Innendørs avveksling

10. mai 2012, 14:10

Følg Hest.no:

Flere dager i uka trenes politihestene i ridehus, det ris både dressur og sprang slik at hestene skal få litt avveksling fra Oslos gater.

- Stolsits er drepen for hestene, man sitter tross alt på motoren. Ofte rir disse rytterne mye på egenhånd, og da er det lett å legge seg til uvaner, sier stallmester Roy Syvertsen. I dag skal politirytterne drilles i sitstrening.

I klassiske omgivelser

Ridehuset på Akershus festning skiller seg noe ut fra de vanlige bølgeblikk-ridehusene man ellers finner rundt i Norges land. Til tross for at ridebanen bare er 20x40 meter, er det stil over hallen. En tribune på den ene kortsiden gjør at nysgjerrige tilskuere kan få et innblikk i hvordan politihestene trenes, stort sett er det åpent for publikum. Fem ryttere traver og galopperer rundt i ridehuset på egenhånd. Et lite speil på den ene langsiden gir rytterne muligheten til å se seg selv mens de rir. Det er godt og varmt inne i ridehuset når Roy kommer inn.
- Kan du slukke fyren? Ellers tror jeg det blir badstue her, sier rytteren Stig. Roy gjør som han sier.

Lik lengde er viktig
Roy begynner med å få rytterne til å sjekke at stigbøylene er like lange, en viktig forutsetning for at rytteren skal kunne sitte i balanse over hesten. Flere begynner å stille på reimene, før de skritter ut på sporet.
- Tenk på det hver gang dere rir. Må dere bruke tøylene eller knærne til å støtte dere på? Det skal man i så fall aldri gjøre, sier han.
Roy ber rytterne om å trave, og kommenterer at samtlige ryttere må tilbake med sjenklene slik at de ikke får stolsits.

Spreke hester
Etter en stund tar de opp stigbøylereimene fire hakk. Det er på tide å stå i lett sete. Hestene merker fort at vekten er borte fra ryggen, spesielt når de skal galoppere. Hesten til Stig tar litt av, og løper elegant forbi de andre hestene.
- Proooo, proooo, Stig! Roper Roy, et øyeblikk kan det se ut til at dette kan gå veldig galt. Men heldigvis roer hesten seg ned etter et par runder, og alle seks rytterne galopperer rolig rundt på sporet. Uttrykket til et par av dem viser at de begynner å merke at lårmusklene blir brukt på en litt annen måte i dag. De avslutter timen med å ri uten stigbøyler mens de konsentrerer seg om å sitte rett over hesten. Roy er fornøyd, nå er det lite stolsits å spore.
- Dette må dere repetere hele tiden, sitskorrigering er noe man må holde på med hele livet, sier Roy.

Ikke stol på en presenning!
Men aldri en ridetime uten litt action. I dag er det den ferskeste rytteren i troppen, Roy som ufrivillig sørger for at flere trekker på smilebåndet. Med stive lårmuskler skritter rytterne hestene av. Roy stopper hesten sin Trym og strekker seg opp mot en presenning som henger ned fra taket. Da eksploderer det. Trym eksploderer. Han hopper av gårde mens han blåser i nesa, rytteren henger litt igjen i luften før han som en strikk blir dratt med hesten. Plutselig vender Trym brått inn mot midten av banen for å unngå å kræsje med en annen hest, noe som fører til at rytteren ikke lenger henger bakpå. Han klamrer seg rundt halsen til det store dyret. Med et par dansende steg sidelengs kvitter Trym seg med den ekstra byrden på nakken.
- Dump.
Der ligger Roy i bakken. Trym presser ut et par fornøyde prust.

Lang og smertefull vei for å bli en god rytter
- Hvorfor gjorde du det, Roy? Spør en av de andre rytterne.
- Du vet jo at Trym ikke er helt trygg på presenninger!
Litt forslått reiser Roy seg og krabber opp på hesteryggen igjen, det ser ut til å ha gått bra med både hest og rytter.
- Jeg kommer nok til å kjenne det i morgen, men jeg har jo ennå ikke kommet til fall nummer 100, smiler Roy.
I det minste er han et steg videre til å bli en god rytter!

Dressurtrening med en veteran
Dagen etter er det dressurtrening med Eddie Bull, som etter å ha vært aktiv sprang- og feltrittrytter fra midten av femtitallet til midten av syttitallet nå har brukt mye av sin tid til å undervise andre ryttere. Blant annet drev han Nordhaug Ridesenter i Bærum i 25 år. Ettersom flere av rytterne er syke, er et par av stalljentene med på timene.
- På med høyre sjenkel. Du kan ikke bare sitte der og bli fraktet rundt. Bra! Det skjer ikke så mye før vi ber dem om det.
Rytterne fortsetter med å ri volter, vendinger og overganger fra trav til skritt.
- Ja! Endelig, der begynner han å komme gjennom med ryggen, sier han til en av elevene.
De avslutter timen med å ri sjenkelvikninger i skritt og trav.

Korrigering av en med erfaring
På andre timen bestemmer Eddie seg for å ri litt selv også. Han tar med seg en hest og to elever.

- Egentlig har jeg vært ute av ridning i 5-6 år nå. Men denne hesten har ikke vært helt frisk den siste tiden og begynner først å komme i gang nå. Derfor trenger han en del korrigering av en som har litt mer erfaring enn de andre rytterne her, forklarer Bull.
Til tross for at politirytterne mestrer hestene i opptøyer etter et snaut år på hesteryggen, vil ikke det si at de finjusterte dressurferdighetene kommer like fort. Selv for hobbyryttere kan det ta flere tiår før de mestrer sporten på et høyt nivå.
- Her trener jeg både hest og rytter. Det merkes at mange av dem begynte å ri først som voksne, ridningen faller mer naturlig når man er ung. Og det at rytterne ikke har så mye rideerfaring preger hestene. Derfor sitter jeg litt på dem av og til slik at jeg er sikker på at hestene får de riktige signalene, sier han.

Fokuserer på grunnridningen
Eddie Bull begynte å undervise politihestene i 1989, og etter en pause mellom 1994 og 2003 er han tilbake i ridehuset på Akershus Festning tre dager i uken, mandag, tirsdag og fredag. Siden hestene må kunne brukes til svært allsidige formål, fokuserer han mest på selve grunnridningen.
- Uansett hvilken gren du rir, er grunnridningen den samme. Disse hestene skal vare lenge og utføre arbeidsoppgaver som krever at de både er lydige, modige og ridbare.

Må bære seg riktig
Politihestene går gjerne flere timer i strekk på asfalt med rytter på ryggen når de er ute på patrulje. For at de skal kunne brukes i tjeneste til de er godt over 20 år, er det nødvendig at hesten bærer seg riktig for å unngå for stor slitasje på bein og rygg. Målet er at alle hestene minimum skal ligge på et Lett A-nivå.
- Ettersom dette ikke primært er konkurransehester, fokuserer vi mye på balanse slik at de fungerer på best mulig måte i operativ tjeneste. Hestene må lære å gjenvinne balansen med rytter på ryggen, og få tyngden på bakparten, avslutter Bull.