanke på ridning. Derfor er det litt opp til hver enkelt rytter om de velger å bruke ny eller gammel modell, sier Stig.
Felles for rytterne er at i tillegg til beskyttelsesvest, har de beskyttere som dekker skuldrene, albuene og utsiden av beina. I tillegg til ridehjelmen har de også en tykk, hvit hjelm med visir og nakkebeskytter. Denne henger i en pose foran salen, og en stor kølle på andre side sørger for at det blir likevekt.

Metalltråd i tøylene
En etter en spretter hestene ferdig påsalet inn i lastebilen som tilhører rytterkorpset. Etter en kort kjøretur ut til Fornebu stilles hestene på rekke ute på den store plassen der øvelsen skal foregå, og spesialutstyret monteres. Hadde det vært en ordentlig demonstrasjon ville også tøylene blitt byttet ut.
- Vanligvis bruker vi tøyler med en innvevd metalltråd i demonstrasjoner, i tilfelle noen prøver å kutte tøylene, sier Stig og fester en lang og smal pute som dekker Modes panne og neserygg. Til slutt setter han på et visir som skal beskytte hestens øyne.

Ingen enkel bestigning!
- Den lille grusplassen der borte skal forestille en park, sier Terje Hovdal som er Pb3 (spesialmedarbeider) og rytterkorpsets ansvarlige representant under øvelsen.
- Der er det et hull i gjerdet, og noen personer fra demonstrasjonstoget kommer til å prøve å komme seg ut der. Deres oppgave er å stoppe dem, så dere må se an situasjonen litt. Muligens kan dere stoppe dem ved å holde dere på linje, eller dere kan spre dere litt mer dersom noe klarer å bryte seg gjennom. Er alle klare?
- Er det lov å stå på noe? Spør Julie.
De fleste rytterne sitter allerede klare i salen, men med fullt verneutstyr er det ikke spesielt lett å bestige en hest på 178 centimeter. Julie er imidlertid ikke den eneste. Etter flere forsøk som bare ender halvveis opp på hesten, tar Roy med seg sin brune ganger bort til lasterampen på hestebilen.
- Jeg har så mye utstyr at kroppen er helt stiv! Utbryter han og klatrer opp på hesten.

Stort demonstrasjonstog
- To i rekker, marsj! Roper Tove.
Hun har kommandoen blant rytterne, og er den som bestemmer hvilke formasjoner de skal bruke. De skifter mellom å ri på i par etter hverandre, og på én linje. På andre siden av plassen begynner en stor pulje med politifolk å bevege seg mot startpunktet for demonstrasjonstoget. Samtlige av de rundt 70 demonstrantene er uniformerte politifolk, og noen av dem bærer gule vester. De gulkledde skal visst være ekstra hissige demonstranter. Bak følger åtte fullastede, pansrede politibiler med tjenestefolkene som skal holde demonstrantene under kontroll. Så starter toget å bevege seg oppover "gaten", som består av metallgrinder og plastikkbånd. I enden ligger målet som skal beskyttes av politiet nesten for enhver pris.

Blokkert av politihestene
Det begynner fredelig, som de fleste demonstrasjonstog gjør. Gruppen av mennesker tusler rolig oppover "gaten", mens fire politibiler med et skjold av politibetjenter følger like bak. Men halvveis på ruta stiger aggresjonen. Tomme brusflasker hagler gjennom lufta mot politibilene, og en gruppe med gule vester forsøker å stikke ut gjennom hullet i gjerdet slik at de kommer seg ut i "parken". De kommer ikke langt.

- Trekk dere tilbake! Tilbake!
De myndige ropene fra rytterne blander seg med lyden av hestehøver som knaser i grusen. På en linje kommer syv ekvipasjer med pisken hevet mot demonstrantene, og hendelsen er nesten over før den har startet. Demonstrantene rygger raskt tilbake til "hovedgaten", og hestene stiller opp på en linje som blokkerer hele åpningen.

Ingen slipper unna
Så starter pågripelsene. Sivilt kledde politimenn har blandet seg inn blant demonstrantene, og sørger for at de som kastet flaskene er de som faktisk blir pågrepet. I tillegg rykker det frem en gruppe uniformerte politifolk fra politibilene og hjelper dem med arbeidet. I enden av gaten har to biler kjørt frem og laget sperringer. Demonstrantene har nå ingen fluktmuligheter, og skulle de komme forbi sperringen som hindrer dem fra å nå beskyttelsesmålet venter tre hissige hunder på dem. Tre personer med overdimensjonerte, polstrede armer provoserer imidlertid hundeførerne helt til de hundene går til angrep. Alle med gule vester stables på en lang rekke. Ingen når frem til beskyttelsesmålet.

Effektiv metode
Samme øvelse kjøres gjennom en gang til. Rytterne får beskjed om å la demonstrantene slippe litt lenger ut i "parken" før de jages tilbake. Denne gangen sprer rytterne seg mer, og bruker et mindre tempo. Men til tross for at de slipper demonstrantene lenger ut, er demonstrantene likevel tilbake i "gaten" bare sekunder etter at hestene har rykket mot dem. Det er ingen tvil om at metoden er svært effektiv.

Ikke like mye action som tidligere
Så er det på tide å pakke sammen. Rytterne er lei av å være på øvelse, og hestene ser frem til å komme hjem. Det ble litt lite å gjøre på denne øvelsen i forhold til metoden de har brukt i alle år. Dagens høyeste tempo ble samlet trav.
- Tidligere har vi galoppert på linje med piskene heva mens vi roper til demonstrantene. Denne gangen ble vi holdt litt mer i bakgrunnen, og utfordringen ble ikke like stor som før, kommenterte en av rytterne etter at de var ferdige.
Men selv om hestens sentrale rolle i demonstrasjoner nå er borte, er det ingen fare for at avdelingen kommer til å forsvinne.
- Heldigvis består ikke rytterkorpset bare for demonstrasjonenes del, vi gjør en stor jobb ute i gatene under de daglige patruljene også. Synlighet, trygghet og tilgjengelighet er våre prioriteringsområder, avslutter ryttersjef Fogh.